Hvem hadde trodd at for 19 år siden da jeg var ferdig med en bachelor i pedagogikk, at jeg i år skulle starte med å studere på nytt igjen, og til og med et nytt emne? Denne gangen ble det som kjent filmstudier. Per dags dato er det litt vanskelig å si hvordan det vil gå, men det er verdt et forsøk. Den som lever, får se. Veien blir til mens man går.
Pedagogikkstudiene i 2006.Filmstudiene 2026.
Jeg har sett den svenske filmen Låt den rätte komma in og den amerikanske versjonen av samme film Let me in. Begge filmene går innunder sjangeren skrekk – en filmkategori jeg sjelden har brukt tid på. Nå som jeg har valgt å gå inn for å studere film er det bare å svelge en kamel eller to.
God helg.
Lovise 63, eller Maiken om du vil
Dear Reader,
Who would have thought, 19 years ago, when I completed my bachelor’s degree in education, that I would be starting my studies all over again this year, and in an entirely new subject, too? As you may know, I have chosen to study film this time. At the moment, it is a little difficult to say how things will turn out, but it is worth a try. Only time will tell. The journey unfolds as you go along.
The studies in 2006The studies in 2026.
I have watched the Swedish film Let the Right One In (Låt den rätte komma in) and its American version, Let Me In. Both films belong to the horror genre, a category of film I have rarely spent much time on. Now that I have decided to commit to studying film, I guess I will just have to bite the bullet and get out of my comfort zone.
Det er en overgang å begynne å studere igjen – og har jeg først startet er det bare å fortsette. Jeg har en del praktiske og motoriske utfordringer i forbindelse med studiet. Blant annet lese- og skrivevansker. Da jeg leste at et av kriteriene var kunnskap om audiovisuelle konvensjoner, tenkte jeg at jeg burde nok forklare fagansvarlig litt om mine synsmessige utordringer i tillegg til de fysiske utordringene.
Audiovisuelle konvensjoner er uskrevne regler, vaner og tradisjoner for hvordan lyd og bilde settes sammen for å skape mening, styre publikums følelser og fortelle en historie.
Hørselen min er det ingen problemer med, men er veldig glad for at det fins verktøy som kan fortelle meg hva som er i bildet.
På forrige forelesning var James Camerons Oscarvinnende Titanic fra 1997 med Kate Winslet og Leonardo DiCaprio på pensum. Da satt jeg med headsett på PC, ettersom filmen vi skulle gå igjennom har synstolkning inne på Disney+. Dette kunne jeg da bruke til å følge med på underveis. Bildet under viser hvordan dette fungerer.
Inne på tannhjulet får man opp innstillinger for lyd og teksting. Under lydalterantiver kan man velge «English [Audio Description]» for å få en stemme til å beskrive hva som er i bildet. For eksempel beskrives ansiktuttrykk, og andre detaljer.
I den velkjente scenen på bildet er dette noen av synstolkningene som et eksempel:
«They both step on to the lowest run of the railing» «Standing behind her, Jack lifts Rose’s hands up from the railing and holds her arms up like wings. Wind blows her shawl back from her outstretched arms.»
Rett etter filmen fant jeg en dokumentar, Waking the Titanic, der etterkommere av passasjerer ble intervjuet og deres historier om dramatikken ble fortalt. Der var det dessverre ikke synstolkning, men intervjuene var gode og lette å følge med på.
Liten anbefaling fra meg om hvordan man kan få med seg mye mer av filmer om man har nedsatt syn av en eller annen årsak!
– Lovise63, eller Maiken om du vil
English
Good afternoon, dear reader.
It is quite an adjustment to start studying again — and once I have started, I might as well keep going. I have a number of practical challenges connected to my studies, including reading and writing difficulties. When I read that one of the criteria was knowledge of audiovisual conventions, I thought I should probably explain to the professor about my visual challenges, in addition to my physical challenges.
Audiovisual conventions are unwritten rules, habits, and traditions for how sound and images are put together to create meaning, guide the audience’s emotions, and tell a story.
