Håper du har en god sommeruke. Her om dagen skulle jeg ut å kjøpe kaffemaskin med mine oppsparte midler fra jule- og bursdagsgaver nå i juni. Etter å ha sjekket på nett og funnet et merke som passet til mitt bruk (DeLonghi), men som jeg måtte ett stykke unna for å kjøpe, dro en assistent og jeg for å se om den likevel fantes på Elkjøp på Tiller. Når det viste seg at den ikke var å oppdrive der tok jeg en uventet beslutning. Med nytt BPA-vedtak og flere timer kjørte vi til Verdal hente bursdagsgaven min! De som kjenner meg vil sikkert ikke tro det, men det er faktisk sant. Jeg kan være impulsiv, bare jeg får tenkt meg om. Jeg hadde lagt den av på nett så den lå på Elkjøp Verdal og ventet på meg. Det ble mye latter på veien til og fra på kjøreturen, men maskin kom i hus. Ettersom den var etterlengtet og meget mye omtalt var det flott å få den på plass. Takk til alle bidragsytere for en fin gave. I tillegg ble det også mulig å få kjøpt noen kopper fra Le Creuset.
Her kommer noen bilder av kaffemaskinen og noen andre gaver jeg fikk i anledning bursdagen min, og en liten videosnutt.
De Longhi kaffemaskin
Le Creuset kopper
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg sov ekstra godt i nytt sengetøy jeg fikk i gave.
Takk alle sammen.
Lovise 63 eller Maiken om du vil
Thank you for my birthday present 2019!
Hope you’re having a great summer week. The other day I was heading out to buy a new coffee machine with money I had saved from my birthday presents and Christmas gifts. After doing some research online I found a coffee machine that suited my needs, and went out with an assistant to see if they had it in stock at Elkjøp Tiller. When we got there, it turned out they did not have it in the store, and so I made an unexpected decision. With more assistant hours (BPA) we drove all the way to Verdal (one and a half hour) to get my birthday present! Those of you that know me probably won’t believe it, but it’s true. If I can think things through beforehand, I can be impulsive too. The coffee machine was held aside for me until we got to Verdal. There was a lot of laughter on the drive there. After thinking and talking about this coffee machine for so long, I was very excited to finally install it in my kitchen. Thank you to everyone who contributed to a great birthday present! I was also able to get some cups from Le Creuset.
Here are some pictures of the coffee machine and some other presents I got for my birthday (see Norwegian version for pictures).
I slept well in the new bed sheets I received for my birthday.
I dag la jeg og en assistent inn det siste støtet på mine grønne permer med brev og kort fra min barne- og ungdomstid. Det ble åtte stappfulle permer med mye historisk materiale fra hele 70-tallet, mye fra 80-tallet og noe fra 90-tallet også. Mine foreldre har oppbevart dette gjennom hele min oppvekst. Minner dukker opp på godt og vondt. Nå har jeg ryddet og organisert i det jeg kan av gamle dokumenter. Skulle det dukke opp mer stoff fra mine foreldre, ja da får det bli en ny fargekode på gjenbrukte permer. Hva skal du bruke alt dette til, tenker du kanskje? Følger du bloggen og deler bloggpostene videre, vil du kanskje finne svaret en dag?
Foto: Privat.
Inntil videre ønsker jeg deg en fortsatt god pinse.
Lovise63 eller Maiken om du vil.
My childhood and early adulthood are collected into 8 binders
Dear blog reader and Facebook friend,
This post is a continuation of a post I wrote back in 2017. The post “Forty years of my life collected in six green binders” can be found at this link:
Today, an assistant and I did the last piece of work reagrding these green binders consisting of letters and cards from my childhood and early adulthood. In total, eight binders packed with lots of historic material from the 70s, 80s and some from the 90s as well. My parents have stored this through my childhood. Memories resurface, both good and bad. I have now organized what I can of old documents. Should any more appear, well then there will have to be a new color coding of binders. You might think, what is all this for? If you follow my blog and share my posts, you might find out one day.
Så ble jeg femtiseks. Heldige meg, ikke alle får oppleve det. I kveld var vi samlet en hel gjeng til fødselsdagsfeiring rundt bordet mitt. Jeg ser at det blir mer og mer viktig å samles til godsamtalen med venner og kjente. Jeg takker for gaver og omtanke fra assistenter, familie, slekt og venner. Takk for skypesamtaler og telefonsamtaler. Takk for alle gratulasjoner på Facebook. Uten alle dere ville ikke dagen blitt så minneverdig og fin.
