Motivasjon

#Frihet for meg

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

På denne tiden flytter vi gjerne litt på oss. En kveld i helga var jeg ute og ruslet meg en tur.  Fra stuevinduet mitt skinte sola.” Endelig”, tenkte jeg, ”endelig kommer sommersola.”  Klok av erfaring, og viten om at jeg bor i midten av Norge, og senere i sommer skal både lenger nord og vestover, la jeg ikke bort alt vintertøyet når jeg la sommerklær i klesskapet.  Så jeg var iført ullcape, skjerf og pulsvanter; det passet ypperlig.

Det blåser en kald vind der ute.  Sola skinte vakkert, og jeg så for meg en flott septemberkveld der jeg trillet av gårde med min Permobil C500, og tenkte at jaggu er det en fin septemberdag i juni.  Men  til alle dere som måtte fortvile: sommeren kommer nok.

Helgen har blant annet godt med til å kjøpe litt reiserekvisitta, og jeg er klar for lange bilturer i vårt langstrakte land.   Takk til dere som har kommet med bok- og musikktips for  sommeren . Jeg tar gjerne i mot flere.

For noen uker siden ble det lagt ut mange eksempler på Facebook om hva frihet er for meg.  For meg er frihet å virkelig kunne leve,  ikke bare eksistere.  Rett og slett bruke livet til hva jeg vil;  Kjøre bilen min dit jeg vil, og besøke venner, slekt og familie.  Reise dit jeg vil og bruke naturen så godt jeg kan.  Delta aktivt i samfunnet og bruke mine evner. Og mest av alt: å kunne bestemme selv over mitt liv. Snart er ferien her og jeg venter på sol og varme.  Måtte den snart komme, så jeg får brukt litt lett sommertøy og nyte veranda- og byliv litt. Det er rett og slett frihet for meg å få være meg selv, og tusle rundt i livet som hvilken som helst annen gående voksen kvinne, som vil få mye ut av det livet hun måtte ha.

Stavsjøen, Malvik kommune/Stav lake in Malvik.Foto: Privat
Melfjellet. Foto: Privat
Utsikten fra terrassen min/The view from my balcony. Foto: Marta Øgaard

 

#Freedom for me

People often move around a bit this time of year. One evening last week end, I went out for a stroll. Outside my living room window, the sun was shining. «Finally”, I thought, “the summer sun is finally here”. Having learned from experience, knowing that I live in the middle of Norway, and planning to travel further north and westwards later this summer, I didn’t pack away all the winter clothes while filling the wardrobe with my summer ones. I wore a wool cape, a scarf and gauntlets, which was perfectly suited.

A cold wind is blowing outside right now. The sun shone beautifully earlier, and I had imagined a nice September evening while rolling away in my Permobil C500, thinking that this is a fantastic September day in June. But to those of you who might be losing hope: Summer will come.

I spent part of the week end buying some travel accessories, and I am now ready for long drives in our extended country. Thank you all who gave me book- and music tips for the summer. Keep’em coming!

Many examples of what freedom means for me were posted on Facebook a few weeks ago. For me, freedom means really being able to live, not just to exist. In short; spending my life doing things I want to do; to drive my car where I want, and to visit friends, relatives and family. To travel where I want and make use of nature as well as I can. To participate actively in society and make use of my skills. And most of all: to be able to make my own decisions regarding mine and my own life.

The vacation will be here soon, and I am waiting for the sun and the heat. May they arrive soon, so that I can wear some light summer clothes, and enjoy the balcony and the city life a little. It’s simply about the freedom to be myself, to stroll along in life just like any other walking adult woman, who wishes to get as much out of her life as she can.

 

(Translated by Solveig)

En sommerlig hilsen til deg fra meg

~ Maiken ~ 4 kommentarer

(English version below)

Kjære  leser           

Sommerens første måned er her.  Selv om temperaturen ute ikke gir inntrykk av det, er den definitivt her.  Det er tross alt lysere ute, og de fleste av oss kan se fram til en periode med litt sommerlige aktiviteter.