I have no problems with my hearing, but I am very grateful that there are tools that can tell me what is happening in an image.
In the previous lecture, James Cameron’s Oscar-winning Titanic from 1997, starring Kate Winslet and Leonardo DiCaprio, was on the syllabus. I sat with headphones on at my computer, since the film we were going to go through has audio description available on Disney+. I was therefore able to use this to follow along. The image below shows how it works.
In the settings menu, you can access options for audio and subtitles. Under the audio options, you can select “English [Audio Description]” to have a voice describe what is happening on screen. For example, it describes facial expressions and other details.
In the well-known scene shown in the image, these are a couple of examples of the audio descriptions:
“They both step on to the lowest run of the railing.”
“Standing behind her, Jack lifts Rose’s hands up from the railing and holds her arms up like wings. Wind blows her shawl back from her outstretched arms.”
Right after the film, I found a documentary called Waking the Titanic, in which descendants of passengers were interviewed and their stories about the tragedy were told. Unfortunately, there was no audio description available, but the interviews were good and easy to follow.
Just a little recommendation from me on how you can get much more out of films if you have reduced vision for one reason or another!
-Lovise 63, or Maiken if you want
Text translated to English by ChatGPT
PS: Fikk nettopp beskjed fra faglærer om at synet ikke hadde så mye å si for resulatet😮💨 // Just got word from the teacher that vision didn’t have much to do with the result😮💨
Kjære leser. Nå i høst skal jeg ta et lite emne i filmvitenskap ved NTNU. Med hjelp av ny teknologi skal jeg nok få det til. Jeg har fått tilsendt litt fagstoff i forkant. Det leser og jobber jeg med. Det skal innrømmes, at jeg flere ganger i denne perioden har jeg ønsket pc og elektronikk langt av sted når alt henger seg opp og ikke vil virke 😊 I går gikk det greit å lese på pc og teknologen spilte på lag. I dag skal jeg lese litt mer og håper at det går like bra.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
English version:
The Mature Student.
Dear reader, this autumn I am going to take a short course in film studies at NTNU. With the help of new technology, I am sure I will manage it. I was sent some course material in advance, which I am reading and working through. I must admit that several times during this period, I have felt like sending the computer and all the electronics flying whenever everything freezes and refuses to work 😊Reading on the computer yesterday went smoothly, and the technology was on my side. Today I’m going to read a little more. Hopefully, it will go easily this time too.
Jeg har lenge prøvd å dyrke poteter i blomsterpotter på balkongen. Etter hvert kom det noen små poteter som kunne brukes i matlaging. På bildene ser dere hele prosessen: fra jeg tok potetene opp av potten, til jeg kokte dem og lagde potetsalat. Den serverte jeg som tilbehør til tre ulike middagsretter.
Selv om du bor i en blokk og har liten plass, er det mulig å tenke selvberging. Det var gøy å prøve, selv om det tok lang tid og jeg ikke visste om det ville bli noe resultat. Bildene viser at det er mulig å dyrke poteter fra restene av en dårlig potet.
Dette forsøket vil jeg gjerne gjenta flere ganger.
God helg, alle sammen!
Lovise 63, eller Maiken om du vil.
Selvdyrkede poteter i en blomsterpotte på balkongen // Home grown potatoes in a flower pot on the balcony.Etter lang tids venting kom potetene After a long wait the potetoes were donePoteter PotatoesPotetsalat Potato saladPølser med potetsalat og grønnsaker Sausage with potato salad and vegetablesKjøtt med potetsalat og grønnsaker Meat with potato salad and vegetablesOg her er nye poteter allerede satt! // And here are the new potatoes already planted!
I have been trying to grow potatoes in flower pots on my balcony for quite a long time. Eventually, a few small potatoes grew that could be used for cooking. In the photos, you can see the entire process, from harvesting the potatoes from the pot to boiling them and making potato salad. I served the potato salad as a side dish with three different dinner meals.