Klem fra en takknemlig og glad 56-årig Lovise63 eller Maiken om du vil.
Selskapet fra 06.06.19 🙂 (Foto: Privat, assistent Hanna og assistent Jiyan)
Thoughts around a 56th birthday
And so I became 56 years old. Lucky me, not everyone reaches this age. This evening we were all gathered around my table for the celebration. I see that it becomes more and more important to meet up for a good chat with friends and acquaintances. Thank you for the gifts and thoughts from assistants, family, relatives and friends. Thank you for the conversations on Skype and on the phone. Thank you for all the congratulations on Facebook. This day would not have been so memorable and beautiful without you guys.
Hugs from a grateful and happy Lovise63, or Maiken if you want.
I helgen var jeg på CP-Foreningens likemannssamling på Thon Hotel Oslo Airport 31.05-02.06. Sekretariatet til hovedkontoret i Oslo var arrangør, og denne gangen var jeg der som telefonkontakt. Som alltid var det mye faglig input og god mat.
(Foto: privat)
Som dere har fått med dere er jeg over gjennomsnittlig opptatt av hus og interiør, derfor kommer det et tilfeldig bilde av en hylle med kopper og andre småting i hotellrestauranten. I tillegg legger jeg for tiden om kosten. Det er derfor mye bilder av mat denne gangen 🙂 Ved noen benker på hotellområdet var det organisert en urtehage til bruk i maten på hotellet. Det synes jeg var inspirerende, og kunne faktisk tenke meg å begynne med urtehage selv. Min søster Monica kom også inn til lunsj på lørdag. På veien hjem til Trondheim på søndag stoppet vi ved skysstasjonen på Lillehammer for å besøke min tante Oddny. Vi hadde ikke sett hverandre annet enn på Skype på flere år. Det ble et hyggelig møte!
Synes denne hylla var så flott! Er det noen som vet hvor man kan få tak i en sånn?/ This shelf is so cute! Does anyone know where I can buy one?
Urtehagen / The herb garden
Urtehagen / The herb garden
Urtehagen / The herb garden
Meg og assistent Ingrid mens vi venter på tante og assistent Marie fyller diesel.
Tante Oddny og meg.
Tante Oddny og meg.
Tante Oddny og meg.
(Foto: Noen bilder er privat, men de fleste er tatt av Ingrid Rime Solheim)
I dag har jeg tatt min ukentlige tur på Pirbadet i svømmehallen med assistent Ingrid, en av to assistenter som var med til Gardermoen i helgen. Etter bassengtrening lagde vi kyllingwok med grønnsaker til lunsj.
(Foto: Ingrid Rime Solheim)
Ha en god ettermiddag og kveld alle sammen.
Lovise63, eller Maiken om du vil.
A great beginning for June 2019 🙂
Dear blog reader and Facebook friend.
Last week end, I attended the CP-Association’s member’s convention at the Thon Hotel Oslo Airport from the 31st of May till the 2nd of June. Everything was organized by the Oslo central office’s secretariat, and this time, I attended as telephone contact. There was a lot of technical input and delicious food, as always. In the Norwegian version above are a couple of pictures from the meeting.
As you know, I am above average interested in home and interior, which is why I’ve attached a random picture of a shelf with tea utensils and other small stuff from the hotel restaurant above. I am also changing my diet lately, so there will be some pictures of food this time around J Beside some benches close to the hotel was a small herb garden used in their cooking. I found this inspiring, and I very much would enjoy starting an herb garden myself. My sister Monica also joined us for lunch on Saturday. On our way back to Trondheim on Sunday, we stopped by the station in Lillehammer to visit my aunt Oddny. We had not seen eachother for several years, except from conversations on Skype. It was really great!
Today I did my weekly training in the pool at Pirbadet with my assistant Ingrid, one of the two assistants who accompanied me to Gardermoen last week end. Afterwards, we made ourselves a wok with chicken and vegetables for lunch, as you can see in the Norwegian version.
Her er jeg igjen. Du som leser meg fast og av og til har sikkert fått med deg at det er lenge mellom hver gang jeg skriver et innlegg for tiden. Det skyldes rett og slett at jeg har skrivesperre. Jeg vet ikke hva jeg skal og kan skrive om. På den ene siden er jeg i brainstormingmodus på mange ting eller ”prosjekter” om jeg kan si det sånn, og på den andre siden vil jeg beskytte mitt privatliv og heller fortelle mer om det senere når jeg har fått satt i gang noe av det jeg ønsker å få til. For ikke å virke for svevende og urealistisk er det bedre å vise til resultater og vise hvordan det ble gjennomført når hel- og delmål er nådd, heller enn å virke utopisk og uten gjennomføringevne.
