Reising

Sensommer og høst 2016

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Kjære facebook-venn og bloggleser
Nå er det vel på tide med et lite sammendrag over sensommeren og høsten. Her i Trøndelag og Trondheim har høsten vært uvanlig varm. Jeg har svømt i basseng og trent en del. Forsøkt å drive litt CP seniorarbeid. Meld dere gjerne inn i CP-foreningen og bli aktive i foreningens seniorarbeid. Jeg har vært en tur i Lillestrøm og deltatt på storsamling med flotte folk i CP-foreningen. På veien dit stoppet vi blant annet i Sjoa, og ved en bensinstasjon der var det noen merkelige og fine figurer og se. CP senior har hatt ett treff på Peppes Pizza i Kjøpmannsgata. Vi skal prøve å få til noen fine treff i 2017. Håper senior CP- gjengen her i Trøndelag viser sin interesse og møter opp når treffene kommer. I første omgang vil jeg oppfordre dere til å møte opp på julebordet 25. november. Kanskje vi ses der? Medlemsmøtet før julebordet starter klokken 18:00 på Radisson Blu Royal Garden, og selve julebordet starter klokken 19:30 på samme sted.
I år hadde jeg ikke billetter til Pstereofestivalen, så for å få med meg The Lumineers satt jeg på andre siden av elven i år, stemningen var god der også.

Pstereofestivalen, på andre siden av elva/ The Pstereo festival on the other side of the river
Utenfor Peppes Pizza/ Outside Peppe’s Pizza
Sjoa
Dovrefjell
Pstereofestivalen, på andre siden av elva/ The Pstereo festival on the other side of the river
Pstereofestivalen, på andre siden av elva/ The Pstereo festival on the other side of the river
Sjoa
Utenfor Peppes Pizza/ Outside Peppe’s Pizza
Dovrefjell
Fårikål i gryte/ «Mutton in cabbage»
Dessert på Peppes Pizza/ Dessert at Peppe’s Pizza
Sjoa
Peppes Pizza
Pstereofestivalen, på andre siden av elva/ The Pstereo festival on the other side of the river
Pstereofestivalen, på andre siden av elva/ The Pstereo festival on the other side of the river

I høst da jeg hadde besøk av mine foreldre ble det servert fårikål i gryte med løksaus, det smakte godt. Det skjønner dere sikkert ut i fra bildet i teksten.
Med dette vil jeg ønske alle mine lesere og følgere en riktig god høst. Følg gjerne med på mine små og store ”prosjekter” i tiden som kommer. Det er viktig å sette seg små og store mål her i livet. Det er viktig og prøve å få til det man vil og ikke gi opp håpet.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Late summer and autumn 2016

Dear Facebook friend and reader.

The time has come for a small summary of this year’s late summer and autumn. Here in Trøndelag and in Trondheim, the autumn has been unusually warm. I’ve been swimming at the pool and training quite a bit, and tried to do some CP Senior work. You too are welcome to join the CP-association and take part in its senior work. I attended a large gathering in Lillestrøm with the association’s wonderful members. On the way there we stopped in Sjoa among other places, at a gas station with lots of strange and adorable characters.

The CP Senior gathered at Peppes Pizza in the Kjøpmannsgata, and we would like to organize more meetings like this in 2017. I hope that the CP Senior gang here in Trøndelag shows interest and turns up when these gatherings happen. First of all, I would like to invite you to join the Christmas dinner on the 25th of November. See you there? The members’ meeting before dinner starts at 18:00 at Radisson Blu Royal Garden, and the Christmas dinner itself at 19:30, same place. I had no tickets for the Pstereo festival this year, so I had to sit on the other side of the river to listen to The Lumineers. The spirits were high over there as well!

During my parents’ visit this autumn, fårikål or “mutton in cabbage” with an onion sauce was served. Delicious, as you can see from the picture above in the Norwegian text.

With this, I wish all my readers and followers a good autumn. You are welcome to follow my next smaller and bigger “projects”. It’s important to set oneself both small and large goals in life, to make an effort to reach them and not to give up.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

50-årsdag i hovedstaden, Oslo

~ Maiken ~ 2 kommentarer
Bursdagskake til oss begge/ The birthday cake for both of us. Foto av Linn Simonsen
Sånn ser vi ut i dag/ this is what we look like today. Privat bildet
Monicas bursdagskake/ Monica’s birthday cake. Foto av Monica Kvåle

Hei, kjære facebook-venn og bloggfølger. Forrige helg med påfølgende mandag tok jeg turen til Tigerstaden; Oslo for å feire min søsters 50-årdag.  Hun har ikke for vane å feire fødselsdag med stor bravur,i følge velkomsttalen hadde hun ikke feiret dagen siden hun var 10 år.  Men denne dagen var en rund dag så den ble feiret med et 20-talls gjester til bords på utestedet/ baren en trapp opp. Søsteren min ville ikke ha gaver til bursdagen sin, hun ville heller ha donasjoner til røde kors eller framtiden i våre hender. Men vi i familien fikk gi henne gaver til lunsjen dagen etterpå.  Siden det i tillegg var musikkens dag forrige helg, kom det også en gjeng med dansende tango-par forbi i løpet av kvelden.

Tango på bursdag
Tango. Foto av Monica Kvåle 

Det ble en hyggelig kveld med både familie, slekt, venner og min søster, Monicas tidligere og nåværende kollegaer.  Alle var inkluderende og imøtekommende. Selv om jeg ikke kunne gå i trapper og noen av oss ble sittende ved siden av trappa og de andre et nivå opp, ble alle inkludert og tatt inn i flokken og med i samtalene.  Etter klokken 22.00 åpnet puben for andre besøkende og selskapet kom ned til oss. En trapp opp.

 

 

Dagen etter hadde vi lunsj i hagen til min søsters borettslag. Ettersom vår far er født 3. juni, min søster 5. juni og undertegnede ble 53 6. juni hadde vi en felles lunsj lørdag 5 . juni. Da kom også vår kusine Bodil inn til kaffe og kake.  Det var hyggelig å se henne der.  Tror ikke jeg har sett henne på ca. 30 år. Det viser seg at hun har bodd rett i nærheten av der jeg bor mens hun var student i Trondheim, i Frode Rinnans veg.  Var det ikke her du bodde da, Bodil?

I tillegg til alt dette fikk jeg gjort en avtale med en gammel skolevenninne fra Vårli videregående skole på 1980-tallet. Ellen Hansen traff jeg på Aker Brygge. På bildet er vi på en koselig restaurant. Ellen, vi får håpe at vi får til en reunion om ikke så alt for lenge. La det ikke gå 30 år til neste gang vi møtes!

Min sommerdrink/ my summer drink. Privat bildet
Lunsj med familien/ Lunch with my family. Foto av Linn Simonsen
Pappa og meg/ My father and me. Foto av Linn Simonsen
Ellen og meg på Aker Brygge/ Ellen and me at Aker Brygge. Privat bildet
På toget/ at the train Privat Bilde
Privat bilde
En del av gjestene/ some of the party guests. Privat bildet

 

Ettersom jeg ikke kan bo hos min søster i Oslo måtte jeg ta inn på hotell. Jeg bodde på Royal Christiania hotell, rett ved jernbanen. Det var et bra hotell med bra bad, noe som er vesentlig for meg når jeg skal reise. Hjelpemiddelsentralen i Oslo stilte med hjelpemidler, så jeg slapp å drasse med meg masse da jeg dro. Vi hadde et connecting-rom, som assistentene sov i, så det var enkelt å få tak i dem dersom det skulle være noe.

I mellom slagene dro vi oss noen turer rundt i Oslo for å spise mat og handle litt klær som seg hør og bør for oss damer. Da fant jeg meg også en ny drink, ”April Spritzer” som jeg tror blir årets sommerdrink for min del i sommer. Etter fellesfeiringer ble bursdagen min tilbrakt på toget på vei fra Oslo til Trondheim.

Jeg takker to av mine assistenter, Linn og Linn, som bidro til, og gav meg god assistanse på denne turen. Den ene hadde til og med med seg eksamensnotater for å lese mens hun hadde pauser. Det var en veldig hyggelig helg, med mange nye bekjentskaper for min del. Jeg håper at assistentene trivdes også.

Lovise63, eller Maiken om du vil

 

50th Birthday party in the capital, Oslo

(see pictures in the Norwegian version)

Hello, dear facebook friend and blog follower. Last weekend, with the following Monday, I took the journey to Oslo to celebrate my sister’s 50th birthday. She doesn`t have the habit of celebrating her birthdays with great parties, according to her welcome speech, she had not celebrated her birthday since she was ten years old. But this year she actually celebrated with more than 20 guests at the restaurant/bar “en trapp opp”. My sister did not want gifts for her birthday, instead she wanted the guests to give donations to non profitable organizations such as Red Cross or fremtiden i våre hender. But her closest family members got to give her a few presents when we ate lunch together the next day. Because the birthday party was on the same day as “the day of the music”, we got to see some couples dancing tango past the restaurant during the evening. It was a very nice evening spent with family, relatives, friends, and my sister Monica`s colleagues. Everyone was including and open minded. Even though I could not get up the stairs, and some of us stayed next to the stairs, while the rest of the party where one level up, everyone got included in the conversations. After 10 pm, the bar opened for other visitors, and the rest of the guests came down to us.

The following day we had lunch in the garden outside my sister`s apartment. Because our father was born June 3rd, my sister June 5th, and I turned 53 on June 6th, we had a lunch to celebrate all of us together Saturday June 5th. Our cousin Bodil also joined us for coffee and cake. It was nice to see her there. I don’t think I have seen her in about 30 years. We found out that she actually live quite near to where I live now, when she was a student in Trondheim. Was it not in Frode Rinnans veg you lived, Bodil?

In addition to all this, I also got to meet an old friend from Vårli high school in the 1980s. I met Ellen Hansen at Aker Brygge. In the photo we are in a cozy restaurant. Ellen, let’s hope we can arrange a reunion in not too long. We must not let 30 more years pass until we meet again!

Because I can`t stay at my sister`s apartment in Oslo, I had to check in to a hotel. I stayed at the Royal Christiania hotel, right next to the railway station. It was a good hotel, with a good bathroom, which is important for me when I travel. “Hjelpemiddelsentralen” in Oslo brought me technical equipment, so I didn’t have travel with a lot of things. We had a connecting room, that my assistants stayed in, so it was easy to get a hold of them if I needed anything.