Som bildene viser har jeg forsøkt å pynte stua mi litt sommerlett. Jeg har Spotify med sommermusikk på- som for min del inneholder mye 60,-70 og 80-tallsmusikk,  og ellers lett glad musikk som passer til sommeren. Hver og en av dere som leser dette innlegget kan gjerne få komme med ett eller flere forslag til hva jeg bør legge til på spillelisten min. I tillegg er jeg også en lesehest, så kom gjerne med litteraturforslag også.  Bøkene kan gjerne være både på bokmål, nynorsk og engelsk.  Blir også glad hvis du vet om boken finnes på lydbok. Jeg benytter meg bare av lydbøker. Uansett lydbok eller ikke- jeg er glad for titler.  Jeg er også en ihuga filmentusiast, så kom gjerne med gode filmtitler, som i hovedsak kan nytes når høsten kommer. Det hadde vært gøy å vite hva musikken, boka eller filmen har betydd for deg.

Kjøkkengardiner
Kjøkkengardiner
Litt blomster må til i en sommerstue

I helgen har jeg hatt min første sommergjest; min søster Monica. Vi har hatt en hyggelig helg sammen, og markert våre to fødselsdager. Som seg hør og bør måtte vi damer ut på shopping både fredag og lørdag, og spise lunsj på  Søstrene Karlsen med noe godt i glasset. Sånt må vel være lov når man fyller 52…?

Vi benyttet også helgen til å ta en kinotur og se filmen ”Spy”, med Melissa McCarthy i hovedrollen.  Min sans for svart galgenhumor kom godt til syne under filmen, selv om det tok litt tid før jeg skjønte at det var humor, og faktisk ”lov” å gapskratte. Lørdag kveld hadde jeg en liten sammenkomst. Vi var få, men en eksklusiv gjeng som hadde en hyggelig samtale rundt bordet, mens vi spiste gryterett og sjokoladekake med ballong på 🙂

På busstur til byen. Foto: Monica Kvåle
Lunsj på Søstrene Karlsen. Foto: Monica Kvåle
Bursdagsbesøk med Monica, Thomas, Silje, Marta assistent og meg. Foto: Marta Øgaard (selvutløser)
Kaker og kaffe må til- og ballong også, selvfølgelig! Foto: Marta Øgaard
Hurra for meg som fyller mitt år 🙂 Foto: Marta Øgaard
Original reserveløsning på kakelys! Foto: Marta Øgaard
Gavebordet imponerte!! Foto: Marta Øgaard
En verdig bursdag avsluttes med en nydelig solnedgang! Vakker utsikt fra terrassen min. Foto: Marta Øgaard

I den siste tiden har jeg også trent en del.  Noe jeg aldri trodde skulle bli aktuelt for min del var medlemskap på 3T, men mitt medlemskap der er faktisk blitt en realitet. Som før fortalt svømmer jeg jevnt over 1 gang i uken på Pirbadet.   Det er litt styr å få det gjort, men det gir meg en god og avslappende følelse i kroppen når øvelsen er over.Jeg har også fysioterapi på Aktiv Fysio på Valentinlyst to ganger i uken.

Strekk og bøy
Løfting av vekter
Strekk og bøy
På Pirbadet

I løpet av sommeren går turen både nord- og vestover for min del.  Jeg ser frem til å kjøre bil i vårt langstrakte, vakre land. Jeg kommer til å nyte kjøreturene og utsikten, og gleder meg til å treffe familie, slekt og venner.  Håper du også får en god og positiv sommer, kjære leser. Jeg ønsker deg en god tid fremover.

Nyt sommeren.

Maiken.

 

A summer greeting from me to you

Dear reader.

The first summer month is here, although the temperature outside does not make it seem so. It is lighter outside, and most of us can look forward to a few days of summer activities.

As you can see from the pictures in the Norwegian text, I have attempted to decorate my living room for the summer. Spotify is playing summer music – which for me means tunes from the 60s, 70s and 80s, and some light, happy music fit for the season. I would love some input from my blog visitors on what to add to my play list. I also enjoy reading, so literature tips are welcome as well. The books can be in Norwegian, “New Norwegian” and English. If it can be found as an audio book, I’ll be really happy, since I myself only use those. But audio book or not, titles would be great. On top of that I love watching movies, so I’ll be grateful for good movie titles, mainly to be enjoyed when autumn arrives. It would be great to know what the music, book or movie has meant to you.

