(English translation under the norwegian texts)
Publisert: 27.01.2015
Kjære leser
Her kommer et nytt innlegg over temaet reisetips. Håper du finner det nyttig å lese litt om det. Har du reist og har et godt tips om et sted å dra til? Fint å høre og se steder du har vært eller skal til. Du trenger ikke være funksjonshemmet for å bidra med informasjon.
Etter dette innlegget vil det ta litt tid før neste kommer. Det vil ta litt tid å finne frem informasjon som kan være nyttig for deg. Lykke til med lesningen.
Disse tekstene er tatt fra diverse julebrev jeg har sendt ut de siste årene, og Facebook-innlegg:
Seattle, USA
Jeg har nå prøvd å legge ut bilder og tekst på Vårli sin side, men siden fungerer ikke. Hva kan gjøres med det og hvem gjør noe med det? Derfor legger jeg her ut bilder og tekst på min egen profil. Del i vei og aktiver gjerne Vårli siden!
I dag legger jeg ut noen bilder fra min tid på Vårli videregående skole i Moss. Jeg var elev ved skolen fra 1983 til 1987. Mye gøy hadde vi, men for meg var det også en turbulent tid. Noen bilder har jeg, men de er dårlig datert. Et par bilder er sendt til godkjenning, så de må vente til svaret kommer. Enkelte bilder er tatt i Seattle i USA. Dette var ikke på eller rundt Vårli, men turen tok Lise Henriksen og jeg i sommerferien mens vi var elever på skolen. Derfor blir det litt bilder av Lise og meg. Litt natur og «downtown»-Seattle bilder.
Litt morsomt er det at vi tok bilde av en rullestolrampe der borte. Det sier litt om hvor lite tilgjengelig det var for rullestolbrukere i Norge i 1985 i motsetning til i USA.
Maiken
Dear FB friends
I’ve tried Publishing photos and text on Vårli’s page, however the page doesn’t seem to work. What can we do about it and who will do this? So, I am therefore posting my photos and text on my own page.
I am Publishing some photos from my time at Vårli college in Moss. I was a student here from 1983 to 1987. We had a lot of fun, but it was also a turbulent time in my life. I have only some photos, but they are not all dated. A few photos have also been sent for publishing approval, so we’ll have to wait on those. If any of my relatives see this album and know they are in some of the photos from this trip, and are ok with the photos being published, please let me know. Some of these photos were taken in Seattle, US. These are not from Vårli as such, but it was during our summer break from Vårli that Lise Henriksen and I took this trip. The photos are therefore mostly of us two. Plus some nature and downtown Seattle photos. We even took a photo of a wheelchair ramp! Shows you how more more accessible public places were made for wheelchair users in the US compared to Norway in 1985.
Maiken
Alanya, Tyrkia
For første gang på aldri så lenge, dro jeg til Syden, nærmere bestemt Alanya i Tyrkia. Der var det både varmt og godt. Som strandbildet viser finnes det også alternative måter å «vasse» på. Dette var et sted som ikke var godt tilrettelagt på den tiden. Det er mulig det er bedre nå, men sjekk godt på forhånd før du drar, det kan ha endret seg nå.
For the first time in years, I went to Alanya in Turkey. It was very nice and warm there.As the picture from the beach is showing, there are alternatves to wade in water.This is a place that were suitable at that time. It might be better now, but do some research before you go there.
http://www.tyrkiareiser.no/Alanya
Vistamar, Spania
Så dro jeg til Spania, hvor også Silje var en av assistentene mine. Det var med stor skepsis og spenning jeg satt meg på flyet til Alicante, for å kjøre videre med buss til La Villajoyosa og Vistamar. Skepsisen ble etter hvert gjort til skamme, og jeg trivdes der. Vistamar, som eies av Trondheim kommune, har Peder Morset folkehøgskole som kontraktspartner, og senteret drives av et spansk aksjeselskap. Gå gjerne inn på hjemmesiden til Vistamar og se etter detaljer. Senteret er godt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Hjelpemidler var der, og rommene var godt tilrettelagt for rullestol. Det gikk fint å komme seg frem i nærmiljøet. Ikke som i Norge, men slettes ikke så verst heller, må jeg si. Dagene og kveldene gikk med til litt trening, soling, strandliv, turer til Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales, dyrepark og i gamlebyen i La Villajoyosa. Jeg benyttet også anledningen til å få lakkert tåneglene mine og få satt på en sommerfugl. Gøy det òg. Jeg møtte mange fine folk som jeg ble litt kjent med.