Between all the happenings, we went out around in Oslo to eat some food, and to shop some clothes, as is needed for us ladies. I also found a new drink, “April Spritzer”, that I think will my summer drink this year. After all the celebrations, my birthday was spent on the train from Oslo, back home to Trondheim.

I want to thank two of my assistants, Linn and Linn, which contributed to, and help giving my good assistance on this trip. One of them actually brought her notes to study for her exam in her breaks. It was a very nice weekend, with a lot of new acquaintances for my part. I hope that my assistants had a good time as well.

 

Lovise63, or Maiken if you wish

 

Translated by: Marie

Det våres..

~ Maiken ~ 2 kommentarer
(English version below)

Kjære leser.

Sommeren nærmer seg. Tiden går fort frem mot en varmere årstid, noe jeg  ser frem til.  Vi får håpe at vi alle får oppleve en god, varm og hyggelig sommer.   Jeg har startet sesongen med et par ”spaserturer ” ute. Det er godt å kjenne at varmen og sola er på tur opp på himmelen, det er noe jeg setter pris på.  Det er lettere å komme seg rundt også på denne tiden av året.

Siden siste blogginnlegg har jeg vært både sør og nord i vårt langstrakte land.  Helgen før påsken satte inn deltok jeg på en likemannssamling på Thon Hotel Lillestrøm, der ble vi styrket i å være kontaktpersoner i CP-foreningens lokallag både, sør, nord, øst og vest i landet.  På samlingen treffes gamle kjente og det knyttes nye kontakter.  Det er noen innholdsrike treff, med både sosialt og faglig innhold. Takk for at jeg får være med.

Når man bor på hotell og er avhengig av batteridrevne dippedutter, er det lurt å huske på at for å ha strøm på rommet så må nøkkelkortet stå i. Dette har jeg og en av mine assistenter brent oss på en gang tidligere, så denne gangen husket vi på å spørre etter et ekstra romkort, slik at det alltid står et kort i strømbryteren. Da slipper Maiken å trille rundt i en strømløs rullestol, eller i verste fall ikke få seg opp av senga fordi ståheisen er tom for batteri. Et godt tips til alle som er avhengig av elektriske apparater for å kunne fungere i hverdagen og på tur.

Tut og kjør i solskinn.
Flott på Dovre.
Skigard langs Dovre
På vei til Lillestrøm gjennom Gudbrandsdalen.
Husk å alltid ha kortet i om du trenger strøm 🙂
Middag på hotellet med CP-foreningen. Fra venstre: Inger, assistent Marta, meg, assistent Marie og assistent til Inger.

Etter en innholdsrik helg, satte mine assistenter og jeg snuten tilbake mot Trondheim igjen.  Når jeg kom hit, ble klær vasket og koffert pakket for påsketur.  En liten uke etter Østlandsturen kjørte en av mine assistenter meg opp til Mo i Rana, hvor jeg tilbrakte ”den stille uke” sammen med min nærmeste  familie.  Det var trivelig og godt å komme litt sammen med familien igjen.

Strekningen Trondheim – Mo I  Rana tur\retur har jeg kjørt både med bil og tog opptil flere  ganger i mitt liv, så den strekningen kjenner jeg godt til.  Det var allikevel med stor undring at jeg oppdaget at det var bar bakke her i Trondheim da jeg kom tilbake, mens  det var full vinter nordpå.  Vi lever i et langstrakt land med ulike temperaturer, og kulturlandskap i de ulike delene av landet vårt.  Det er noe vi alle bør sette pris på og ta vare på.

Slik så det ut da vi reise nordover..
Slik så det ut da jeg kom sørover igjen.
Assistent Marta og meg
Flotte kontraster i Mosjøen. Assistent Marta ble overlykkelig da vi stoppet her, fordi de hadde tilfeldigvis en CD hun har sikla på i månedsvis. Musikken har jeg lagt inn som vedlegg lengre nede. Foto: Marta Øgaard
Assistent Marie og meg
Endelig kom våren til Trondheim. Foto: Marta Øgaard

God vår alle sammen.  Gleder meg til sommeren.

Lovise 63, eller  Maiken om du vil.

 

Roger Miller – King of the Road (jeg liker roadtrips. Kan likegodt kalle den Queen of the Road. Denne musikken var med i filmen Into the wild.)

Dream Theater – The Astonishing (dette var albumet assistent Marta hoppet i taket for på Mosjøen. Det varer i 2 timer, så ta deg god tid)

 

Spring is in the air…

Dear reader.

Summer is getting closer. Time is moving quickly towards a warmer season, something that I am very much looking forward to. Let’s hope we all get to enjoy a good, warm and pleasant summer. I started the season with a few “walks” outside. It is great to feel the warmth and that the sun is on its way up in the sky. I really enjoy it, and it is also easier to move around this time of year.

Since my last blog post I’ve been traveling both down south and up north in our extended country. The weekend before Easter I attended a members’ meeting at Thon Hotel Lillestrøm, where we were given helpful feedback as contacts in the CP-Association’s local groups everywhere in the country. Old acquaintances come together again and new contacts are established during those meetings. They are substantial, with both a social and a technical content. I am so thankful for being able to attend.

When staying at a hotel and being dependent on battery powered gizmos, it’s important to remember that the key card need to be inserted if you want electricity. One of my assistants and I got burned by this once, so we remembered to ask for an extra room card this time around to have one in the contact at all times. This way, Maiken doesn’t have to roll around in an empty electric wheelchair, or, in worse case, not be able to get out of bed because of a drained standing lift battery. Just a little tip for people depending on electric devices every day and during trips.

After a substantial weekend, my assistants and I turned towards Trondheim again. Laundry was done and the suitcase was packed for the Easter trip as soon as I arrived home. One of my assistants drove me all the way up to Mo I Rana, barely a week after the trip to Østlandet, where I spent the Holy Week with my closest relatives. It was lovely to see my family again.

I have traveled the distance between Trondheim and Mo I Rana back and forth both by car and by train lots of times in my life, so I know it quite well. I was nonetheless surprised to see that the snow had disappeared here in Trondheim when I got back, while the winter still was going strong up north. We live in an extended country with varying temperatures. The different parts of the country also have their own cultural landscape, which must be appreciated and taken care of.

 

Have a good spring, everybody. I’m looking forward to the summer.

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

 

You’ll find some pictures from the trips above in the norwegian version.

 

Roger Miller – King of the Road (I love roadtrips. We can just as well call it Queen of the Road. This music was part of the movie  Into the wild’s soundtrack)

Dream Theater – The Astonishing  (This is the album that my assistant Marta was so excited about in Mosjøen. It lasts for two hours, so take your time.)

 

(Translated by Solveig)

 

 

Dypere forklaring til forrige blogginnlegg

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version follows below the Norwegian one)

Hei, kjære leser.

I mitt forrige blogginnlegg nevnte jeg at det siste innlegget om mine turer i sommer skulle dreie seg om økonomi og administrasjon. Dette kommer ved en senere anledning.

Fint på Sognefjellet. Foto: Marta Øgaard
Fint på Sognefjellet.
Foto: Marta Øgaard

Men først må jeg rette opp en misforståelse:

I et og annet kommentar felt, der jeg har delt mitt forrige blogginnlegg, har jeg blitt betraktet som litt negativ til reiser. Det ble bl.a. annet kommentert at jeg var lite flink til å improvisere.

Nå skal det sies at jeg er en godt voksen dame på 52 år, som i sin barne- og ungdomstid både har overnattet i telt, prøvd kanopadling, reist utenlands med en venninne som 22-åring, overnattet hos venner(se hjemmeside), bodd på ungdomsherberge og brukt kredittkort.

Men så kommer man til et punkt i livet der man tenker at nok er nok; man har eksperimentert en del, og prøvd  litt forskjellig.  På reiser har jeg av og til måttet bo på upraktiske steder. Da har jeg, og de som har assistert meg, brukt mye tid og krefter på daglige gjøremål, slik at mye av reisene har gått med til å løse praktiske utfordringer på reise.  Nå spørs det litt hvilket formål turen har, og hvor godt man kjenner de man skal besøke.  Mine foreldre kan jeg godt besøke. Det huset er greit tilrettelagt.  De bygde huset sitt på 70-tallet, og gjorde så godt de kunne etter datidens regelverk når det gjaldt å bygge hus. Her er det med andre ord rampe til inngangsdøren, og hele huset er over èn etasje, så det er ingen trapper der. Så hos mine foreldre kan jeg godt bo hos uten problem.

Og et aspekt til: Det kan være greit for assistentene å ha fri når det først er fritid.  Har jeg muligheten, lar jeg assistentene bo et annet sted enn hvor jeg oppholder meg.  Dette varierer fra reise til reise- Avhenging av hvor jeg skal, og hvor vi skal være.  Jeg skriver arbeidsplan og lager en arbeidsavtale før tur, slik at alle vet når og hvor assistenten skal jobbe.  Jeg er slettes ikke negativ til reise, men prøver fra gang til gang å finne løsninger som passer hver enkelt reise.  En annen gang kan det være en annen løsning som passer bedre.

Når det gjelder kredittkort, ja, så bruker jeg det også.  Det kommer vel heller an på hvor stor kredittgrense man har.  Og når det gjelder økonomi generelt, så vet vi vel alle at det går litt opp og ned med den.  Provisoriske løsninger har jeg også brukt masse av.  Men når det finnes bedre løsninger, må man ha lov å bruke dem der det er mulig.  Så kan man improvisere der man må.  I det store og det hele bruker jeg tekniske hjelpemidler for å spare ryggene til assistentene og i henhold til HMS-reglene (Helse, miljø og sikkerhet).    Nå er det heller ikke slik at jeg sittet hjemme i to år og ventet på denne reisen.  Jeg har nok fartet litt rundt i mellomtiden.

Jeg håper med dette at har gjort rede for det meste. Nå er dette temaet ferdig fra min side for denne gang.   Det jeg har lært av dette, er at jeg skal utdype mine moment på en oversiktlig og grei måte neste gang, slik at leseren kan få en bedre forståelse av hva jeg prøver å formidle.

Nå er jeg spent på å se om noen der ute legger ut om sin reise.

Jeg ønsker uansett deg som leser en god reise neste gang du drar på tur! Kos deg!

Hilsen Maiken

______________________________________________________________

English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

A more in-depth explanation of my last blog post.
Hi, dear readers!