De som kjenner meg vet at jeg er målbevisst og når mine mål, mens andre som ikke kjenner meg tviler litt i starten, men etter hvert går det opp for dem at de har tatt feil. Jeg begynner å bli vant til at folk rundt meg trenger litt tid på å skjønne at jeg har hodet godt på plass, og at jeg skjønner hvordan verden ser ut og hvordan den fungerer. Det er mitt er lodd her i livet. Derfor velger jeg å vise til små og store resultater før jeg legger noe ut om mine mål for fremtiden på kort og lang sikt. Det er slitsomt å ha en følelse av alltid å måtte ”legge frem bevis” for å bli trodd, men sånn er nå engang livet. Dere får vente i spenning og lese hva som kommer etter hvert.
Her og nå ønsker jeg dere en flott helg alle sammen.
Lovise 63 eller Maiken om du vil 🙂
A few thoughts before the weekend
Dear blog reader and Facebook friend.
Here I am again. My regular and on-and-off readers will be aware that it takes me a while to post new stuff lately. It’s all simply due to a writer’s block. I have absolutely no idea what to write about. On one hand I am in brainstorming mode for lots of things, or “projects” if I may put it like that, and on the other hand I’d like to keep my privacy and rather tell more about it later when I’ve really set the wheels in motion. To avoid being too vague and unrealistic, I’d rather show results and how it was done once full or intermediate aims have been reached, rather than seeming detached from reality and unable to see things through.
People who know me know that I am determined and reaching my goals, while others doubt it a little to begin with, but end up realizing that they thought wrong. I am getting used to people around me needing a bit of time to understand that my head functions perfectly well, and that I understand how the world looks and works. This is my burden in life. Because of this I choose to show small and larger results before posting something about my goals for the future both in the short and in the long run. It is tiring to feel like you always must “present evidence” for people to believe you, but that’s life. You’ll have to wait in suspense and read what follows.
Etter å ha forsøkt å følge Oscarutdelingen natt til mandag 25. i februar 3 år på rad, og sovnet av når hovedprisene skulle starte bestemte jeg meg i år for å invitere til lunsj dagen etter. Det viste seg å være en god plan. Vi var enige om at dette må vi gjenta neste år – og sånn blir det!
Ønsker dere herved velkommen neste år til samme program på samme sted.
(Foto: Assistent Hanna)
Onsdag 27.02.19 var vi samlet på Egon til årets første seniormøte. Vi hygget oss og praten gikk lett. Lise og jeg ønsker å vite hva medlemmene ønsker å bruke kveldene til, så kontakt oss gjerne.
Lovise 63 eller Maiken om du vil!
Oscar lunch 2019 and a pleasant evening at Egon’s with the CP senior in Trøndelag
After trying to catch the Oscars on the night to Monday 25th in February three years in a row, but sleeping off when the main awards were just beginning, I decided to invite people over for lunch the next day this year. It turned out to be a good plan. We all agreed to do this again next year – so this is how it will be!
I am thus wishing you welcome next year to the same program, same place.
Pictures from the lunch at my place and a video of the Oscar highlights are posted in the Norwegian version above.
On Wednesday 27th, we were all gathered at Egon’s for the first senior meeting this year. We enjoyed ourselves and the conversation was flowing. Lise and I would like to know what the members wish to use the meetings for, so feel free to contact us!
Etter en ekstremt varm sommer er høsten kommet for alvor. Det innebærer bl.a mørke kvelder, og tiden er inne for å blogge aktivt igjen. I det siste har jeg og en av mine språkmektige assistenter arbeidet litt med å oversette mine blogginnlegg, så mine engelske og amerikanske lesere skal ha mulighet til å få med seg hva jeg blogger om. Det tar litt tid å få det gjort. Det er mye som skal oversettes. Dessuten er det ikke alltid like lett å finne på noe å skrive om.