This weekend, I had my first summer guest over; my sister Monica. We spent a wonderful week end together, celebrating both our birthdays. As it should be, us ladies just had to go shopping both on Friday and on Saturday. We ate lunch and enjoyed a nice drink at Søstrene Karlsen. That has to be allowed when one turns 52 years old, no?

We also went to the cinema, where we saw the movie ”Spy” with Melissa McCarthy in the main role. My sense of dark humor was well apparent during the movie, although it took me a while to understand that it was a comedy where you’re “allowed” to laugh. On Saturday, I had a small get-together. We were just a few people, but an exclusive group that enjoyed a nice discussion around the table while we ate stew and chocolate cake decorated with a balloon.

I’ve spent some time training lately. I never thought I would ever have a membership to 3T, but now it’s actually a reality. As mentioned before, I usually swim once a week at Pirbadet. It takes some effort, but my body feels good and relaxed when it’s over. I also have physical therapy twice a week at Aktiv Fysio at Valentinlyst. Above in the Norwegian text are some pictures of the birthday party and physical therapy.

My travelling this summer will be taking me to the north and to the west. I look forward to drive along in our extended, beautiful country. I will enjoy the trips and the view, and I can’t wait to see my family, relatives and friends. I hope that you too will spend a nice and pleasant summer, drear reader. I wish you all well.

Enjoy your summer!

Maiken.

 

(Translated by Solveig)

Ståheis i bil

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Kjære leser.

En gang per uke har jeg vanligvis bassengtrening.  I den forbindelse  tar jeg med ståheisen min som  brukes til forflytning.  I lang tid har det vært litt trangt om plassen, når både permobil og heisen skal være med i bilen.   Jeg har derfor prioritert å fjerne ett sete bak. Da blir det lettere å komme inn og ut av bilen uten å måtte flytte heisen hver gang.

Maiken

Her har det blitt fjernet et sete. Setet sto bakerst på passasjersiden av bilen.
Stropping av bil- her festes stroppekrokene.
Slik festes ståheisen i bilen min.
I basseng.

 

 

Stand lift in the car

Dear reader.

I usually train in the pool once a week, and bring my stand lift used for moving around. The space has been tight for quite some time with the Permobil and the lift coming along in the car. My priority was therefore to remove one of the back seats, so that it gets easier to get in and out of the car without having to move the lift every time.

 

Maiken

 

(Translated by Solveig)

Advent 2014 vol.2

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Publisert 09.12.2014

20141209_121504

Kjære leser.

Nå er desember her, og et år er snart på hell.  Julen er her rett rundt hjørnet, og tradisjoner skal følges, presanger pakkes, veies og sendes, og julekort skrives.  I den skrivende stund lytter jeg til P7 Klem mens jeg taster i vei og prøver på å gi deg en adventsoppdatering.I morgen skal jeg på årets siste programfestede trening hos min fysioterapeut. Etter det er over rettes alt fokus mot den nært forestående høytiden.  Alle har vi våre ting som må gjøres, ellers blir det liksom ikke jul.  Kanskje alle som en kan føle alt som litt stress?

Men hva om vi ikke hadde hatt noen å «stresse for», eller være sammen med, eller tilstede for?  Jeg kan ikke tenke meg en verre følelse enn å føle seg til overs, og ikke regnet med.  Kan det finnes en verre følelse enn å bli oversett og glemt? Samtidig er det viktig å skape sitt eget liv.  Synes man livet er utilpass og lite tilfredsstillende, er det faktisk bare en ting å gjøre:  Bestemme seg for å gjøre en endring.  Noen av oss trenger store endringer for å få det bedre. Andre igjen, trenger små justeringer.  Poenget er at livet er ditt og ingen andres. Du lever her og nå, og må leve livet ditt.  Det er lett å si til andre hva de skal si og gjøre i sine liv, men det viktigste er å gjøre opp status for egen del og feie for egen dør først. Det kan være godt ment å gi et godt råd, men til syvende og sist er en selv som vet best.  Søk råd der det trengs, men stol på din egen dømmekraft.