In my last blog post I mentioned how my next post was meant to cover the economical and administrative aspects about my trips this summer. This will instead be written about on another occasion.

Firstly, I need to clarify somewhat of a misunderstanding:

In some comment sections, where I’ve shared my last blog post, I’ve been portrayed as someone who’s got a negative attitude towards travelling. It was mentioned that I seemed to be not great at improvising, amongst other things.

It needs to be said that I am no teenager, but a 52-year-old lady, whom in her youth has done a lot of different things. This includes sleeping outside in tents, canoeing, travelling abroad when was 22 with a friend of mine, having sleepovers with my friends (see my homepage for more details), stayed at a youth hostel and I’ve also used credit cards.

For me it got to a point where I thought enough was enough; I’ve experimented a lot, and tried different things. Whilst travelling I’ve sometimes had to stay at some impractical places. The result has been that both me and my assistants has spent a lot of time and energy on daily tasks. An unnecessary amount of time has then been spent on having to solve practical challenges. It depends on what the purpose of the trip is and how well you know the people you’re visiting. My parents for example I’m able to visit. Their house is properly adapted for me to access it. They built their house in the 70’s and did what they could with the rules and regulations in place at that time. It’s a one-story house with a ramp for me to access it whit my wheelchair. This let me visit my parents without any large issues.

Another aspect when I travel is that it’s usually preferable for my assistants to relax when they have time off. If it’s possible, I let my assistants stay somewhere else than where I’m staying. This varies from trip to trip, of course. It depends on where I’m going and where we’re staying. I create work schedules and travel work contracts for my assistants before we leave, so everyone knows when and where they are going to be working. I’m not at all negatively inclined to travelling, but I try from time to time to find solutions which fits every individual trip. At some other trip, another solution might be preferable.

When it comes to credit cards I’ve actually used my fair share. I find it depends more on how big of a credit limit you have on your card. When it comes to economy in general, I think we all find it has its ups and downs. Improvised solutions I’ve used generously. But when I find a better solution, that doesn’t require me to improvise, I need to be allowed to use the easiest option. I use a lot of technical equipment to relive my assistants from heavy lifting. This is something you have to consider because of “HMS”(health environment and security)-regulations. Another point to be made is the fact that I haven’t been stuck at home for two years just waiting for this trip. I’ve been getting around in the meantime.

Hopefully this has clarified some things. This case is here by closed on my end. What I’ve learned from this is that I need to express my views more clearly next times, so my readers are able to get a better understanding of where I’m coming from.

Now I’m excited to see if anyone I know will share something about their travels!

I wish all my readers a great trip the next time you go travelling. Enjoy!

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

Behind the Scenes: Reiser sommer 2015.

~ Maiken ~ 4 kommentarer

(English version follows below the Norwegian one)
Hei, kjære leser.

Nå kjennes det nesten ut som sensommeren setter inn.  Og jeg starter på ett oppfølgingsinnlegg fra forrige blogginnlegg.  I det forrige innlegget fortalte jeg om mine reiser i sommer.  I dette innlegget tenkte jeg å dele litt med deg om hva som må til av planlegging og tilrettelegging for å få dette til.  Kanskje vil det hjelpe noen som vil dra litt rundt, men ikke helt tør.  Det kan muligens irritere noen, mens for andre vil det kanskje gå opp et lys.  Mitt håp er at du som måtte ønske det, tar tak og starter med noe du har hatt lyst til.

Jeg er en singel dame på 52 år.  Jeg bor for meg selv, og har til dags dato et BPA- (Borgerstyrt personlig assistanse)vedtak på 60 timer per uke. I tillegg benytter jeg nattvaktstjenesten fra kommunen til legging og tilkalling på natt om det trengs.  Jeg er født med Cerebral Parese. I tillegg har jeg astma, som gjør at jeg er avhengig av forstøver 2 til 3 ganger daglig, samt astmamedisin.  Det må jeg ha assistanse til på grunn av redusert håndmotorikk.  CP-en min gjør at jeg ikke kan bruke armer og ben optimalt, og jeg har ingen gangfunksjon.  I tillegg har jeg vansker med visuell orientering.  Det vil si at jeg har dårlig stedssans og må ha assistanse til å finne frem i omgivelsene mine, og på nye steder.

Bryggen i Bergen. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Et av smauene innimellom de gamle hanseaterbygningene på Bryggen i Bergen. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Skostredet i Bergen. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther

Mine turer må alltid planlegges godt.  Assistenter skal ha lønn, så jeg må spare noen av de timene jeg har per uke for å kunne bruke mer assistanse på reise.  Man bruker gjerne litt mer assistanse på reiser, fordi man er på ukjente steder og ting er ofte ikke så godt tilrettelagt som hjemme.  I tillegg har jeg også store utgifter til kost og losji når jeg er på private reiser, ettersom de man skal besøke som regel ikke har hus jeg kan komme inn i og oppholde meg i, grunnet trapper og diverse.  Dette må man stort sett også legge ut for på forhånd.  Dette kan jeg få refundert etterpå via en administrasjonskonto i Uloba, men det skal allikevel spares opp og legges ut på forhånd.  Hjelpemidler bør bestilles i god tid før reisen, og jeg avtaler ofte på forhånd hvor hjelpemidlene skal leveres. Som oftest må de leveres av lokal Hjelpemiddelsentral der jeg oppholder meg.  I det siste har jeg begynt å spørre om hotellet kan re opp senga før jeg kommer. Det hender at de kan det, men det krever mot å spørre om de vil gjøre det.  Det sparer både tid og krefter med assistanse, og man kan fortere komme i gang med turen. For å få til dette, er det nødvendig å planlegge i god tid.  Mine turer i  Norge nå i sommer, med assistanse, kom på et  beløp på kr 29961, inkl hotel, transport og privat forbruk. I denne summen er ikke lønnsutgifter og kostgodtgjørelse til assisenter tatt med. For nærmere beskrivelse av utgifter på Bergensturen, se hjemmeside.  Det er litt av et beløp på en ukestur til Bergen og en hjemreise til Mo i Rana!

For å gjøre det lettere å administrere lager jeg pakkeliste over hva jeg pakker med. Utstyr i èn koffert, og klær og toalettsaker i en annen.  I ”mellomlandingen” i Førde pakket jeg en liten bag til bruk dagen etter, så vi slapp å lete frem alt utstyr for en natt.

Som dere ser på bildene måtte det improviseres.  Noen hjelpemidler jeg fikk låne kunne jeg ikke bruke, så da måtte jeg bruke en hagestol fra verandaen mens jeg dusjet.  Det samme skjedde i Bergen. Da satt jeg på toalettet mens jeg dusjet.

Her var stolen som kom fra Hjelpemiddelsentralen. Denne kunne ikke jeg bruke.. Foto: Marta Øgaard
Det måtte improviseres i Førde, og heldigvis var det en terrassestol på hotellrommet som kunne brukes og som tålte vann. Foto: Marta Øgaard
Kanskje litt på kanten-bilde, men nå ser dere iallefall hvordan ting avogtil må gjøres. Foto: Marta Øgaard
Rommet med hjelpemidler på Scandic Hotel Ørnen i Bergen. Foto: Marta Øgaard

Det er hyggelig å bli invitert på besøk rundt i Norges land, men det folk ofte ikke tenker på er at de ikke har hus jeg kan bo i. For å gi deg som leser et sammenligningsgrunnlag, så sammenligner jeg denne siste reisen rent økonomisk med hvordan det ville vært å reise alene på tur, og kunne bo hos venner og bekjente. Hadde dette vært mulig for meg, så hadde en bilferie i Norge aldri kommet på den summen- men på grunn av assistansebehov og mange hjelpemidler, er det stort sett ikke mulig å få til, slik de fleste bor i dag.

For å få til en slik tur, har jeg måttet spare opp penger i to år. Skal man ha muligheten til å få en viss flyt, og faktisk nyte ferien, kreves det god planlegging og god økonomi. Det kan være tøft økonomisk å reise på en slik tur. Ettersom jeg er uføretrygdet og ikke har jobb, og kan derfor ikke være så sosial som jeg kanskje helst ville vært om jeg ikke hadde hatt så store utgifter til tur. Du vil kanskje si dette med de fleste mennesker, men jeg tror det er litt verre når man ikke har mulighet til å ha en ekstrainntekt, og i tillegg må spare inn på den nødvendige assistansen. På sett og vis må man kanskje til en viss grad isolere seg for å kunne oppnå reisemålet. Det koster å leve, og den som sier at lykke ikke kan kjøpes med penger, har aldri måttet spare i to år bare for å komme seg på besøk til venner og familie.

På vei til byen. Foto: Kjersti Reksten
Scandic Ørnen. Foto: Marta Øgaard
På Ricks med min venninne Helle-Viv. Foto: Marta Øgaard
På kunstmuseum med Kjersti, tidligere assistent som jeg synes det var veldig hyggelig å møte igjen!
På Festplassen med Kjersti, tidligere assistent.

Men selv om jeg ikke bokstavelig talt bor hos dem jeg er på besøk hos, har jeg likevel reist dit for å besøke dem.  Derfor er det viktig at vertskapet er tilstede når besøket kommer, og setter av tid til å møtes selv om det er umulig å bo hos dem 🙂 Ta vare på hverandre og respekter hverandres tid og behov. Noen er gode på det, mens andre har mindre forståelse for at tiden er dyrebar, og mulighetene er knappe.

En ekstra takk til assistenter og andre som var med på å bidra til at denne turen ble så bra som den ble! Uten dere hadde jeg aldri kommet meg avgårde.

Ekstrautgiftene jeg har går kun på det som kommer i forbindelse med funksjonsnedsettelsen min.  Ettersom det er meget utfordrende for meg å reise,(men selvfølgelig gjør det beste jeg kan for å gjennomføre det)  inviterer jeg herved alt av slekt og venner til å komme innom for en kaffetår når det skulle passe.

I neste innlegg vil jeg prøve å lage en så god som mulig oversikt over de øknomiske utgiftene med årets sommerreiser. Stay tuned, og nyt noen nydelige sensommerdager i mellomtiden! 🙂

Hilsen Maiken.

Fint på Sognefjellet. Foto: Marta Øgaard
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther

___________________________________________________________________
English version:
(For pictures see Norwegian version above.)

Behind the Scenes: Summer of 2015
Hi, dear readers.