Even if you live in an apartment building and have limited space, it is possible to think about self-sufficiency. It was fun to try, even though it took a long time and I had no idea whether it would produce any results. The photos show that it is possible to grow potatoes from the remains of a poor-quality potato.
This is an experiment I would love to repeat several times.
I sommer var jeg en tur nordpå. Ettersom svømmehallen ikke var åpen, fant jeg meg et ubemannet treningssenter i Mo i Rana, som hadde en ribbevegg som kunne benyttes. Med bruk av disse ribbene ble det mulig å reise seg fra Permobilen med egen kraft. Her ser dere resultatet.
Fortsatt god sommer.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
Training.
This summer I went on a trip up north. Since the swimming pool was not open, I found an unmanned fitness center in Mo I Rana, which had a ribbed wall that I could use. Using the ribbed wall made it possible to lift myself up from the Permobil with my own strength. Above you can see the result.
Jeg har lenge vært plaget med rester fra en visdomstann. I dag kom jeg meg endelig til tannlegen, og fikk fjernet en rot som hang igjen. Nedenfor ser dere en lite flatterende prosess rundt dette. Men, men, nå er det gjort. I kveld sitter jeg dermed med ullteppe rundt meg, og prøver å holde varmen. Å trekke en tann er ingen spøk! I morgen kommer atter en dag som jeg håper blir bedre. Nå venter en kaffekopp, og kanskje en film, rett etter at jeg har kladdet videre på en søknad om rehabilitering. Stakkars meg 😉
Del av visdomstanna // Part of the wisdom tooth. Foto: Assistent.
Meg i tannlegestolen // Me in the dentist chair. Foto: Assistent.
Meg pakket inn i ulltepper // Me wrapped in wool blankets. Foto: Assistent.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
Funfact on a Wednesday
Dear reader and Facebook friend.
For a long time now, I have struggled with an old wisdom tooth. And today I finally went to the dentist, and removed the last part of this tooth. On the picture you see a situation I don’t like to show to everyone. But, now it’s done! Right now I’m sitting with a wool blanket around me, because I’m freezing. To remove a tooth is no joke! I hope the day tomorrow is getting much better than this day. The rest of the evening I’m going to drink coffee, maybe watch a movie and write on an application for rehabilitation. Poor me 😉
Dette innlegget ble skrevet på fredag, men ble ikke lagt ut før i dag, mandag. Derfor omtales det som nå har blitt gjort som noe jeg kommer til å gjøre.
Hei, kjære leser og Facebook-venn.
Nå er det fredag, og om noen timer kan vi kalle det en helg i november. Det er faktisk ikke lenge til advent og jul. I helgen starter jeg mine pre-forberedelser til kommende jule- og nyttårsdager. Det er store og små forberedelser som må til. Da starter jeg med å rydde i bilder fra hele året. Det er greit å ha orden i de av mange grunner. For min del er det snart tid for julebrev. Da liker jeg å sortere bilder, sette dato på dem, og evt. ta med en liten filmsnutt og/eller sang som har betydning for teksten i brevet. Dessuten synes jeg det er viktig å skrive hvem som har tatt bilde, eller om det er privat. Noe jeg også passer på er å spørre de som er på bildet om jeg kan ta det med i brevet. Riktignok er brevet privat, men jeg sender det til familie, slekt, venner og bekjente. Det vil si at dere er en ganske stor flokk, som jeg har kontakt med fra tid til annen. Mange av dere kjenner ikke hverandre, derfor er det viktig å ta hensyn til alle. Av den grunn starter jeg med å sortere bilder og skrive disposisjon til julebrevet mitt hvert år. Det er litt av en jobb, men også litt av en terapi.