Selv er jeg en dame på 51 år.  Jeg er rullestolbruker og er ganske avhengig av andres assistanse.  Egentlig er jeg i den alderen at jeg skulle «parkert litt»; skrudd ned tempoet og dempet meg litt.  Men livet er ingen selvfølge.  Mange av mine venner og bekjente har mistet livet i ung alder, og mitt eget liv har heller aldri vært en selvfølge. Derfor vil jeg prøve å leve livet på godt og vondt så mye jeg kan i årene som kommer. Det må bare gå bra. Jeg må bare få det til.

I disse dager ser jeg frem til å feire jul og nyttår sammen med mine nærmeste.  Ser frem til god mat, sosialt samvær, god musikk, film og gode bøker.  Jeg tar med meg en mp3-spiller stappfull av god litteratur inn i jula.  I tillegg er bøker noe av det som står på ønskelista mi i år. Før den tid skal jeg forsøke å stikke innom noen venner før høytiden setter inn.

Rett over nyttår starter alle søknadsprosesser for å få til alle de «prosjekter» jeg har planer om å gjennomføre.  Vil man leve og ikke bare eksistere, ja, da må man gjøre noe for å få ting til å skje.   Lykke til med dine mål du også, kjære leser.

 Ha en god advent, jul og nyttårsfeiring.

Med vennlig hilsen Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Advent 2014 vol.2

Published on the 9th of December 2014

 

Dear reader.

December is here, and the year will soon be over. Christmas is just around the corner. Traditions must be followed, gifts wrapped, weighed and sent, and Christmas cards written. At the moment of writing I am listening to P7 Klem, typing away and trying to give you an advent update. Tomorrow is the year’s last scheduled training with my physical therapist. After that, all my attention will be directed towards the approaching holiday. We all have our stuff to do, if not it’s not really Christmas. Maybe it makes us all stress a little bit?

But what if we had no one to ”stress” for, to be with, or for? I cannot imagine anything worse than feeling left out and not being taken into account. Can there be any worse feeling than being ignored and forgotten? At the same time, it’s also important to live one’s own life. If the life one is leading doesn’t feel quite right and lacks something, there is actually only one thing left to do: to make a change. Some of us need big changes to achieve a better life, others need smaller adjustments. The point is that this life is yours and nobody else’s. You are living here and now, and need to live your life. It is easy to tell others what to say and what to do with their lives, but the most important thing is first of all to take a good look at one’s own. Good advice might be well meant, but in the end, you know best. Seek advice when needed, but trust your own judgment.

I myself am a 51 year-old woman. I am a wheelchair user, and am quite dependent on assistance from others. I have reached an age where I actually should have “parked myself a little”; slowed down the pace and calmed down a bit. But life is not something that should be taken for granted. Many of my friends and acquaintances lost their lives young, and my own should never be taken for granted either. I will therefore try to live my life as much as I can the coming years, for better or worse. It has to go well. I just have to make it.

These days I am looking forward to celebrating Christmas and the New Year with the people closest to me. I am looking forward to good food, good company, good music, movies and good books. I am bringing an mp3 player full of good literature with me for Christmas. Books are also something on my wish list this year. I will try to visit some friends before the holiday is upon us.

All the application processes needed to realize all the “projects” I plan on carrying out are starting just after New Year’s. If one wants to live and not just exist, one has to make stuff happen. I wish you lots of luck with your own goals as well, dear reader.

Have a lovely advent, Christmas and New Year’s celebration.

Sincerely,

Lovise63, or Maiken if you want.

(translated by Solveig)

Sagaen om min høyre arm

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

Publisert 24.10.2014

Sitter her en fredag kveld og venter på at roen skal senke seg og at Idol starter.  I mange år har jeg forsøkt å klare meg så godt som mulig med min høyre arm.