It now feels as if the summer almost is at its end, and I’m writing this blogpost as a follow-up to my last post. In the last post I wrote about my travels this summer. In this one I thought I would share some glimpses of what’s necessary to do, both in regards to planning and different adaptations, for me to be able to travel. Maybe this blogpost will inspire someone who would like to travel, but might lack some of the courage to do so. It might annoy some people, but for others it might be quite the opposite. My goal is that you whom wish to travel, muster up the courage to do whatever you like.

I’m a single woman, 52 years of age. I live by myself and have «BPA» which lets me have assistants whom assist me for 60 hours per week. In addition to that I use the municipal night shift service, where they assist me with getting to bed and possible assistance during the night, if needed. I’m born with Cerebral Palsy. I also suffer from asthma, which makes me dependent on medication and other treatment for my condition. For all of this I’m in need of assistance because of my reduced motorial abilities. My Cerebral Palsy makes me unable to use my arms and legs to their full extent, which makes me unable to walk. I also have some challenges with my eyesight, which affects my sense of orientation and makes me dependent on assistance for me to move around unfamiliar places.

All my trips need to be carefully planned. My assistants need to be paid; therefore, I have to save up some hours per week to be able to use more assistance for when I travel. My experience is that one usually needs more assistance when travelling, mainly because everything isn’t facilitated in the same manner as it is at home. I also have to spend a lot of money on hotels when I’m travelling for pleasure, because those I’m visiting usually don’t have the space or the necessary adaptations in place for me to access their home with my wheelchair. Usually I have to cover the expenses first, and then Uloba will reimburse me afterwards through an administrative account. Still, I need to save up for a while to be able to do so. The equipment I depend on for assistance needs to be ordered in advance, and I also make arrangements in regards to where said equipment must be delivered. Usually it’s delivered to the local assistance equipment central where I’ve travelled to. Lately I’ve rung up the hotel in advance to check if they’re able to make the bed before I arrive. Usually it’s not a problem for them, but I find it a bit uncomfortable, so to be able to ask I need to muster up some courage. If the hotel manages to help out with this it saves both me and my assistants some time, and we’re able to get on faster with whatever we have planned for the trip. For this to work out good planning is essential. My domestic trips this summer had a total price tag of 29961 Norwegian kroners (about 3400 USD). This covered both hotel, transportation and my personal spending. What’s not been included in this calculation is the wages and other expenses for my assistants. More details about my expenses on the trip to Bergen you’ll find on my website. Personally, I think this is a lot of money for a one-week trip to Bergen and a trip home to Mo i Rana!

To make the administration of the trips easier I always create lists for what I have to pack with me. The equipment gets its own suitcase, clothes and toiletries gets another one. For our stop in Førde I packed a small overnight bag, so we wouldn’t have to waste time searching for the equipment needed just for one night.

If you look at the Norwegian version above, you’ll see some pictures. We had to improvise a bit, which we documented with pictures. Some of the equipment I was lent I unfortunately wasn’t able to use properly, and that’s why I ended up having to use a garden chair to sit in when I showered. The same thing happened in Bergen, where I had to use the toilet as a shower chair.

It’s always nice to get invited to visit friends around Norway, but what people often don’t consider is if their home actually is wheelchair accessible. To give my readers some basis for economical comparison; if I were able to stay with friends when I travelled, I would never even be close to having the same travel expenses, but because of my need for assistance and different adaptations it’s usually not a solution that works.

To be able to afford this trip I’ve had to save up money for a period of two years. If one wants to actually enjoy one’s vacation, I feel strongly that being well prepared when it comes to both administrative planning and having the proper funds is essential. It can definitely be an economical challenge to embark upon a trip like this one. I’m unemployed and dependent on welfare, which means I haven’t been able to be as social as I’ve wanted to when saving money for this trip. This might be the case for most people, but I feel like it is a bit worse when you’re not able to provide an extra source of income, in addition to having to cut down on assistance to save some hours. In some ways I feel I’ve had to isolate myself to some degree to be able to reach this travel goal of mine. It’s expensive to live, and those who’s so certain about how “money can’t buy happiness”, might never have had to save up for two years just to be able to visit friends and family.
Even though I usually don’t end up staying at those I’m visiting, I’ve still travelled a long way just to see them. That’s why I find it important that they make the effort to be there when I arrive, and also prioritize time out of their day to see me even though I’m not staying with them in their home. It’s important to take care of, and respect both the time and needs of each other. Some people are better at it than others, whilst some have a less understanding nature in regards to how valuable then time and the opportunities that are given actually are.

I want to extend a special thanks to my assistants and all the others who made this trip as successful as it was! Without you I would never have been able to do it.

The extra expenses I got had only to do with my disability. Since it’s so challenging for me to travel around to visit others (even though I try my best to do so) I hereby invite all my relatives and friends to come by for a good cup of coffee, whenever you’d like!

In my next post I’ll try to create a detailed overview of the economical expenses related to this year’s travels during the summer. Stay tuned, and enjoy the last days of summer!

Best wishes, Maiken!

English version translated by assistance.

Sommer 2015

~ Maiken ~ 6 kommentarer

English version follows below the Norwegian version.

Kjære leser.

Nå er snart sommeren på hell, og høsten starter.  Skoler og andre undervisningsinstitusjoner starter, studentene inntar byen og den yrkesaktive delen av befolkningen tar stort sett fatt på jobben igjen.  Selv om sommeren ikke har vært av den varmeste i år, har vi en flott høst i vente og mange flotte dager kan vi få.  Velkommen til en aktiv blogghøst.  Håper du følger meg og deler rundt. I høst vil jeg bruke mye tid på å skrive søknader og lage en oversikt over mål jeg vil oppnå.  Jeg trenger både en jobb, og har lyst å studere mer. Jeg trenger å se meg rundt i verden og få nye innpulser. Selv en middelaldrende dame trenger å endre livet sitt.

Etter en lang bloggpause, er det vel på tide å gi lyd fra seg igjen.  Selv i voksen alder kan sommeren være aktiv. Det har min sommer vært, både på godt og vondt: jeg har fartet rundt, sovet mye, handlet klær, lest lydbøker og har til og med nesten nådd mitt mål om å lese ut Bibelen; Den meget omtalte boken med mange skrifter, som det er så mange følelser og meninger om.  En mystisk bok som det ikke nytter å ha èn bestemt og fastsatt mening om.  Å lese den har i allefall ført til at jeg vil og må lese mer litteratur som omhandler historie, levesett og kultur rundt bibelsk tid. Blir nok både et Midtøsten-studie og et kurs i religionsvitenskap etterhvert, men jeg er ikke sikker på når.  Tiden vil vise og den som lever får se. Jeg har også lest en rekke romaner, og litt sommerkrim, som jeg lister opp til deg her:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete (Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost (lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor (lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår (lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem (Stiftelsen Derek Prince Ministries)

I tillegg har jeg liggende denne boken som jeg skal ta fatt på:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant (lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

SOMMEREN 2015

I juni dro jeg og to assistenter en tur med bil fra Trondheim til Bergen og opp igjen. For å få til dette måtte jeg spare i lang tid. Ettersom ingen av dem jeg skulle besøke hadde hus vi kunne bo i, måtte vi ta inn på hotell.  Første stopp var i Førde i Sunnfjord.  Vi la oss inn på Scandic Sunnfjord Hotel & Spa èn natt, slik at mine assistenter fikk litt hvile etter mange timers kjøring, samt at vi da hadde god tid når vi ankom Bergen dagen etter for å sikre at alle hjelpemidler fungerte og var på plass.  Mens vi var i Førde benyttet jeg anledningen til å treffe en venninne som er bosatt i Førde, og som det var lenge siden jeg hadde truffet.  Det ble en hyggelig sommerkveld på Peppes Pizza, som ligger på Handelshuset i Førde. Praten gikk lett og latteren satt løst. Dagen etter kjørte vi videre til Bergen.

Pause på Sognefjellet. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Ferge Lavik-Oppedal Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
På fergen Lavik-Oppedal. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Luftepause i varmen på Sognefjell. Foto: Marta Øgaard
Sognefjell Foto: Marta Øgaard
Sognefjell Foto: Marta Øgaard
Skiløpere på Sognefjell- i juni! Foto: Marta Øgaard
På Peppes med Linda i Førde Foto: Marta Øgaard

Når vi så kom oss til Bergen, tok vi inn på nye Scandic Hotel Ørnen ved Bystasjonen.  Hjelpemidlene var på plass, og min seng fra hjelpemiddelsentralen var redd opp og på plass.  Men glad var jeg for at jeg hadde med meg min egen heis, ”i tilfelle”, for heisen fra HMS var nemlig ikke oppladet. På begge stedene måtte vi omrokkere på rommene slik at det ble plass til både meg, rullestol og hjelpemidler. Slik er det så og si på alle hoteller jeg er på.  Så var det i vei med å besøke venner og bekjente.  Ettersom de fleste ikke har hus jeg  kan komme inn i, traff jeg de i byen og andre steder  det var mulig å komme fram med rullestol.

Rommet mitt på Scandic Ørnen etter ommøblering. Foto: Marta Øgaard
Scandic Hotel Ørnen Foto: Marta Øgaard
Scandic Hotel Ørnen Foto: Marta Øgaard

Jeg liker å handle klær, så jeg hadde spart mange penger til å handle klær og sko.  Jeg har noen bekjente som driver en butikk med herreklær; John Peter London, i  butikksenteret Horisont i Åsane.  Når jeg var innom der var det på sin plass å kjøpe en skjorte til far.

Min far i ny skjorte fra John Peter London

Jeg og en av assistentene mine, som har bergensk opprinnelse, dro på ”sightseeing” i byen. Da vi vandret gjennom gågaten Marken, fant vi en fin hattebutikk som het Adore. Og hattegal som jeg er, la jeg igjen litt penger der. Ellers besøkte jeg Fløyen, som var et fint sted å ferdes med rullestol.  Det gikk også bra å ferdes med elektrisk rullestol på Fløibanen.  Kafèen der oppe var ikke så godt tilrettelagt, men det gikk på et vis.  Bygget er verneverdig og dessverre ikke så mye å gjøre med.

