Publisert 21.01.2014

Etter at Borgerstyrt Personlig Assistanse ble rettighetsfestet, er det mange tilbydere som kan søke om retten til å drive denne tjenesten.  Utgangspunktet for ordningen er at «brukeren»/ individet selv skal kunne ansette sine egne assistenter og styre sine egne liv.  Mitt liv, mitt ansvar.
Med BPA skal man kunne leve sitt eget selvstendige liv ut i fra vedtak på assistanse, som kommunen gir ut i fra det de ser som et behov de mener brukeren har for tjenester. For å få et slikt vedtak må det foreligge en søknad til det lokale velferdskontoret der brukeren av tjenester bor.

Her er Helse- og omsorgsdepartementets egen definisjon på Borgerstyrt Personlig Assistanse

«Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse, fleksibilitet og kvalitetssikring. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale omsorgstjenester og knyttes til personen, ikke til boligen. Tjenesten skal ikke være en særordning for bestemte brukergrupper/ diagnosegrupper.»

www.regjeringen.no-Rundskriv I-20/2000 til lov om sosiale tjenester m.m.

Nå ble jeg så glad når vi endelig fikk rettighetsfestet BPA ordningen i Norge. Og nå ser det ut som om det blir satt begrensninger på oss. Det kan se ut som vi skal bli styrt og kontrollert igjen, til tross for at vi skulle få en rett til å styre og ta ansvar for egne liv, der det blir påstått at det er av hensyn til bruker og arbeidstakers sikkerhet.  Her kan det se ut som adressaten har glemt at vi faktisk driver med opplæring, og trekker inn fagfolk som kan drive opplæring og veiledning der det trengs.  Vi er forpliktet til å ta vare på våre assistenter og forholder oss til det regelverk som arbeidsmiljøloven setter.  Etter mange års erfaring i det offentlige helsevesen og det offentlige byråkratiet, tør jeg å påstå at vi som arbeidsledere driver en vel så bra opplæring som det offentlige.  Det kan jeg si ut i fra den erfaringen jeg har med det offentlige tjenesteapparatet.  Det er med stor forundring jeg kan tolke ut fra tjenestekonsesjon og kommentarer at vi som bruker BPA kun blir sett på som et kasus, og ikke som intelligente oppegående mennesker som vet sitt eget beste.  Når det oppstår ting med helsa vår og vi vet at vi trenger det, ja da oppsøker vi selvfølgelig kompetanse som trengs, og drar vi ut av landet, så sørger vi også for kompetansesikring.  Vi lærer opp assistentene våre til å vite hva de skal gjøre hvis det oppstår situasjoner de må takle, og skaffe til veie assistanse som kan bistå i krisesituasjoner.
Jeg opplever det som mye tryggere med folk rundt meg som har kunnskap om meg, enn mange tilfeldige personer som stikker innom av og til.  Når jeg har valgt, og fått  muligheten til å styre og ta ansvar for mitt eget liv, vil jeg som en samfunnslydig borger slippe å ha meldeplikt for å kunne dra utenlands.

«Bruk av BPA ordningen utenfor Norge kan bare skje etter særskilt avtale med kommunen»

1.7 konsesjonsgrunnlag, Trondheim Kommune.

«Det er ikke vår intensjon at det skal bli vanskelig å ta seg en tur til Sverige. Men i prinsippet er dette en tjeneste som brukeren får her i landet. Hvis brukeren vil reise utenlands, må vi sikre at den ansatte blir ivaretatt på en betryggende måte. Dette handler om sikkerheten både til brukeren og assistenten»

Kommunaldirektør for helse og velferd, Helge Garåsen, i Adresseavisen onsdag 15.januar 2014.

«Dette synes jeg bare virker pussig. Det er ingen andre kommuner som har en slik bestemmelse.»

Aage Gjesdal, kundeansvarlig, Uloba

«Dette er en innskrenking av tilbudet til funksjonshemmede»

Ragnhild Urdshals Høyem, regionkontorleder Norges Handikapforbund Trøndelag.

Som sagt før; vi tar ansvar og er oppegående mennesker, selv om vi har et assistansebehov.  Vi følger de samme reglene når det gjelder forsikring, og alle andre hensyn man må ta som arbeidsleder.  Verken jeg eller mine assistenter har interesse av å utsette oss for fare.  Og hva timeprisen angår, så har vi nå fått tariffavtale, som skal gi både arbeidslederen og assistenten den sikkerhet vi trenger. Ut i fra den prisen som nå er satt opp i konsesjonsreglene kan det bli vanskelig, for ikke å si umulig, å drive Borgerstyrt personlig assistanse på de premissene som ligger i ordningen.  La meg få leve som et selvstendig, fritt og oppegående menneske. La meg få slippe å være en byrde for mine omgivelser. Jeg ønsker å kunne ferdes fritt, og samtidig være en ressurs for mine venner, både i og utenfor landet. Og å kunne bidra og hjelpe familien min, på lik linje med en hvilken som helst annen samfunnsborger. For å få til det trenger jeg å få ta med meg verktøykassa mi, Borgerstyrt Personlig Assistanse, uten å måtte stå til regnskap for det.  Når jeg har fått tilliten til å styre mitt eget liv, må jeg også få lov til det uten å bli «uglesett og gått etter i sømmene.»

Med vennlig hilsen Maiken Kvåle.

På det originale blogginnlegget fikk jeg disse kommentarene:

«Jeg støtter deg 100% og er skamfull på vegne av oss alle fordi du er i en situasjon som gjør at du må skriver innlegget ditt.»

– Aslaug Hetle

«Hei Maiken Lovise!
Vi støtter deg 100%. Vi er mange her i Ålesund som er i lignende situasjon og som kjemper en kamp for selvstendighet og frihet. Den 6.februar skal BPA behandles i kommunestyret i Ålesund.
Ulik praksis i kommunene, manglende kompetanse, vagt lovverk og dårlige holdninger gjør at mange funksjonshemmede i Norge opplever utrygghet og uforutsigbarhet. Var det dette Fritt Brukervalg var ment til å være?
Nå må vi stå sammen!

mvh
Mette Solvik
Ålesund»

«Hei Maiken Louise!
Takk for du vil dele dette med oss. Vi opplever som du,
stor usikkerhet rundt BPA. Det er tydelig at politikerne synes BPA er for bra.
Når de nå vil legge store begrensninger for hvordan BPA skal brukes, sier dette
noe om at de har glemt hele intensjonen med BPA – nemlig å få leve selvstendige
liv.
Reisene det her er snakk om, gir jo ingen ekstra kostnader for kommunen
heller!!!
Her er det mennesker som har store behov for å vise sin makt.
Monica Solbjørg
Ålesund»