Den har vært min redningsplanke i alle år.  Den har vært min beste venn.  Den har hjulpet meg så godt den har kunnet gjennom hele sitt liv til nå, og ytt service til sin eier. Min høyre hånd har æret og støttet sin eier; ført maten opp til munnen og sluppet kald og varm drikke i fanget- fordi spasmer besøkte den. En høyre arm har dyttet på eiers kjørespake. Ført sin eier på de villeste «vet-ikke-hvor-hun-er»-veier. Tatt sjanser. Ført henne ut i verden til tross for hennes dårlige stedsans. Men en hånd blir også utslitt av overbelastninger og ensidige bruk, og én dag kom herr skulder på besøk. Den ba om avlastning, og om hjelp. «Jeg klarer ikke støtte deg mer», sa en overbelastet skulder til sin sårt tiltrengte hånd. Min høyre arm føler seg i slekt med Christy Bowns venstre fot. (My left foot, 1989 Hovedrolle: Daniel Day-Lewis. Fortellingen om Christy Brown). Den har vært med på ville veier og blitt godt brukt, men den angrer ingen ting.  En stund til vil den føre sin eier på ville, men hyggelige veier. Men ingen vet hvor lenge den høyre arm vil greie å holde tritt med meg og mitt. Til forskjell fra Christy Browns venstre fot, er den høyre arm enda ikke blitt gift. Hvem vet, blir den innvilget litt mer assistanse og tøy og bøy, kan den gjerne vente litt til. En hvilepause kan den få.

Pust ut, du kjære høyre arm.  Du skal snart litt hvile få. Idol kveld kommer nå.

IMG_1557

English Version:

I’m sitting here, on this Friday night, relaxing and waiting for Idol to start. For severaI years I have tried to manage as best can do with my right arm.

The right arm has been my life line this far. It has been my best friend. It has helped me as best it could through it’s entire life, and provided excelent service for it’s owner. My dear right hand has honored and supported it’s owner; guiding food up to and into my mouth, and dropped hot and cold beverages into my lap when visited by spasms. An arm that has driven it’s owner, through the joystick, on many wild and unknown paths. It has taken chances and lead owner into the world, despite of her lacking sense of direction. But it’s a lot for a single hand, and even a right hand will be overloaded and exhausted by unilateral use. So one day Mr. Shoulder came to visit, complaining: «I need more support, I need help. I cannot support you like this any longer.» The right arm can relate to Christy Browns left foot  (My left foot, 1989, Daniel Day-Lewis. Fortellingen om Christy Brown). It has been on several detours and is well worn, but has no regrets. It will carry on driving it’s owner on unknown, but exciting paths, for a while longer. No one knows how long the arm will keep going, and unlike Christy Browns left foot, the right arm is still not married. But who knows, if it is granted more help, more assitanse and a tad more stretch and work-out, it might last a bit longer.

Breath deep my dear arm, rest is around the corner. Idol starts in a minute.

Du er verdifull- tanker om våren

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

Publisert: 25.04.2014

Du er verdifull

Du er verdifull.Ja, det er deg jeg tenker på.

Ta det til deg: Du er verdifull.

Din verdi kan ikke måles,

verken i penger eller noe annet.

Det ligger muligheter i deg.

Talenter som du kanskje ikke har oppdaget ennå.

Gode tider ligger og venter på deg.

Du er verdifull.

Ikke på grunn av noe du har gjort,

mål du har nådd,

eller seire du har vunnet.

Du er verdifull.

Våger du tro på det?

Tro at du er elsket

akkurat som du er?

Ikke bare nesten som du er,

men nøyaktig slik du er i dag,

med de tankene og følelsene du har,

både de du har delt med andre

og de som bare du vet om.

Du er verdifull.

Bare du er deg.

Det var en grunn

til at nettopp du ble til.

Noen har store tanker om deg.

Ikke krav eller forventninger

som du ikke kan leve opp til,

men likevel store tanker.

Gode tanker.

Muligheter.

Nye veier.

Du er verdifull.

Det er ikke alt som skjer for en grunn.

Mye er meningsløst,

men en kan vokse på erfaringer.

Bli sterkere.

Finne styrke i å være svak,

i å slippe alt,

og våge å føle.

Finne mot til å være den man er.

Du er verdifull.

Du kan slutte å prøve så hardt.

Du trenger ikke å gjøre deg fortjent til noe.

Trenger ikke bevise noe.

Er du trett, kan du få ny kraft.

Har du ingen krefter, vil du få stor styrke.

Du er verdifull.

Du er deg,

og det holder.

Dikt av Grete Westrum Sortland

http://lillegrete.blogspot.no/2006/03/du-er-verdifull.html

——–

Kjære leser.