Fløibanen Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Utsikt fra Fløyen Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Utsikt fra Fløyen Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Fløyen Restaurant Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Mange fine veier å gå rundt på oppe ved Fløyen Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Rullestolrampe opp til Fløyen Restaurant Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Skostredet mot Østre Skostredet
Skostredet
Roll&Rock i Skostredet
Det ble noen hatter på meg 🙂
I hattebutikken Adore i Marken

Jeg prøvde Bybanen og tok buss til og fra Lagunen storsenter, og besøkte så vidt Gamlehaugen. Jeg fikk ikke sett alt på Gamlehaugen, for vi kom litt for sent til åpningstidene. Gamlehaugen er stedet der Kongefamilien bor når de besøker Bergen, og der  Christian Michelsen bodde da han levde rundt århundreskiftet 1900. Han var blant annet statsminister fra 1905 til 1907.

Gamlehaugen. Foto: Ann Beathe Dimmen Sæther
Rhododendron ved Lille Lungegårdsvann i Bergen. Foto: Marta Øgaard
Ved lille Lungegårdsvann. Foto: Marta Øgaard
På vei til Kode museum. Foto: Marta Øgaard
Et litt sånn typisk Bergensblikk. Litt for mange måker for min smak… Foto: Marta Øgaard
Kulturskolebygget i Bergen, og litt av Kode museum. Foto: Marta Øgaard
Kaffe på Roll & Rock i Skostredet med ny hatt på. Foto: Marta Øgaard
På bybanen. Foto: Marta Øgaard

Jeg var også på kunstmuseum nede i sentrum som het Kode.  Du og du, det er mye rart som kalles for kunst. Bilder kommer senere.  I tillegg fikk jeg  også kjøpt meg en del litteratur i lydbokformat som var godt å ha i en regnfull sommer som i år.

På slutten av oppholdet var jeg en tur innom Ricks for å se på Stand-Up Show med lokale komikere. Det er første gang jeg var på Stand-Up Show, og det blir sikkert ikke den siste.  Helle-Viv og jeg  fleipet med at vi kan starte opp med Sit-Up komedie.   Jeg var også innom en del kafèer og restauranter, blant annet på Fridays Ole Bulls plass. Her måtte vi gå bakveien for å komme inn.  Noe Helle-Viv og jeg kommenterte og synes var dårlig planlegging.

På Ricks med Helle-Viv. Bilde lånt av Helle-Viv.
Utenfor Ricks

Jeg besøkte en bekjent via andre bekjente; Elisabeth.  Takk for en hyggelig ettermiddag og kveld, Elisabeth.

Alt i alt var det en innholdsrik, læringsrik og hyggelig tur til Norges nest største by.

TUREN OPP OG NED

Til tross for en kronglete kjøretur både opp og ned, da GPS-en valgte å sende oss over Sognefjellet, som ifølge en av assistentene mine er Norges verste kjørevei, gikk det bra.  Men vi valgte å la være å høre på GPS-en på tilbakeveien, og kjørte via Valdresflya nordover til Trondheim igjen. Vi hadde et greit kjørevær begge veiene. Etter at vi kom oss til Trondheim vasket jeg klær, pakket om kofferten og dro nordover hjem til Mo I Rana. Men da jeg skulle kjøre nordover, derimot, klikket bilen på Steinkjer, og vi fikk hjelp av NAF og ble fraktet til Mekonomen for reparasjon. Feilen var følgende; det «indre svinghjul» hadde «spist» hull i det ytre svinghjul, og deretter begynt å «ete» på svinghjulshuset.  Av den grunn måtte også clutchen skiftes, selv om den langt fra var utslitt(fare for metallspon) .Men etter noen timer i Steinkjer, satte vi oss på toget til Mo i Rana, og kom oss hjem likevel. Ett par dager etter når bilen var reparert, dro pappa til Steinkjer for å hente den. Tusen takk til Mekonomen ”Dekk og Bilservice AS” i Steinkjer for super service tross sommertid og stor pågang. Verkstedet fortjener honnør for arbeidet, og Steinkjer kommune bør være stolt og støtte opp om de tre karene som eier og driver verkstedet!

I Mo i Rana fikk jeg noen rolige dager hjemme på Ytteren, på hytta og noen småturer inn til Hemavan i Sverige. På forhånd hadde jeg spart opp penger, og gikk til innkjøp av noen gode lydbøker til bruk denne sommeren.  I tillegg fikk jeg en krimbok, ”I Kampens Hete”, i bursdagsgave av en venninne, og Stevnemøte i Jerusalem av noen bekjente.  Disse var også lydbøker. Kvelden før jeg dro tilbake til Trondheim, kom en nabo og slektning på Ytteren med forsinket fødselsdagsgave; et gavekort på Ark, som jeg nå har brukt en del av til å kjøpe boken ”Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår” av Haruki Murakami. Jeg leter også etter ”Kafka på stranden”, og IQ84 i lydbokformat.

Utenfor hytta vår. Foto: Privat
Utenfor hytta vår. Foto: Privat
Utenfor hytta vår. Foto: Privat
Utenfor hytta vår. Foto: Privat
Utenfor hytta vår. Foto: Privat
På Svenskegrensen. Foto: Privat
Utenfor hytta vår. Foto: Privat
Jeg og min far spiser lunsj utenfor hytta. Foto: Privat
«Milliondassen» på Hellåga, langt Kystriksveien. Foto: Privat

To av mine assistenter kom noen dager før avreise for å avlaste mine foreldre litt, før en av de kjørte med meg nedover til Trondheim igjen. Ettersom jeg har påtatt meg å se på ulike turmuligheter, benyttet jeg anledningen til å bruke en av mine assistenter noen timer for å besøke Klokkerhagen i Mo i Rana. Det er et friluftsområde som er universelt utformet, og kan brukes av mange.  Det regnet en del den ettermiddagen, men vi traff likevel mange som jogget og gikk tur i dette området.

Klokkerhagen, Mo i Rana. Foto: Marta Øgaard
Inngangsbroen til Klokkerhagen. Foto: Marta Øgaard
Klokkerhagen. Foto: Marta Øgaard
Klokkerhagen. Foto: Marta Øgaard
Mange fine syriner i Klokkerhagen. Foto: Marta Øgaard
Foto: Marta Øgaard
Foto: Marta Øgaard
Fine turløyper. Foto: Marta Øgaard
Ender og andunger langs elva i Klokkerhagen. Foto: Marta Øgaard
Hester hadde sommerbeite på andre siden av elva. Foto: Marta Øgaard
Det regnet på tur- regntrekk må til! 🙂 Foto: Marta Øgaard
Kulturkræsj mellom industri og natur i Mo i Rana. Foto: Marta Øgaard

For å få til alle reiser bruker jeg bilen min.  Når man sitter sånn sammen i bilen blir det ofte mange gode, innholdsrike samtaler.  Har lært mye nytt på lange strekninger langs veien, og i tillegg får en sett mye vakker natur i flotte omgivelser.

Som dere skjønner har jeg hatt en rullende og variert sommer. Jeg har også vært på festival, men dette kommer det mer om i neste blogginnlegg. Jeg håper at du også har hatt en fin sommertid, og fått ladet batteriene  dine.

Hilsen Maiken

__________________________________________________________________________
English version:
(For pictures, see Norwegian version above.)


Summer of 2015

Hi, dear readers!
The summer is soon to be over and autumn is here to take its place. Schools everywhere open their doors once again for a new semester, the students are back from their summer vacations and those who work a regular full-time job most likely have to go back to work. Even though this summer hasn’t been the warmest, I think we have a lovely autumn in sight. I’d like to welcome you, my readers, to an autumn with loads of activity on my blog! I hope you’d like to follow me and share my posts. This autumn season I plan on spending a lot of time writing applications and creating overviews and list for all my goals. I’m in need of a job, and I’d also like to go back to school. I need to se more of what the world has to offer and get some new input. Even a middle-aged woman needs to change up her life from time to time.

After a long break from the blog I feel like its well overdue for a new post. Let’s just say that age is not a hindrance for having active summers! Mine has indeed been an active one, for better and for worse: I’ve been traveling, slept a lot, gone clothes shopping, listened to audio books, and I’ve even almost met my goal of reading the bible in its entirety. There are possibly no contenders when it comes to the sheer amount of people who have an opinion on this book. Personally, I find the bible to be a mysterious book, where it’s no use to try to form a concrete opinion about. Reading it has inspired me to want to learn more, and read more, about the history, literature, culture and the general way of living around biblical times. I might do a Middle eastern study and course in religious studies, but I’m not certain when exactly I’ll do it. Only time will tell. I’ve also red loads of novels this summer. Here’s a list:

  • Viveca Sten- I Kampens Hete(Cappelen Damm, lest av Haakon Strøm)
  • Jamie Ford- Sanger til Willow Frost(lydbokforlaget, lest Duc Mai-The)
  • Toril Brekke- Marmor(lydbokforlaget, lest av Ingrid Vollan)
  • Ildefonso Falcones- Barfotdronningen(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)
  • Haruki Murakami- Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilegrimsår(lydbokforlaget, lest av Duc Mai-The)
  • Derek Prince- Stevnemøte i Jerusalem(Stiftelsen Derek Prince Ministries)

In addition, I plan on reading this book:

  • Sofi Oksanen- Da duene forsvant(lydbokforlaget, lest av Anders Ribu)

The summer of 2015

In June me and two of my assistants went on a round trip by car from Trondheim to Bergen. To be able to do this I had to save up money for a long time. None of those I came to visit in Bergen have homes adapted in such a way that I could stay there, so we had to stay at a hotel. Our first stop was Førde in Sunnfjord. Vi stayed at Scandic Sunnfjord Hotel and Spa for one night. This was mainly so that my assistants would get some much-needed rest after many hours of driving, but it also meant that we would arrive early in Bergen the next morning to oversee that we had everything we needed in regards to assistance equipment etc. Whilst in Førde I also had time to meet up with a friend which I hadn’t seen for a long time. We spent a lovely summer evening at Peppes pizza, located at Handelshuset in Førde. We had a lot to talk about and had a great time together. The next day we drove the last stretch to Bergen.

When we arrived in Bergen we went straight to the hotel we had booked, new Scandic Hotel Ørnen, located by “bystasjonen”. All the assistance equipment had been delivered on schedule, and the hotel had made my specially ordered bed. I had brought my own person lift just in case, which proved to be a smart move. The person lift we had ordered was not fully charged when we got there, and this would have been a huge problem if I hadn’t brought my own. In both the hotels we stayed at I had to rearrange the in-room furniture to make space for myself, my wheelchair and all the assistance equipment. This is usually the case whenever I stay at a hotel. Afterwards we met up with some of my friends. Most of my friends don’t have wheelchair accessible homes, so we met up different places around the city where I would be able to access with my wheelchair.