Jeg har til tider fått høre at jeg er vel temabasert i mine innlegg. Det ble fortalt meg at jeg burde skrive mer om mine sosiale aktiviteter 🙂 Jo da. Det har blitt mye om hus og rydding på min blogg og hjemmeside i det siste. Jeg har nok også vært en del på farten, besøkt familie, slekt og venner, og hatt en økende sosial aktivitet. Det kan også være en grunn til at jeg heldigvis ikke har hatt så god tid til å sitte foran pc-en for å blogge. Dessuten er en blogg og sosiale medier en åpen kanal ut mot verden. Det er derfor viktig å tenke over hva man formidler. Livet er det viktigste man har, men det er ikke dermed sagt at absolutt alt tilhører det offentlige rom. Jeg har nok fått med meg en og annen konsert på Olavsfestdagene, Pstero, og ikke minst vært i Oslo på Independent Living-dagene sammen med en rekke venner og ansatte i mitt andelslag i Uloba.
(Foto: Monica Kvåle)
Etter hvert som tiden går forandrer livet seg, og man får endrede behov og ønsker. Etter all ryddingen som har foregått i hus og hjem, og som nå er helt ferdig, var det på tide å endre litt på arbeidsplan og stillingene til mine assistenter. For å jobbe ut en ny arbeidsplan som starter over nyttår trengte jeg ro til å tenke, planlegge og endre. Det var derfor helt fabelaktig å kunne dra til Cp-Foreningens hytte på Oppdal, for i ro og mak kunne jobbe ut en ny arbeidsplan. Av og til kan det være greit å komme seg bort og få litt god fjelluft. La dokumenter og papirer ligge uten å måtte pakke det sammen før neste dag kommer og man må fortsette. Jeg tok med meg to av mine assistenter. De assisterte meg og var gode sparringspartnere i denne prosessen.
(Foto: Hanna)
Mitt liv er som en ligning når jeg skal få det til gå opp til både hverdag og fest. Noen av dere som leser dette vil helt klart tenke: ”Ja, sånn er det for oss alle”. Noen av mine lesere vil helt klart forstå og kjenne seg igjen når jeg sier det slik (og ja, dette blir veldig direkte, men helt sant): Ikke alle må legge inn i en arbeidsplan tid til toalettbesøk, på- og avkledning, dusjing, tøying av ben og armer, hviletider for trykkavlastning, tidsbruk av medisiner osv., holde huset pent og rent, trene med assistanse, og i tillegg være et samfunnsengasjert menneske. Livet skal leves, men det må hele tiden tenkes på at de ekstra ben og armer som må til for å få dette til å gå opp, er på arbeid og ligger inne i et budsjett med ex. antall timer.
Livet mitt er som en ligning, den må gå opp på begge sider. Et og annet menneske oppgjennom tidene har sagt til meg, i sikkert beste mening: ”Ja, men Maiken, du har ikke alle de utfordringene alle vi andre som går på to ben har”. For det første vet jeg ikke helt hvem ”alle vi andre” er. Er ikke jeg en av dem? Og hvilke utfordringer tror de jeg ikke har? OK. Jeg bor alene, må sørge for mitt hushold, regninger, holde mitt husvære rent. Jeg har mine opp- og nedturer som alle andre. Jeg er en dame på 55 år. Rakk dessverre ikke å få barn, men det er det også mange andre kvinner som sliter med å få. Jeg er singel og har hatt kjærlighetssorg. Søker jobber men får ikke napp på arbeidsmarkedet. Så hva er jeg, da jeg slipper unna på grunn av funksjonsnedsettelsen min?
Når det er sagt er jeg glad jeg er med i et andelslag som jobber for og har ansatt funksjonshemmede, slik at vi kan føle oss stolte, sterke og synlige hele gjengen. Jeg er glad jeg har en assistanseordning som gjør at jeg kan bestemme over min egen kropp og mitt eget liv. Jeg føler meg også privilegert som får lov og mulighet til å bli kjent med så mange ulike mennesker som jobber livet av seg selv om de har ulike utfordringer og forutsetninger. Jeg har vært og er fortsatt aktiv, og har frivillig engasjement. Jeg blir sinna når jeg ser og hører at ungdom med nedsatt funksjonsevne blir satt på uføretrygd når de føler de har kapasitet og vilje til å jobbe!
Selv er jeg spent på hva fremtiden vil bringe for meg og mitt liv. Jeg velger å stå på og gjøre det jeg har lyst å få til. Det kan ingen nekte meg. Jeg velger å leve livet mitt, for livet er det viktigste vi har.
Om litt er kaffen klar, for etter dette saftige innlegget trengs det noe å styrke seg på! Og bare for å ha det sagt; det kommer temabaserte tekster fra meg i fremtiden også 🙂 Men hva det blir, vet jeg ikke ennå. Det får du vente i spenning på å lese 🙂
(Foto: privat)
Ha en fortreffelig uke alle sammen.