Ho Lovise er her igjen.  Du er ikke glemt.  Nå er budsjett og hus ferdig strukturert og ryddet.  I tiden som kommer vil jeg ha fokus på å leve, og bruke livet til det som gjør livet godt å leve. Det er meget viktig å ta tak i livet og gjøre det beste ut av det.  Livet er ikke på vei til en ende selv om jeg er på god vei inn i 50-årene.  Faktisk har jeg blitt mer og mer oppmerksom på hvor nødvendig det er å faktisk leve livet.  Etter hvert som årene går blir jeg stadig vekk oppmerksom på hvor funksjonshemmet jeg er, og hvor mange mer eller mindre godt skjulte fordommer jeg møter. Som for eksempel at «funksjonshemmede er for dyre for samfunnet.  Du må da forstå at ikke alt kan legges til rette for dere.»

Eller: «Du trenger ikke streve så hardt for å få jobb, du har da uføretrygd.»

Eller; «du har ikke så mange utgifter du som er uføretrygdet,»

eller «trenger du virkelig et så stort sosialt liv.  Det koster samfunnet så mye at dere er ute.»

Eller «mennesker med funksjonsnedsettelser burde egentlig bo på institusjoner igjen, fordi det koster for mye med Borgerstyrt personlig assistanse (BPA).»

Vel. Denne dama har levd noen år og har sett utviklingen i samfunnet gjennom mange år. Jeg har tilbrakt mange av mine barne-og ungdomsår på totalinstitusjoner. Og jeg var mer ensom og utilpass i de årene enn jeg har vært noen gang senere. Jeg er veldig takknemlig for alle assistenter og andre som bidrar til at jeg fungerer hver dag!

Jeg våkner opp hver eneste dag til både synlige og usynlige utfordringer, men velger å gjøre det beste ut av det jeg har.  Fra i dag av og livet ut er det slutt på «SNILL PIKE»-SYNDROMET. Jeg skal jobbe for å nå de målene jeg har satt meg, forsøke å ikke bry meg om funksjonsnedsettelsene mine, bruke krefter på å «dyrke» det jeg kan, og ellers forsøke å overse funksjonsnedsettelsen min, i den forstand at alle mine nedsettelser ikke skal hindre meg i å leve livet mitt. Det viktigste vi alle kan gjøre er å ta tak i livene våre og å forstå viktigheten med å fylle det med det vi ønsker å få til.  Ikke på grunn av, men på tross av utfordringer vi måtte møte på.  Bare bestemme seg for å være god nok uansett hva andre måtte mene om livet ditt.

Enhver må selv få bestemme hva som er viktig i sitt liv.  Stå på kjære medmenneske.  Lev livet og kos deg!

God helg, nyt våren, og kos deg i sommer, kjære leser.

Hilsen Lovise 63
(eller Maiken om du vil).

Ingebjørg Bratland, «Ingen som du» 

Thomas Mittet, «Yesterdays» 

Eksempler på bruk av legatmidler

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

DSCN0803

Her er armsykkelen/Here is the arm ergometer.

DSCN0804

Her ser dere pcen jeg fikk kjøpt. Grunnen til at det er 2 skjermer og tastatur, er at jeg av og til trenger assistanse på pc.Det er lettere å jobbe sammen når begge ser samme bilde. Samt at assistenten har et eget tastatur fordi midt er tilrettelagt for meg.Tastatur og joystisk er finansiert av folketrygden (Hjelpemiddelsentralen). Mens alt annet er finansiert via legatpenger.

 

Examples of how to use grant funds

Here is the computer that I bought. The reason why there’s two monitors and keyboards, is that I sometimes need assistance on the computer. Working together is easier when we both can see the same image. The assistant also has her own keyboard, because mine is adapted to my needs. Both my keyboard and joystick are financed by the National Insurance (the Assistive Technology Center), while everything else is financed through grant funds.

 

(Translated by Solveig)

En verden full av muligheter. Hvordan nå målene?