Som seg hør og bør måtte jeg smake på sjokoladen på VALOR. Den var god, så god at jeg måtte kjøpe med noe hjem. NAM. Ellers var La Villajoyosa med sine 32 534 innbyggere en meget rolig by (http://spaniaposten.no/villajoyosa ). Det var en hyggelig bydel med gamle hus og brostensbelagte gater, og det ristet bra når man skulle kjøre rullestol. På kveldstid var det mulig å sitte ute på restauranter å prate med folk. Jeg fikk også anledning til å besøke en og annen fastboende der. Mens vi var i Spania var det EM-kvalifisering i fotball mellom Spania og Skottland. En av de gangene Silje og jeg var i Alicante ble dette markert ganske heftig. På flere utesteder og restauranter så vi skotter og spanjoler som forberedte seg til kamp.
For å komme til og fra alle stedene tok vi stort sett Trammen- det var en blanding av trikk og tog. Det var lett tilgjengelig og ble mye brukt som fremkomstmiddel. Ja, jeg hadde to uker med mange opplevelser. Blant annet fra dyreparken Mundomar med delfiner som holdt oppvisning.
Jeg takker Silje og Tor Arne (som også var assistent i Spania) for god støtte og hjelp på turen, Maren som var en god samtalepartner, og alle andre gjester jeg fikk litt kontakt med. Jeg takker også Johanna for maten, da jeg og Tor Arne glemte at det var siesta, og spisestedene stengte og vi ikke rakk å bestille mat, nattvaktene og øvrig ansatte på Vistamar. Takk til Sissel i resepsjonen som hadde svar på «alle spørsmål» ingen andre kunne svare på.
Hvis du trenger mye assistanse bør du ha med egen assistanse, fordi personalet på Vistamar er tilknyttet stedet og stedets aktiviteter. Er du som meg, som trenger tilrettelagte bosteder, men likevel liker å se stedet der du er, vil jeg anbefale å ha med egen assistanse. Men sjekk også dette for sikkerhetsskyld i tilfelle dette har endret seg. Det er viktig å presisere at det må sjekkes om stedene passer for den enkelte reisende. Vi er alle ulike og har forskjellige behov.
Then I went to spain, where Silje was one of my assistants. With skepticism and excitement I went on the flight to Alicante, and then on a bus to La Villajoyosa and Vistamar. Skepticism disappeared. I liked it there. Vistamar, who is owned by Trondheim commune, have Peder Morset Folk high school as partner. The center is run by a spanish stock holder. The center is well arranged for people with disabilities.
Assistive devices were rhere, and the rooms made for wheelchairs. Getting around in the lical environment went fine. Not like Norway, but not bad. The days and evenings I exersiced, enjoyed the sun and beach. I also went to Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales and the zoo. I also took the opportunity and had my toenails done, and had a butterfly attached. That was fun to. I met so many nice people I got to know a little. itt kjent med.
Ofcourse I had to taste the chocolate at the VALOR. It was so good, so I had to buy some to bring back home. YUM. La Villajoyosa was a very calm city, with 32 534 residents. It was a cosy area with old houses and cobbled streets. It made the ride in the wheelchair quite bumpy. In the nighttime it was possible to sit outside on the restaurants and talk to people. I also got the opportunity to talk to some who were resident there. While we were in Spain, the European Championship qualification in soccer between Spain and Scottland took place. One of the times Stine and I were in Alicante, that was celebrated quit well. In several bars and restaurants Scots and Spaniards were preparing for the game.
Lanzarote
Alle som har kjent meg en stund vet at jeg liker å reise både i inn og utland. På sensommeren 2008 dro jeg av den grunn til Lanzarote med to assistenter. Vi kjørte bilen min hjemmefra ned til Oslo, for så å ta fly fra Gardermoen til Lanzarote. CP-foreningen i Oslo arrangerte tur dit, og jeg måtte selvfølgelig benytte muligheten til å dra sammen med dem. Vi bodde på Casas Heddy, det er et Røde Kors-senter som er ganske bra tilrettelagt for funksjonshemmede. De hadde et supert tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Som bildene nedenfor viser var vi på en del utflukter og hadde det mye sosialt på kveld og natt. Jeg oppdaget blant annet sambucca`n og den ga ikke bare spasmefrie kvelder, men hodet forsvant visst også. I følge omgivelsene kom det litt av hvert ut av min munn, som for eksempel «det er mye rart som er rart, og gi meg mer sambucca før glasset er tomt.»
Man kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur med mange forskjellige typer mennesker og en rekke utfordringer. Før jeg dro var jeg litt skeptisk, for jeg hadde hørt mye forskjellig om stedet, men man kan trygt si at det var bedre enn sitt rykte.
https://casasheddy.wordpress.com/
På hjemmesiden min har jeg laget en oversikt over legater man kan søke støtte fra. Det kan du finne her. Hvis du som leser dette også vet om flere, kan du sende meg melding om dette her inne på bloggen.
Lovise 63 eller Maiken om du vil.
lifeofmaiken.com 