Lovise63, eller Maiken om du vil.
My life is like an equation, but life is still the most important thing that we have 🙂
Dear blog reader and Facebook friend.
Autumn is here to stay after an extremely warm summer. This means, among other things, dark evenings, and it is time for some active blogging again. One of my assistants skilled in languages and I have been translating my blog posts lately, so that my English and American readers can follow what I am blogging about. This takes quite some time. There is a lot to translate, and it’s not always easy finding something to write about.
I’ve heard that my blog posts are divided in themes at times. I have been told that I should write more about my social activities. Well. There has been a lot written about the apartment and the reorganizing of my place on my blog and homepage lately. I’ve also been around a bit, visited my family, relatives and friends, and socialized more. This can also be the reason why I, luckily, haven’t had time to sit in front of the computer to blog. A blog and social medias are also open channels out to the world, and it is therefore important to think over what one shares. Life is the most precious thing we have, but it does not mean that absolutely everything belongs out there on social media. I’ve attended quite a few concerts during the Olavsfestdagene and Pstereo, and, not least, I’ve been to Oslo during the Independent Living days with friends and employees of my co-operative society in Uloba.
Life changes as time passes, needs and wishes change. After all the now completed tidying and reorganizing in the apartment, the time was high for altering the work plan and my assistants’ tasks. I needed some peace to think, plan and modify to work on a new plan for after New Year’s, so being able to rent the CP-Association’s cabin in Oppdal was fantastic. Sometimes it’s pleasant to take a step back and get some fresh mountain air. To just leave documents and papers spread out without having to pack everything down before the next day, when one has to continue. I brought two assistants along, who helped me with this and provided feedback during this process.
My life is like an equation when things need to function smoothly on a daily basis and special occasions. Some of you reading this will think: “Well, this goes for all of us”. Some of my readers will understand and recognize the challenges when I put it this way (and yes, this is very direct, but entirely true): Not everyone has to schedule time to go to the ladies’ room, dressing and undressing, showering, stretching of arms and legs, rest time for pressure relief, the time it takes to take medicine and similar things, keeping the house clean, train with assistance, and being socially involved, into a work plan. Life is to be lived, but the fact that the extra arms and legs necessary to make all this go round are at work and are part of a budget with a certain amount of hours, must always be taken into account.
My life is like an equation, it needs to be balanced on both sides. Some probably well-meaning person or other through the years has told me: “Yes, but you haven’t got all the challenges that we who walk on our own two legs have, Maiken.” First, I have no idea who “we” are. Am I not one of them? And which challenges do they think I haven’t got? OK. I live alone, and am responsible for my own household, bills, and to keep my home clean. I’ve got my ups and downs like everyone else. I am a 55-year old woman. Unfortunately I didn’t get any children, but many other women struggle with the same thing. I am single and have experienced heartbreak. I’ve applied for jobs, but no luck so far on the job market. So who am I, who haven’t got all those challenges because of my disability?
This being said, I am happy to be part of a co-operative society that works for and has hired disabled people so that we all can be proud, and feel strong and seen. I am happy to have an assistance arrangement that makes it possible for me to be the boss of my own body and my own life. I also feel privileged to be able to meet so many different people who keep working hard despite a wide range of challenges and qualifications. I have been, and still am, active, and am a volunteer. I get so angry when I see and hear that disabled youth are put on disability benefit when they have the capacity and the will to work!
I, for one, am excited to see what the future will bring me and my life. I choose to keep going and do what I want to achieve. No one can deny me this. I choose to live my life, because life is the most precious thing we have.
The coffee will soon be ready, for some refreshment is needed after this juicy post! And just saying; there will be more theme-based posts from me in the future, but about what, I have no idea yet. You’ll just have to wait and see.
Nå sitter jeg her igjen for å prøve å skrive et sammendrag av hele den meget omtalte ryddeprosessen i leiligheten. Bakgrunnen for det hele var at flere mente jeg skulle hatt både det ene og det andre, selv om jeg mente at jeg allerede hadde mye av det. En annen årsak var at jeg nå har fått hvilende nattvakt inn i min Borgerstyrte personlige assistanse-ordning, det som til daglig kalles BPA. I den forbindelse følte jeg at det var nødvendig at assistentene fikk et eget rom med seng. Dette var en god mulighet til å få skikkelig orden på et rom som tidligere ble kalt ”roterommet”. Dette rommet har hatt mange funksjoner i den tiden jeg har bodd her, alt fra et arbeidsrom under studietiden til et lagerrom i en prosess der nye hjelpemidler ble prøvd ut. Det jeg ikke så for meg da jeg bestemte meg for å rydde dette rommet, var at dette skulle påvirke resten av leiligheten også.