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Som dere kunne lese i presentasjonen av meg selv er jeg en løsningsorientert person.Mitt livsmotto er: Don’t give up. It’s always too soon to give up! 🙂 Det er viktig å sette seg mål, for å oppnå det man ønsker. Uansett forutsetninger: Lag deg en oversikt for deg selv hva du ønsker å oppnå. Finn ut på hvilken måte du selv best kan plassere og sortere de utfordringer, resurser, og muligheter du har. Stol på deg selv og styrken din. Finn ut hva du er god på og hva du må gjøre for å bedre det du er svakest i. Og finn ut hva som må bedres for at du skal oppnå målene du har satt deg. Noen ganger kan det være lurt å gjøre opp status for seg selv og tenke seg godt om, før man involverer andre. For slik å beskytte seg selv. Andre ganger kan det være greit å be om råd og vink.Søk gjerne råd fra venner og familie om det trengs eller en offentlig etat. Personlig skriver jeg ofte ned stikkord først, deretter organiserer og systematiserer jeg punktene og setter de opp som hel og delmål. Vi er alle ulike og fungerer på forskjellige måter. Derfor er det viktig å finne sin egen metode for å oppnå sine mål. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det viktigste er at det fungerer for en selv, og at man finner ut hva man vil med seg og sitt, uansett hva alle andre måtte mene og tro. Lag deg gjerne en oversikt over hva du trenger og hva du har av muligheter for å få det til! Når ting sitter i «kroppen» , det vil si at du har gjort eller gjør det så ofte at det går automatikk i det, da trenger du nødvendigvis ikke skrive ned eller planlegge det du skal gjøre. Du sparer mye tid og krefter på å rasjonalisere bort gjøremål også.   Det kan til og med være lurt å finne ut hvilken type person man er og hva man trives med og hva man ønsker å få ut av tilværelsen. Et godt tips kan være å forsøke å definere hva man verdsetter og hva som er viktig for seg selv. Da blir det etter hvert litt lettere å prioritere hva man skal og vil bruke tid og krefter på. Nå skal ikke bloggen bare rette seg mot mennesker med funksjonsnedsettelser, men er man funksjonshemmet kan det lett bli til at fokuset rettes mot funksjonsnedsettelsen, og at fokuset på personligheten blir borte. Det er utrolig viktig å dyrke og ta vare på sin personlighet og ikke bare være sin diagnose. Det er i bunn og grunn først da man kan vite hva man vil og hva som er viktig for en. Utforsk din personlighet og finn ut hvem du er. Vit at du har rett til å leve ditt liv ikke på grunn av men på tross av din funksjonsnedsettelse. Stå på og kos deg!

 

Lovise63, eller Maiken om du vil.

 

How to reach goals in a world full of opportunities?

As you could read in my presentation of myself, I am a solution-oriented person. My life motto is: Don’t give up. It’s always too soon to give up!  Setting goals is important to get what you want. No matter your resources and qualities: Make yourself a list of what you would like to achieve. Find out how you can systematise your challenges, resources and possibilities in the best manner possible. Trust yourself and your strength. Find out what you are good at, and what you can do to get better at stuff you are not so great at. Find out what needs to change for the better to reach your goals. Sometimes it might be a good idea to find out where you stand and think, before involving others, also to protect yourself.

Some other times, it might be smart to ask for advice and for a hand. Don’t hesitate to ask for advice from friends and family, or a governmental agency. Personally, I often write down some key words first to organize and systematize the points afterwards, as goals and sub-goals. Not two people are alike, and we function differently. Because of this, it is important to find one’s own method to reach one’s goals. One way of doing things isn’t better than the other. The most important part is that it works for you, and to find out what you want to do with you and yours, no matter what others think.

Make yourself a general plan of what you need and which possibilities you have to realize it! When you know how to do things “by heart”, meaning that you’ve been doing it for so long that it goes automatically, you might not need writing down or planning what you are going to do. You also save a lot of time and strength finding out what’s really worth spending your time and energy on. It might also be smart to find out what kind of person you are, what you like and what you want out of life. A good tip can be to make an effort to define what you value and what’s important to you. It’ll get gradually easier to prioritize what to spend time and energy on.

This blog is not only for people with physical disabilities, but when you’re disabled, the disability easily becomes the center of everything, with no focus on the person’s personality. It is extremely important to cultivate and look after your personality, and not being limited to only being a diagnosis. All in all, only you know what you want and what’s important to you. Explore your personality and find out who you are. Know that you have the right to live, not because of, but despite your functional disability. Keep going and have fun!

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Solveig)