På den eksterne harddisken ligger de fleste bildene jeg må sortere og se gjennom blant annet for julebrevet 🙂 / Most pictures that I have to organize and look through for the Christmas letter are stored on the external hard drive 🙂 (Foto: Assistent Ingrid Elisabeth)
Mange dager føler jeg at det jeg gjør ikke har noen betydning. Mye av det jeg har gjort i år og kommer til å gjøre neste år er forberedelser til mål jeg vil nå i 2020 og 2021. Mye av det dere ikke ser og ikke fatter hvorfor jeg gjør, vil dere forstå etter hvert som tiden og årene går. Jeg sier som Egon i Olsenbanden: «Jeg har en plan». Når jeg noen dager føler at prosessene mine går litt tregt er det greit å skrive en årskavalkade som julebrevet tross alt er. Da ser jeg litt av det jeg har fått til i løpet av et år. Alt står ikke i julebrevet, for noe er mitt og bare mitt. Det å skrive en årskavalkade kan være et tips til alle, rett og slett bare for dere selv og ikke nødvendigvis for et julebrev om dere ikke ønsker det.
For deg som synes at tiden før jul blir knapp, kan jeg av erfaring si at det kan være lurt å sende en julehilsen til flere på e-post. Så kan du heller bruke tid og krefter på å skrive for hånd til de som ikke har tilgang på mail. Men selvfølgelig, om du ønsker å bruke tid på håndskrevne julebrev og kort, er det opp til deg. Det må hver og en bestemme selv.
Mens jeg taster i vei, lytter jeg til podcasten ”Pengesnakk”. Den anbefaler jeg flere å lytte til!
Ha en riktig god helg alle sammen.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
Thoughts around a Christmas letter
This post was written on Friday, but not posted on the blog before today, Monday. Things I had to then have now been done.
Dear reader and Facebook friend.
Today is Friday, and in a few hours, we can talk about a week end in November. Advent and Christmas aren’t too far away now. This week end, I’ll be making my prepreparations for the approaching Christmas and New Year’s days. Big and small preparations are in order. I’ll begin by sorting all of this year’s pictures. It’s convenient to keep them organized out of several reasons. For my part, it’ll be time to write the Christmas letter. I like to sort pictures then, date them, and eventually put in a small video or/and a song with a special meaning related to the content. I also find it important to write who took the picture, or if it’s from a private collection. I also make sure to ask the people on it for their permission to put it in the letter. Yes, the letter is private, but I send it to family, relatives, friends and acquaintances, which means that you are a rather large group with which I am in contact from time to time. Many of you don’t know eachother, and that makes it important to be considerate to everyone . Therefore, I start by sorting pictures and writing the Christmas letter draft every year. It’s a lot of work, but also good therapy (an external hard drive is a faithful friend during the process of writing the Christmas letter, you’ll find the picture of it in the Norwegian text above 🙂 ).
There are often days when I feel like what I do doesn’t make a difference. Many of the things that I did this year and will do next year are preparations for goals that I would like to reach in 2020 and 2021. You will come to understand much of what I do a lot better after a while, even if you can’t see or understand it right now. I’ll put it like Egon from Olsenbanden: “I have a plan” (unfortunately, there is no English version of the video clip). Some days, when I feel like the work towards my goals is going slow, I like writing a summary of the year, which the Christmas letter actually is. It gives me a better view of the things achieved. Not everything stands in the Christmas letter, because some things are for me and me alone. Writing a summary of the year is a good tip for everyone, maybe only for yourself and not for a Christmas letter if you don’t wish to write one.
To those of you finding yourselves short on time before Christmas, I can say out of experience that it might be a good idea to send a Christmas greeting to people per e-mail. Then you can rather use your time and energy to write letters by hand to those who don’t have access to e-posts. But of course, it’s up to you if you wish to spend time on handwritten Christmas letters and cards. Everyone must decide for themselves.
While writing this, I am listening to the podcast ”Pengesnakk”. I encourage you all to listen to it!
Her viser jeg resultatet av tilbehør til sorte tekstiler. Ulikt type tilbehør kan piffe opp og dempe ned virkningen av fargen sort. Det ble en kald fornøyelse! Høsten er definitivt her. Bildene ble tatt ute på verandaen ettersom lyset her er best.