Nedenfor ser dere hvordan rommet ble brukt i studietiden fra 2001-2007, og hvordan det ble brukt som oppbevaringsrom frem til ryddeprosessen startet:
Foto: Privat.
Det som ble løsningen, var å gå løs på ryddingen et og et rom av gangen slik de sier i alle oppussingsprogram (noe jeg for øvrig har vært en ivrig seer til). Jeg har vært helt avhengig av godt samarbeid med mine assistenter for å få dette til. Med mitt organisasjonshode og en assistent som var over gjennomsnittlig glad i å rydde, resulterte dette i en omfattende og detaljert ryddeprosess. I tillegg har jeg hatt flere assistenter som har assistert meg med blant annet organisering av permer og regnskap. Dette føltes nesten ut som å rydde opp i et helt liv!
På et punkt møtte jeg meg selv i døra! Jeg har alltid vært opptatt av budsjett og alltid hatt økonomisk oversikt. Da jeg begynte å rydde ønsket jeg å gå detaljert til verks, og satte derfor opp et regneark med inntekter og utgifter, noe jeg kommer til å fortsette med videre uavhengig av ryddeprosessen. Men det jeg ikke visste var at denne ryddeprosessen kom til å koste i overkant av 36 000 kr. Denne summen inkluderer innleid ekstrahjelp ettersom noe arbeid i prosessen var tomannsarbeid. I tillegg er flere av utgiftene gått med til et godt oppbevaringssystem slik at det ikke skal ta lang tid å finne frem det jeg trenger i hverdagen. Link til hvordan man kan leie inn ekstrahjelp finner du her: http://ekstrahjelp.no/tilby-jobb/smajobber-gjores-hvitt-skattefritt/. Nederst i innlegget finner du en oversikt over utgiftene jeg hadde.
Til tross for disse utgiftene har jeg brukt om igjen alt som kunne brukes. Det har underveis i ryddingen dukket det opp småting som det tidligere ble sagt at jeg manglet. Det viser seg bare at det lønner seg å rydde, selv om ting har tatt tid og selv om det ble en uventet høy sum på utgiftene. I tillegg ble alle klærne som var utslitt eller hadde hull i seg levert til gjenvinning hos Fretex.
Denne ryddeperioden startet i desember 2016, og varte frem til april 2018. Så med et fokus på rydding i 16 måneder, er jeg klar for nye prosjekter som innebærer å være litt mer sosial. Denne perioden viste seg å være mer krevende enn antatt, men jeg føler at jeg har bevist, både for meg selv og andre, at jeg har en god gjennomføringsevne. Jeg er veldig positiv til å gå løs på andre prosjekter, og vet at jeg har evnen til å gjennomføre det jeg bestemmer meg for. Så selv om jeg nå er glad for at denne ryddeprosessen er fullført, er jeg nå klar til å starte på resten av mitt liv, og leve livet så godt jeg kan få det til!
Nedenfor ser dere en video av hvordan assistentrommet ble til slutt (trepersiennene og gardinene er ikke kommet opp enda):
Video: Hanna Johansen.
Nedenfor ser dere en demonstrasjon av hvordan man legger sengetøyet ned i sengeskuffen under senga:
Video: Privat.
Foto: Privat
Nå er persienner og gardiner kommet opp, og i tillegg har jeg fått malt magnettavle med ramme.
Lenker til tidligere innlegg som har blitt skrevet underveis i ryddeprosessen finner du her:
Eiklister, maling vegg (Scotte GT 7), magnetmaling fra beckers + toppstrøk med elegant aqua 10, magnettavle
3500
Salma oppbevaringsbokser (IKEA)
1469
PRIS TOTALT inkl. MVA
51 993
Ting ovenfor som er direkte knyttet til assistentbruk av rommet ble dekket av driftsmiddelkontoen i Uloba. Eksempler på dette er seng, gardiner og persienne.
Ettersom dette innlegget inneholder en del bilder og videoer som krever mye redigering, har jeg denne gangen valgt å bruke en assistent til å utforme dette innlegget.