I like to go shopping, especially for clothes, and I’d saved up some money to go both shoe- and clothes shopping. An aquintance ownes a men’s clothing store; John Peter London, located in the Horisont mall in Åsane. When I went by, I felt it was only right to buy my dad a nice shirt.

I went sightseeing around the city with one of my assistants who’s been brought up in Bergen. On a stroll down the pedestrian zoned street Marken we came across an interesting hat store named Adore. I’m crazy about hats so it might not come as a surprise that I spent a little money at Adore. We also went and visited a place called Fløyen, where it easy to get to with my wheelchair. It was also no problem to ride Fløybanen with an electric wheelchair either. The café at the top was not as well adapted, unfortunately, but we made it work. The café building has historical value which is the reason they are not allowed to make too many changes.

I tried Bybanen and travelled by bus to Lagunen mall, and I also managed to swing by Gamlehaugen. I did not have time to see everything at Gamlehaugen because we arrived there a little late. Gamlehaugen is the place where the royal family stays when they visit Bergen, and it was also the home of Christian Michelsen when he was alive around 1900. He was prime minister in Norway from 1905 to 1907.

At the end of my stay I went to a stand-up show at Rick’s with some local comedians. It was my first time at a stand-up show, but it will not be my last! My friend Helle-Viv and I joked about how we could create our own comedic concept: “Sit-up comedy”. I also went to different cafés and restaurants. At Fridays Ole Bulls place we had to go in through the back entrance. Both me and Helle-Viv thought this was not great planning by the restaurant.

I also visited the art museum named Kode down at the city center. Let’s just say there’s a lot of weird stuff passing as art these days. I’ll post some pictures later. In addition, I also bought myself many new audio books, which has proved useful on rainy summer days.
I visited an acquaintance of mine, Elisabeth, which I’ve met through another acquaintance. Thank you so much for a lovely afternoon and evening, Elisabeth!
All in all, my trip to Bergen contained many different elements, it was both educational and really nice at the same time.


Our round trip to Bergen

Despite the not so smooth drive to and from Bergen, it was all alright. On our way to Bergen the GPS decided to guide us over Sognefjellet, which according to one of my assistants is one of Norway’s worst roads. On our way back home we all agreed to not listen to the GPS directions, and ended up driving through Valdresflya to Trondheim. The weather was fine both to and from Bergen. Back in Trondheim I did some laundry, rearranged my suitcases, and went straight home to Mo i Rana, which is further north in Norway. On our drive north, the car suddenly broke down around Steinkjer. We called NAF for help and got transported to Mekonomen (an auto repair shop) to get the car fixed. They had to work on it for a while, so we ended up taking the train to Mo i Rana from Steinkjer instead. After a few days the car was ready to be picked up, so my dad travelled down to Steinkjer to bring it home to Mo i Rana. I’d like to extend a special thanks to «Mekonomen Dekk og Bilservice AS» in Steinkjer for their superb service despite summer hours and loads of other customers. The auto repair shop deserves praise for their work, and Steinkjer municipality should be both very proud and supportive of the three great guys who runs the place! In Mo i Rana I got to experience a couple of mellow days home at Ytteren, at our cabin and during some trips to Hemavan in Sweden. I’d saved up some money up front, and invested in some audio books which proved very useful this summer. In addition, I was gifted a crime themed book “I Kampens Hete” from a friend of mine, and “Stevnemøte i Jerusalem” from some acquaintances. These were also audio books. The evening before returning to Trondheim a neighbor and relative at Ytteren came by with a late birthday gift. The gift was a gift card to the book store «Ark». I spent some of it on the book «Fargeløse Tsukuru Taziki og hans pilgrimsår» by Haruki Murakami. I’m currently searching for the books «Kafka på stranden» and «IQ 84» in audio book format.
Two of my assistants travelled up to Mo i Rana a couple days before our return date to Trondheim, to relieve my parents. One of my assistants drove me back home to Trondheim a few days later. Since I’d decided to see more of nature, I used the occasion to bring one of my assistants to visit Klokkerhagen for a few hours. Klokkerhagen is an outdoor recreational area which is adapted in such a way that everyone is able to use it. The rain was quite heavy whilst we were there, but we still saw many people out for a run or a walk in the area.

To be able to do all my travelling this summer I was completely dependent on my car. When you spend a lot of time together in a car you end up having many great conversations. I’ve learned a lot whilst road tripping, and in addition I’ve got to see a lot of the beautiful nature Norway has to offer.
As you might have figured I’ve had a summer full of variety. I’ve also been to a festival, but this will be covered in its own blog post. I sincerely hope you’ve had a great summer as well, where you now feel fresh and “recharged”.

Best wishes, Maiken.

English version translated by assistance.

Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis. -utgave 2

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English translation under the norwegian texts)

Publisert: 27.01.2015

Kjære leser

Her kommer et nytt innlegg over temaet reisetips.  Håper du finner det nyttig å lese litt om det.  Har du reist og har et godt tips om et sted å dra til? Fint å høre og se steder du har vært eller skal til. Du trenger ikke være funksjonshemmet for å bidra med informasjon.

Etter dette innlegget vil det ta litt tid før neste kommer. Det vil ta litt tid å finne frem informasjon som kan være nyttig for deg.  Lykke til med lesningen.

Disse tekstene er tatt fra diverse julebrev jeg har sendt ut de siste årene, og Facebook-innlegg:

Seattle, USA

Jeg har nå prøvd å legge ut bilder og tekst på Vårli sin side, men siden fungerer ikke. Hva kan gjøres med det og hvem gjør noe med det? Derfor legger jeg her ut bilder og tekst på min egen profil. Del i vei og aktiver gjerne Vårli siden!

I dag legger jeg ut noen bilder fra min tid på Vårli videregående skole i Moss. Jeg var elev ved skolen fra 1983 til 1987. Mye gøy hadde vi, men for meg var det også en turbulent tid. Noen bilder har jeg, men de er dårlig datert. Et par bilder er sendt til godkjenning, så de må vente til svaret kommer. Enkelte bilder er tatt i Seattle i USA. Dette var ikke på eller rundt Vårli, men turen tok Lise Henriksen og jeg i sommerferien mens vi var elever på skolen. Derfor blir det litt bilder av Lise og meg. Litt natur og «downtown»-Seattle bilder.
Litt morsomt er det at vi tok bilde av en rullestolrampe der borte. Det sier litt om hvor lite tilgjengelig det var for rullestolbrukere i Norge i 1985 i motsetning til i USA.
Maiken

Dear FB friends

I’ve tried Publishing photos and text on Vårli’s page, however the page doesn’t seem to work. What can we do about it and who will do this? So, I am therefore posting my photos and text on my own page.

I am Publishing some photos from my time at Vårli college in Moss. I was a student here from 1983 to 1987. We had a lot of fun, but it was also a turbulent time in my life. I have only some photos, but they are not all dated. A few photos have also been sent for publishing approval, so we’ll have to wait on those. If any of my relatives see this album and know they are in some of the photos from this trip, and are ok with the photos being published, please let me know. Some of these photos were taken in Seattle, US. These are not from Vårli as such, but it was during our summer break from Vårli that Lise Henriksen and I took this trip. The photos are therefore mostly of us two. Plus some nature and downtown Seattle photos. We even took a photo of a wheelchair ramp! Shows you how more more accessible public places were made for wheelchair users in the US compared to Norway in 1985.
Maiken

Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat

Alanya, Tyrkia
For første gang på aldri så lenge, dro jeg til Syden, nærmere bestemt Alanya i Tyrkia. Der var det både varmt og godt. Som strandbildet viser finnes det også alternative måter å «vasse» på. Dette var et sted som ikke var godt tilrettelagt på den tiden. Det er mulig det er bedre nå, men sjekk  godt på forhånd før du drar, det kan ha endret seg nå.

For the first time in years, I went to Alanya in Turkey. It was very nice and warm there.As the picture from the beach is showing, there are alternatves to wade in water.This is a place that were suitable at that time. It might be better now, but do some research before you go there.

http://www.tyrkiareiser.no/Alanya

Foto: Privat
Foto: Privat

Vistamar, Spania

Så dro jeg til Spania, hvor også Silje var en av assistentene mine. Det var med stor skepsis og spenning jeg satt meg på flyet til Alicante, for å kjøre videre med buss til La Villajoyosa og Vistamar. Skepsisen ble etter hvert gjort til skamme, og jeg trivdes der. Vistamar, som eies av Trondheim kommune, har Peder Morset folkehøgskole som kontraktspartner, og senteret drives av et spansk aksjeselskap. Gå gjerne inn på hjemmesiden til Vistamar og se etter detaljer. Senteret er godt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Hjelpemidler var der, og rommene var godt tilrettelagt for rullestol.  Det gikk fint å komme seg frem i nærmiljøet. Ikke som i Norge, men slettes ikke så verst heller, må jeg si. Dagene og kveldene gikk med til litt trening, soling, strandliv, turer til Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales, dyrepark og i gamlebyen i La Villajoyosa. Jeg benyttet også anledningen til å få lakkert tåneglene mine og få satt på en sommerfugl.  Gøy det òg.  Jeg møtte mange fine folk som jeg ble litt kjent med.

Som seg hør og bør måtte jeg smake på sjokoladen på VALOR. Den var god, så god at jeg måtte kjøpe med noe hjem. NAM. Ellers var La Villajoyosa med sine 32 534 innbyggere en meget rolig by (http://spaniaposten.no/villajoyosa ). Det var en hyggelig bydel med gamle hus og brostensbelagte gater, og det ristet bra når man skulle kjøre rullestol. På kveldstid var det mulig å sitte ute på restauranter å prate med folk. Jeg fikk også anledning til å besøke en og annen fastboende der. Mens vi var i Spania var det EM-kvalifisering i fotball mellom Spania og Skottland.  En av de gangene Silje og jeg var i Alicante ble dette markert ganske heftig. På flere utesteder og restauranter så vi skotter og spanjoler som forberedte seg til kamp.

For å komme til og fra alle stedene tok vi stort sett Trammen- det var en blanding av trikk og tog.  Det var lett tilgjengelig og ble mye brukt som fremkomstmiddel. Ja, jeg hadde to uker med mange opplevelser. Blant annet fra dyreparken Mundomar med delfiner som holdt oppvisning.