Med skjerf // With scarf. Foto: Hanna
Med sølvkjede // With silver necklace. Foto: Hanna
Ringer, armbånd og neglelakk // Rings, bracelets and nail polish. Foto: Hanna
Ha en fortsatt riktig god søndag!
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
Let’s talk about clothes #3
Here I’ll show you the results of accessories to black clothes. Different type of accessories can lift up and dim the effect of the color black. It was a cold enjoyment! The autumn is definitely here. Because of the lighting the pictures was taken outside.
Tirsdag 15. oktober dro jeg på oppdrag for NTNU. Der var det noen førsteårsstudenter fra NTNU ergoterapistudiet, som holder til på Tungasletta 2, som skulle lære litt om meg og mitt.
Denne uken kom de hjem til meg for å se hvordan livet som voksen kvinne med cp i rullestol med et assistansebehov kan fungere. I den forbindelse ønsket de å få et lite innblikk i hvordan jeg bor og lever. Jeg la vekt på en personlig, men ikke for privat tilnærming. Jeg satte frem litt vann, kaffe, te og kjeks til de av dem som måtte ha lyst på noe å drikke og bite i. Dette gjør jeg ofte når jeg skal forberede besøk.
Foto: Ingrid assistent
Fra venstre: Annlaug Skarpeid, Jenny O.Perez, Susanne Hagen Seemann, Håkon Nøst Skauge og Beatrice Sletthagen Foto: Anna Bekken Snøan
For noen år siden gjorde jeg en rekke slike oppdrag. Etter hvert ble det utmattende å fortelle sin historie, og rippe opp i gamle ”sår”. Denne gangen hadde jeg litt faglig kunnskap som bakteppe. Det hjalp, og det føltes ikke utmattende. Studentene fikk stille spørsmål, som jeg forsøkte å svare på, og det var faktisk gøy å være informant igjen.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
English version:
Tuesday the15th of October I went on an assignment for NTNU. Some first-year students enrolled in the occupational therapy program (located at Tungasletta 2) wanted to learn more about me and my situation.
This week they visited me at home to see for themselves how the life of a grown woman with CP and following needs for assistance can function properly. Their main goal was to get a little insight in both how I live at home and how I live my life in general. My approach was to be personal but not to go into too much detail in what I consider to be private. I offered some water, coffee, tea and cookies in case anyone felt like something to drink or snack on. This is something I almost always do when I have visitors.
(See pictures above in the Norwegian version.)
Just a few years ago assignments like this was something I attended to on a regular basis. After a while it got quite exhausting repeating my “life’s story” and it became difficult to let go of the past. This time though I had a bit more academic knowledge under my belt. This has made a huge difference and it was not as exhausting this time around. The students got to ask me questions, which I tried my very best to answer as well as possible, and it was actually quite fun to function as an informant yet again.
Lovise 63, or Maiken – if you prefer.
(Translated by assistent Helén)
Jeg liker å gå i kjoler nå i voksen alder, først og fremst fordi det er stilig, det er noe jeg trives med, og fordi det er hyggelig å være velkledd. Den andre årsaken er at jeg under hele min barne- og ungdomstid ble fortalt at kjole ble for vanskelig å kle på meg. Noe som faktisk er helt feil. Det kan faktisk være lettere å kle på meg enn bukser og gensere av og til.
I tillegg har jeg til tider oppholdt meg på ulike totalinstitusjoner der det ble sagt at sminke ble for tidkrevende og derfor ikke var nødvendig å holde på med. Når jeg etter hvert fikk BPA (borgerstyrt personlig assistanse) ble derfor et av mine hovedfokus at både jeg selv og huset mitt skulle se bra ut!