Lovise 63, eller Maiken om du vil + assistent
A finished assistant room and a reorganized apartment
Dear blog reader and Facebook friend.
Here I am again, trying to summarize the whole, much-discussed reorganizing process of my apartment. Behind it all was the fact that many thought I should get this and that, even if I myself thought that I already was in possession of quite a lot of those things. Another reason was me getting a resting night assistant with my citizen-controlled personal assistance arrangement, also called PA. This made me realize that the assistants needed their own room with a bed, which was a golden opportunity to tidy up a room previously known as the “clutter room”. It has had lots of different functions through the years I’ve lived here, everything from being a study during my time at the university to being a storage room in periods when new technical helps were being tried out. I had no idea that this also would have consequences for the rest of the apartment at the time I decided to tidy up this room.
You can see how the room was used during my studies 2001-2007, and how it was used as a storage room until the reorganizing started in the norwegian version.
The solution was to make it one room at the time, which they also say in all decorating TV shows (something I’ve always followed with great interest). Good cooperation with my assistants was needed to make this possible. I have a good head for organizing, and with an assistant who was above average interested in redecorating, an extensive and detailed sorting process began.
Other assistants also helped me with, among other things, the reorganizing of binders and accounts. This almost felt like tidying up a whole life!
At some point I got a real surprise. I have always been preoccupied with budgets and had control of my economy. When I started reorganizing I wished to do things thoroughly, and set up a spreadsheet with incomes, expenses, which I will continue doing independently of the reorganizing process. But what I did not know was that all this would amount to over 36 000 kr. This sum includes hired extra help, as some work during the process was two-man jobs. Quite a few expenses were spent on a practical storage system to make it easier finding what I need on a daily basis. Here is a link to how one can hire extra help: http://ekstrahjelp.no/tilby-jobb/smajobber-gjores-hvitt-skattefritt/.
Above, in the norwegian version of this post, you will find a summary of my expenses (1 USD = 8,23 NOK, 1 GBP = 10,63 NOK, 1 EUR = 9,53 NOK).
Despite all these expenses, I reused everything that could be used anew. Smaller stuff it had been said I needed turned up by itself during the tidying. Turns out that it’s well worth it to do some cleaning, even though it took time and the costs were a lot higher than expected. All worn and tired clothes were given to Fretex for recycling as well.
This reorganizing started in December 2016, and lasted until April 2018. After focusing on this for 16 months, I am finally ready for new projects, ones that include spending a bit more time with people. This period turned out to be a lot more challenging than anticipated, but I feel to have proven, both to myself and others, that I have the ability to see things through. I have a bright outlook on getting new projects started, and know that I can get what I set my mind to done. So although this reorganization process is completed, I am now ready to start the rest of my life, and to live life as fully as I can!
Above, in the norwegian verion, is a video of how the assistant room looked in the end (wooden blinds and curtains had not yet been put up).
Above, in the norwegian version, is a demonstration of how the bedclothes are stored underneath the bed.
Blinds and curtains are now up, and I also had a magnetic board with a frame painted.
Here are some links to earlier posts written during the reorganizing process:
Since this post contains quite a few pictures, videos where a bit of editing is needed, I chose to use an assistant to work it out this time.
Some of the things above, among other things the bed, the curtains and the blinds, are for the assistant’s use of the room, and were covered by Uloba’s account for operating equipment.
Mange av dere har sikkert fått med dere at jeg ser mye film. I tre år på rad har jeg hatt til hensikt å holde meg våken natt til 5. mars å få med meg Oscarutdelingen. I år hadde jeg bakt kake for anledningen, kledd på meg pysj fra Reimers (Triumph), laget meg et noe godt i glasset (aperol spritz), og virkelig lagt om arbeidsplanen for å kunne få med meg programmet.
Jeg stablet meg opp i Permobilen, og fant etter en stund ut at det ikke funket. Så til slutt stablet jeg meg opp i min seng med støtteputer (LASAL) og spritzer laget av det jeg hadde i heimen.
Om natten ligger jeg på en trykkavlastende madrass, samt et glidelaken som skal gjøre det lettere ved forflyttning. Som bildene viser måtte min assistent sitte på stoler med bena utstrakt for å hjelpe til om jeg gled til siden til tross for støtteputer av alskens slag.
I forkant av alt dette hadde jeg kontaktet Dansk TV for å spørre om de kom til å sende Oskarutdelingen og fikk svar, så her var det bare å forberede seg (man skjønner at man er litt over middels interessert når man sender mail til en dansk kanal for å høre om de holder tradisjonen ved like 🙂 ).