Jeg takker Silje og Tor Arne (som også var assistent i Spania) for god støtte og hjelp på turen, Maren som var en god samtalepartner, og alle andre gjester jeg fikk litt kontakt med.  Jeg takker også Johanna for maten, da jeg og Tor Arne glemte at det var siesta, og spisestedene stengte og vi ikke rakk å bestille mat, nattvaktene og øvrig ansatte på Vistamar. Takk til Sissel i resepsjonen som hadde svar på «alle spørsmål» ingen andre kunne svare på.

Hvis du trenger mye assistanse bør du ha med egen assistanse, fordi personalet på Vistamar er tilknyttet stedet og stedets aktiviteter. Er du som meg, som trenger tilrettelagte bosteder, men likevel liker å se stedet der du er, vil jeg anbefale å ha med egen assistanse. Men sjekk også dette for sikkerhetsskyld i tilfelle dette har endret seg. Det er viktig å presisere at det må sjekkes om stedene passer for den enkelte reisende. Vi er alle ulike og har forskjellige behov.

Then I went to spain, where Silje was one of my assistants. With skepticism and excitement I went on the flight to Alicante, and then on a bus to La Villajoyosa and Vistamar. Skepticism disappeared. I liked it there. Vistamar, who is owned by Trondheim commune, have Peder Morset Folk high school as partner. The center is run by a spanish stock holder. The center is well arranged for people with disabilities.

Assistive devices were rhere, and the rooms made for wheelchairs. Getting around in the lical environment went fine. Not like Norway, but not bad. The days and evenings I exersiced, enjoyed the sun and beach. I also went to Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales and the zoo. I also took the opportunity and had my toenails done, and had a butterfly attached. That was fun to. I met so many nice people I got to know a little. itt kjent med.

Ofcourse I had to taste the chocolate at the VALOR. It was so good, so I had to buy some to bring back home. YUM. La Villajoyosa was a very calm city, with 32 534 residents. It was a cosy area with old houses and cobbled streets. It made the ride in the wheelchair quite bumpy. In the nighttime it was possible to sit outside on the restaurants and talk to people. I also got the opportunity to talk to some who were resident there. While we were in Spain, the European Championship qualification in soccer between Spain and Scottland took place. One of the times Stine and I were in Alicante, that was celebrated quit well. In several bars and restaurants Scots and Spaniards were preparing for the game.

På kveldstur i La Villajoyosa/Evening stroll in La Villajoyosa. Foto: Silje Karin Storvig
Gamlebyen i La Villajoyosa/The old town of La Villajoyosa. Foto: Silje Karin Storvig
Mange hadde husdyr/Many people had pets. Foto: Silje Karin Storvig
Her ser dere eksempel på brostensgatene/Here is an example of the paved streets. Foto: Silje Karin Storvig
Bilde fra gamlebyen/Photo of the old town. Foto: Silje Karin Storvig
Bilde fra gamlebyen/Photo of the old town. Foto: Silje Karin Storvig
Jentutten på tur/Girltrip. Foto: Silje Karin Storvig
På utsiden av borgen Castillo de Santa Barbara/Outside the castle Castillo de Santa Barbara. Foto: Silje Karin Storvig
Tydelig lettet av å komme ut av borgen/Obviously glad to get out of the castle. Foto: Silje Karin Storvig
Her ser vi dem på tur til nærmeste pub/There they are on their way to the closest pub. Foto: Silje Karin Storvig
Festglade skotter på vår vei gjennom Alicante/Festive Scots on our way through Alicante. Foto: Silje Karin Storvig
Guadales. Foto: Silje Karin Storvig
Utebassenget på Vistamar/The outside pool in Vistamar. Foto: Silje Karin Storvig
Bilder fra dyreparken Mundomar/Photos from the zoo in Mundomar. Foto: Silje Karin Storvig
Foto: Silje Karin Storvig
Omgivelsene rundt Vistamar/The surroundings of Vistamar. Foto: Silje Karin Storvig
La Villajoyosa. Foto: Silje Storvig

Lanzarote

Alle som har kjent meg en stund vet at jeg liker å reise både i inn og utland. På sensommeren 2008 dro jeg av den grunn til Lanzarote med to assistenter. Vi kjørte bilen min hjemmefra ned til Oslo, for så å ta fly fra Gardermoen til Lanzarote. CP-foreningen i Oslo arrangerte tur dit, og jeg måtte selvfølgelig benytte muligheten til å dra sammen med dem. Vi bodde på Casas Heddy, det er et Røde Kors-senter som er ganske bra tilrettelagt for funksjonshemmede. De hadde et supert tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser.

Som bildene nedenfor viser var vi på en del utflukter og hadde det mye sosialt på kveld og natt. Jeg oppdaget blant annet sambucca`n og den ga ikke bare spasmefrie kvelder, men hodet forsvant visst også. I følge omgivelsene kom det litt av hvert ut av min munn, som for eksempel «det er mye rart som er rart, og gi meg mer sambucca før glasset er tomt.» 

Man kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur med mange forskjellige typer mennesker og en rekke utfordringer. Før jeg dro var jeg litt skeptisk, for jeg hadde hørt mye forskjellig om stedet, men man kan trygt si at det var bedre enn sitt rykte.

https://casasheddy.wordpress.com/

Swingom på terrasen på Casas Heddy.
Meg og assistent Mari Anne. Foto: Tor Arne Ludvigsen
Foto: Tor Arne Ludvigsen
Foto: Tor Arne Ludvigsen
I nasjonalparken, et tørt men flott landskap. Foto: Tor Arne Ludvigsen

På hjemmesiden min har jeg laget en oversikt over legater man kan søke støtte fra. Det kan du finne her.  Hvis du som leser dette også vet om flere, kan du sende meg melding om dette her inne på bloggen.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis.

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

English version follows below the Norwgian one.

Publisert 25.01.2015

Kjære leser.

I vinter har jeg fått tillit og oppdrag av CP-foreninga, avd. Trøndelag, til å bidra med seniorarbeid.  Et av oppdragene er å finne tilrettelagte feriesteder og mulige reisemål og muligheter for tilskudd til reiser. Det er vel en kjensgjerning at vi trenger en del tilrettelagte steder, tilgjengelighet og tilgang på hjelpemidler for å kunne nyte ferier og weekendturer utenfor hjemmet.  Det kan være gøy å reise og oppleve nye steder, møte ny og ukjent kultur, smake på maten og snakke med lokalbefolkningen. Det kan rett og slett også være hyggelig å treffe slekt, familie, nye og gamle venner.  Ofte er det slik at private hus og hjem ikke har universal utforming.  Det kan derfor være greit å finne et bra sted å bo slik at man slipper å bruke mer tid og krefter på det enn nødvendig.  Så kan man heller bruke krefter på å være sammen med dem man trives godt sammen med og er der for å treffe.  Er man bortreist er det gjerne et formål med oppholdet.  Da er det viktig å få gjort det.  Det er utrolig slitsomt å måtte tenke på hvordan man skal løse praktiske og personlige gjøremål og hele tiden være i forkant på det man skal gjøre. Det tar bort mye av fokuset til grunnen hvorfor man er der.  Små eller store reiser krever ofte god planlegging.  Et sted å bo som er tilgjengelig skal letes opp, finansieres og klargjøres; hjelpemidler bestilles og plasseres på stedet man skal bo.  Vi har alle ulike forutsetninger og behov for tilrettelegging, men enten behovet er stort eller lite er det vesentlig for at ferie/weekend oppholdet, og eller kurs-og konferanseoppholdet skal gå så greit som mulig.  Det er kjedelig å måtte bruke hele dager til å stå opp på grunn av at stedet man sover på er dårlig tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.  Derfor er det viktig å planlegge reisen før du drar og/eller har en rutine som er grei å gjennomføre før du reiser.

 

Årsaken til min iver for reising ligger nok i min barndom.  Til tross for at jeg stort sett var splittet fra min familie og hadde opphold på totalinstitusjoner, var jeg i de fleste ferier sammen med mine foreldre og søster i Mo i Rana.  Selv om jeg har og hadde en omfattende funksjonsnedsettelse ble jeg dratt med på tur på hytta vår nordpå, hvor jeg var med på fisketur i robåt, på fjellturer, skiturer med scooter, og etter hvert scooterturer i hjemmesnekret pulk som pappa bygget selv. Vår kjære familiehund dro meg avgårde, mens barna i hyttenabolaget var «happy» da vi fikk scooter som de kunne henge etter  på ski. Dette kalte vi å «snørekjøre».

Jeg tror ikke det var mulig å få støtte til fritidshjelpemidler ettersom jeg til daglig lå innlagt på totalinstitusjon (litt usikker på dette, hvis noen vet mer om det er det bare å kommentere) Som vanlig var på 60-og 70 tallet, og litt utpå 80-tallet, pakket vi biler fulle med spisstelt og familiehund, og kjørte Norge rundt med spisstelt, primus og senere campingvogn. Det var en helt alminnelig og sosialt akseptert ferie i de overnevnte tiår.

 

Til tross for mine høyst fremtredende skavanker hva mobilitet angår var jeg med.  Noen som kjenner seg igjen?  Senere i livet har jeg vært på reiser med fly og tog. Reist har jeg også gjort med både danskebåt og Kiel-ferge. Også på egne bilturer og reiser etter jeg som voksen tok ansvar for meg selv, og har benyttet noe av assistenttiden min til å reise og se meg litt om i inn- og utland.  I mine yngre dager dro jeg fra tid til annen med jevnaldrende på turer.  Det var mulig fordi vi var yngre og friere.  Da var det venner og familie som reiste sammen.  Vi hadde det hyggelig og mye moro. Sånn går no dagan…  Etter hvert som vi blir eldre får vi forpliktelser på alle hold og er ikke så fristilt som før.  Folk er ofte i jobb og har familie. Det er derfor på sin plass å takke alle de som har bidratt frivillig til at jeg kunne gjennomføre mine utflukter rundt i det ganske land og utenfor landets grenser.  Jeg er dere evig takknemmelig.