Selvfølgelig kan enkelte plagg være vanskelig å få på. Da har det vært viktig for meg å finne klær i tekstiler som er tøyelige og myke, og som kan tøyes litt i. På grunn av min CP (Cerebral Parese), spastiske kropp og stive ledd er det for meg lurt å tenke på elastiske stoffer når jeg skal kle meg og se ”up to date” ut. I dette innlegget er basisplagget en sort kjole. På bildene ser dere meg i skinnjakke og dongerijakke, noe man skulle tro var ganske stivt å ha på seg. Men det er fordi skinnjakken ikke er laget i ekte skinn, men i viskose. Og dongerijakken er laget i bomull og elastan. Det vil si at det dessverre ikke er helt ekte stoff, men det er fordi de ekte stoffene ikke er tøyelige nok. Men hva kan jeg ellers gjøre?
Sort kan være en kjedelig og trist farge. Ofte forbundet med tristhet og sorg. Den lille sorte kan også være et bilde på eleganse. Ofte blir den lille sorte omtalt som noe vi kvinner, uansett alder, må ha i klesskapet. Den kan fremstilles både røff og elegant. Med smykker, skjerf og jakker. Selv trodde jeg lenge at jeg ikke kledde sort kjole. Nedenfor, og i denne teksten, ser du hvordan resultatet ble. Denne gangen ble selve kjolen hovedpoenget, men senere vil dere se meg i sort med ulike typer tilbehør. Jeg leter etter en varm, stilig og kort jakke som ikke er dunjakke, men rett og slett en byjakke. Denne skal være lett å ta på, men likevel være elegant. Er det noen der ute som kan gi meg noen tips? Jeg har som regel på meg cape, og det er helt greit, men jeg begynner å bli lei av det. Derfor hadde det vært fint å hatt et alternativ.
I love wearing dresses now as an adult, first and foremost because it makes you look sharp, because I enjoy it, and because it feels nice to be well dressed. Another reason for this is that I was always told that dresses were too hard to put on me during my childhood and adolescent years, which is absolutely not true. It can sometimes actually be easier to dress me in one rather than in trousers and pullovers.
I also spent some time in several total institutions, where it was said that make-up was too time-consuming and therefore unnecessary. Thus, looking good myself and having a nice apartment became one of my main points of focus when I gradually got user-controlled personal assistance.
Of course, some garments can be difficult to put on, which makes it important for me to find clothes made out of stretchy and soft materials that can be pulled on a little. Because of my cerebral palsy, spastic body and stiff joints, it’s a good idea to choose clothing made of elastic fabric when getting dressed every day and also when dressing up so I look “up to date”. In this blog post the “basic garment” I refer to is a black dress. In the pictures you see me wearing a leather jacket and a jean jacket, both of which one might think would be quite stiff and uncomfortable to wear. Luckily this is not the case at all because the leather jacket actually is made from viscose as a substitute for real leather. As for the jean jacket it is made out of a cotton and spandex material. Unfortunately that means both the jackets are not made out of “real” fabric, because the “real” fabrics would not be elastic enough for me to put on. But what else am I supposed to do?
Black might be perceived as a boring and depressing color, often associated with sorrow and sadness. Though, the “little black dress” can also be a symbol of elegance. The “little black dress” is often featured as something every woman, no matter the age group, must have in their closet. It’s a versatile garment, which can be styled both edgy and elegant. It all depends on the accessories chosen to style it with, such as jewelry, scarves and jackets. For a long time I was convinced that black dresses did not suit me. Above in the Norwegian text, you see the result. This time I let the black dress be the main attraction by itself, but for another occasion I’ll pair the black dress with different types of accessories. I’m currently searching for a warm, but still stylish, short jacket. I don’t want a down jacket but more of a “city” jacket. The jacket should be easy for me to put on, but it still has to be elegant. Maybe someone out there has got some tips for me on my jacket hunt? Usually I wear a knitted-, or wool poncho, which is completely fine but it would be nice to have another option to switch it up from time to time.
https://en.wikipedia.org/wiki/Wedding_dress
In between photo shoots and writing, the weekend was spent baking some sweet treats and making pizza from scratch. For the cooking we only used ingredients that were already in the fridge or the cupboards.