Her er svaret jeg fikk:
«Hej Maiken –
Tak for din mail.
Du kan roligt finde popcorn og cola frem.
TV 2 Danmark sender hele Oscar-showet fra kl. 23.20 søndag den 4. marts, og indtil det slutter omkring kl. 6 mandag morgen. Man starter med at præsentere de nominerede omkring kl. 23.20, og kl. 02.30 begynder så selve prisuddelingen.
God fornøjelse!»
Men for tredje år på rad klarte jeg å sovne av før hovedutdeligen startet. Heldigvis hadde jeg, klok av skade, for sikkerhets skyld tatt opptak av sendingen. Nå har jeg lært, så heretter inviterer jeg dere til brunsj dagen derpå i 2019 🙂 .
Many of you might already know that I watch lots of movies. For three years now I’ve been wanting to stay up during the night to the 5th of March to see the Oscar show. This year I baked a cake for the occasion, put on my PJs from Reimers (Triumph), made myself something good to drink (aperol spritz), and reorganized the shift plan to watch the show.
I jumped into the Permobil, but found out soon enough that this was not working. So I ended up in bed, propped up with pillows (LASAL), and with spritz made with what I had at home.
I sleep on a pressure relieving mattress at night, and on a slide sheet to make it easier moving. As shown on the pictures above in the Norwegian version, my assistant had to sit on chairs, legs outstretched, to help if I slipped to the side despite being propped up with pillows of all kinds.
I already had contacted Danish TV to ask if they were broadcasting the Oscar show, and got my answer, so the next step was to get ready (one can understand how someone is above average interested when they send an e-mail to a Danish channel to ask if they are keeping the tradition alive).
Here is the answer I got:
”Hello, Maiken –
Thank you for your e-mail.
You can safely grab the popcorn and the Coke.
TV 2 Denmark will be broadcasting the whole Oscar show from 23:20 pm on Sunday the 4th of March until the end around 6 am Monday morning. It starts with a presentation of the nominees around 23:20 pm, and the awards themselves start around 02:30 am.
Enjoy!”
But for the third year in a row, I managed to doze off before the main awarding started. Luckily I had, once bitten twice shy, recorded the show just to be safe. Now I’ve learned my lesson, so I will be inviting you over for brunch the day after in 2019.
I dag skal dere få det siste innlegget angående bassengtrening på Pirbadet. Jeg har lagt ut ganske detaljert informasjon om hvordan dette foregår allerede, så dette er siste gang dere får se meg og min vannbaserte trening.
I forrige uke hadde jeg besøk av min kusine Trine Lise Kvåle. Hun var med meg og en av mine assistenter i Pirbadet. Da fikk vi tatt disse to filmsnuttene. Så nå vet dere altså hvordan jeg kommer ut og inn av bassenget. I en periode brukte jeg treningsbassenget lenger inne i bygget, men siden det er opptatt på den tiden jeg pleier å være der, har jeg måttet bytte til velværebassenget i det åpne arealet. Jeg takker min assistent for tålmodigheten og den kraftanstrengelsen det er å være med meg på denne treningsøkten på mandager. Vi spiser ofte en god lunsj sammen etter denne anstrengelsen for oss begge. Sist men ikke minst vil jeg takke min kusine Trine Lise for hjelpen med å ta film. Med dette avslutter jeg min dokumentasjon rundt meg og bassengtreningen min.
Lovise63, eller Maiken om du vil 🙂
Å komme seg ut i bassenget/How to get into the pool:
Å komme seg opp av bassenget/How to get out of the pool:
The latest videos from Pirbadet
Dear blog reader and Facebook friend.
Today, you’ll get the latest post about my training in the pool at Pirbadet. I have posted rather detailed information about this process already, so this is the last I will be posting about it. So now is the last time you will get to see me and my training in the water (the videos are posted above in the Norwegian version of this text).
My cousin Trine Lise Kvåle visited me last week, and accompanied me and my assistant to Pirbadet. We then filmed these two videos, so now you know how I get into and out of the pool. During a period of time I used the training pool further inside the building, but since it is occupied when I am there, I have had to use the comfort pool in the open area instead. My thanks to my assistant for her patience and the effort it is to accompany me to this training session on mondays. Last but not least, I wish to thank my cousin Trine Lise for the help shooting the videos. We often eat a tasty lunch together after this effort for us both. With this, I am ending the documentation about me and my training in the water.
lifeofmaiken.com 