 

På samme tur: Børgefjell et eller annet sted? Foto: Privat
På samme tur: Børgefjell et eller annet sted? Foto: Privat
På tur til hytta - før 1980. Første VW-sleden er heimelaga, gubben skal være hest. Arthur i bakgrunnen. Foto: Privat
På tur til hytta – før 1980. Første VW-sleden er heimelaga, gubben skal være hest. Arthur i bakgrunnen. Foto: Privat
Monica og Maiken idag. Foto: Privat
Monica og Maiken idag. Foto: Privat
Tror dette er 1980 i Frognerparken - etter Stord og Ulefostur. Foto: Privat
Tror dette er 1980 i Frognerparken – etter Stord og Ulefostur. Foto: Privat
Samme dag på Reingardsvatnet. Kjelken er en militærmodell av type skikjelke - stol og vindskjerm av eget fabrikat. Kjelken ble først dratt av den første Bamse -senere av gubben- senere igjen etter at Yamaha 350 snøscooter ble innkjøpt. Foto: Privat
Samme dag på Reingardsvatnet. Kjelken er en militærmodell av type skikjelke – stol og vindskjerm av eget fabrikat. Kjelken ble først dratt av den første Bamse -senere av gubben- senere igjen etter at Yamaha 350 snøscooter ble innkjøpt. Foto: Privat

maiken1

På fisketur i hjemmesnekret pulk. Foto: Privat
På fisketur i hjemmesnekret pulk. Foto: Privat
Rasteplass ved Beitostølen på tur til Stord 1980. Foto: Privat
Rasteplass ved Beitostølen på tur til Stord 1980. Foto: Privat
Jeg og Monica på scootertur, muligens til Kvanhagairasta -Lars sin scooter og slede. Vi hadde juksa til sete av en lenestol. Foto: Privat
Jeg og Monica på scootertur, muligens til Kvanhagairasta -Lars sin scooter og slede. Vi hadde juksa til sete av en lenestol. Foto: Privat
Stord 1980. Vi parkerte vogn i oppkjørselen til Harald og Hjørdis. Gunvor og Sigfred foran vogna. Hans og Gunhild sin vogn Knaus, nesten ny. VW Caravelle. Campingvogna(Knaus) fikk vi låne av Hans og Gunhild - tilbød oss vogna uten at vi spurte. Den var bare to år gammel så det var nifse greier. Vi hentet deg på Trondsletten. Bilen var blå VW Caravelle. Vi fikk den plassert hos Harald og Hjørdis - fikk den dratt opp til plassen av en liten bil, og måtte snu den for hånd. Bak vogna er det stup på flere meter. Foto: Privat
Stord 1980. Vi parkerte vogn i oppkjørselen til Harald og Hjørdis. Gunvor og Sigfred foran vogna. Hans og Gunhild sin vogn Knaus, nesten ny. VW Caravelle. Campingvogna(Knaus) fikk vi låne av Hans og Gunhild – tilbød oss vogna uten at vi spurte. Den var bare to år gammel så det var nifse greier. Vi hentet deg på Trondsletten. Bilen var blå VW Caravelle. Vi fikk den plassert hos Harald og Hjørdis – fikk den dratt opp til plassen av en liten bil, og måtte snu den for hånd. Bak vogna er det stup på flere meter. Foto: Privat
Scootertur til Reingardsvatnet fra hytta via Rausandaksla. Begge unge damer er passert 20 år? Foto: Privat
Scootertur til Reingardsvatnet fra hytta via Rausandaksla. Begge unge damer er passert 20 år? Foto: Privat
På skogstur. Foto: Privat
På skogstur. Foto: Privat

I andelslaget Uloba hvor jeg ansetter mine Borgerstyrte personlige assistenter eksisterer det noe vi kaller administrasjonskonto.  Denne kontoen disponerer jeg selv.  Kontoen skal brukes til å dekke opp ekstra utgifter man har, som for eksempel bo- og oppholdsutgifter for assistenter under reiser.  Derfor kan det være lurt å ha litt midler i bakhånd slik at utgiftene kan dekkes og refunderes etterpå.  Personlig mener jeg det er utrolig viktig at mennesker med store assistansebehov tar sjansen på å reise for å få sett litt av både vårt eget land og andre deler av verden.

 

Innenfor landets grenser er det en god løsning å kontakte hjelpemiddelsentralen i din hjemkommune/ fylke for å bestille hjelpemidler, slik at du slipper å dra på alle hjelpemidler du bruker til daglig. Det kan imidlertid være lurt å ta med seg små hjelpemidler som for eksempel løfteseil. Både på grunn av hygiene, og slik seilet er tilpasset deg- noe som ikke trenger å være en selvfølge dersom du leier et nytt. Om du ringer din lokale hjelpemiddelsentral vil de sette deg over til nærmeste HMS-sentral lokalisert dit du skal.  Oppgi stedet du skal til, og tidsrommet du skal være der, slik at hjelpemidlet er der når du ankommer stedet. Det er ikke sikkert du får det samme merke som på det hjelpemidlet du bruker hjemme, men gir du en god beskrivelse og mål på det du trenger av utstyr, er det større sjanse for at du får hjelpemidler du kan benytte. Det er nå greit å kunne bruke BPA til de fleste av livets gjøremål. Etter at jeg fikk assistenter, åpnet det seg flere muligheter med større frihet, men også et større ansvar.  Nå gjelder HMS-regler og arbeidsmiljøloven også på tur, derfor må man så godt det er mulig legge til rette for gode arbeidsforhold, også utenfor hjemmet.  For egen del føler jeg også et stort behov for privatliv når praktisk og personlige gjøremål skal gjennomføres.  Da kan det være godt å trekke seg tilbake uten å føle at man tar for stor plass hos dem man skal besøke eller der man skal være.  Der er vi alle forskjellige, så det må være opp til hver enkelt reisende.

 

Reiser du til utlandet bør du ha dette klart:

  • Oversikt over medisinsk utstyr, gjerne på både engelsk og norsk.
  • Reiseforsikring
  • Legeerklæring på at du trenger å ha med deg ekstra utstyr og medisin på evt. selve flyreisen, både inne i kabinen og i lasterommet.  Du kan pakke medisinsk utstyr uten å betale overvekt. Det kan være lurt å pakke alt i en koffert.
  • Ha med deg dokumentasjon på teknisk utstyr slik at du ikke får problemer med å få med deg hjelpemidler. Dette vet jeg av erfaring, men finner ikke all informasjonen på nett. Denne linken gir noe informasjon, men om det er noen som vet noe mer spesifikt om linker, er det bare å gi beskjed og legge det til. Her står det også noe om klargjøring før reise.
  • Litt norsk og utenlandsk valuta. Kan være lurt å ha med seg før man reiser.

 

Har du god tid på deg og ser at utgiftene du får på et opphold er mer enn du klarer å spare opp på forhånd, går det an å bruke legathåndboka for å søke om legater.  Gi en beskrivelse av formålet med reisen/oppholdet.  Forklar din situasjon/diagnose, og vis til at du legger av penger selv til formålet.  Gjør dette i god tid før du setter i gang med å planlegge detaljer for reisen, slik at du vet at «prosjektet»  kan finansieres?.

 

Jeg vil derfor oppfordre unge og voksne funksjonshemmede, med store eller små utfordringer: Ta utfordringen. Ikke gi opp. Finn løsninger. Dra på tur. Reis.

Mer informasjon om reisemål kommer neste uke, samt oversikt over legater. http://www.legathandboken.no/

 

 

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

 

 

 

Kommentarer på originalinnlegget: 

Sissel Hultgreen: «Koselig å se bildene dine Maiken :-). De minner meg forresten om et ordtak jeg vokste opp med: «Heller høvlaus enn rådlaus» 🙂

Vil forresten tro at folk som er mindre reisevante enn deg, kan finne dine råd før og under reise veldig nyttig
Sissel»

Maiken: «Takk, Sissel. Hvordan står det til med deg og dine? Del gjerne bloggen og budskapet videre !:)» 

Monica: «Reodor Felgen-løsninger var kjekt å ha. Man kan få til mye med lite midler, men godt det finnes flere muligheter i dag. Morsomt å se bildene slik.
M:)»

Maiken: «Takk. mått bærre ta med no tidens selfi 🙂 spre gjerne budskapet. 😉»

____________________________________________
English verison

Take the challenge. Don’t give up. Find solutions. Travel.
Published 25th of January 2015.

Dear reader.

This winter I’ve been trusted with some senior related assignments from the CP-Association here in Trøndelag. One of my tasks is to find potential vacation options which has the proper adaptations in place, and also apply for the funds needed to realize these potential trips. Obviously, the places we can consider needs to be adapted in certain ways, in addition to having access to different kinds of assistance equipment. All of this needs to be in place for us to be able to enjoy both longer vacations and shorter trips away from home. It can be exciting to travel and experience new places, discover a new and unfamiliar culture, try the local cuisine and communicate with the locals. It’s also really nice to meet up with relatives, family, new- and old friends. Usually private homes are not adapted in such away were its wheelchair accessible. This makes finding a proper place to stay essential so a lot of time and energy isn’t wasted on unnecessary practical tasks. This frees up time to spend with other people, both travel companions and those you’re visiting. One usually has a reason for travelling, or a goal one wants to achieve with the trip. Having to waste time and energy on unnecessary practical and personal tasks shifts the focus away from what’s important with the trip. Both trips on a smaller and a larger scale needs to be sufficiently planned. A place to stay needs to be booked, paid and prepped; assistance equipment needs to be ordered and delivered where it’s needed. All of us have different backgrounds and equally different needs. No matter the size of the need for assistance it’s equally important to have the small ones fulfilled as well as the big ones, to have a nice stay. It’s boring having to for example spend almost your whole day just getting out of bed, simply because you’ve had a bad night’s sleep due to lack of the proper adaptations for your disability. It’s important to plan your trip in advance so that you come prepared with a routine that works for you whilst travelling.

The reason behind my interest for travelling probably stems back to my childhood. Despite I grew up separated from my family because of my time spent in total institutions. Holidays was the time I actually got to spend with my family when I was younger. We spent a lot of time doing things you wouldn’t think I would be able to due to my disability. Our cabin up north was used generously, where I’ve taken part in fishing trips using a row boat, hiking in the mountains, skiing trips with snow scooters, and snow scooter trips where I rode in a pulk which my dad had built himself. Our beloved dog dragged me a long in my pulk, whilst the neighborhood kids around our cabin was very excited when they got be dragged on skies behind the scooter, kind of like water skiing. We called this “snørekjøre”.

I personally don’t think it was possible to get supportive funds to assistance equipment specifically for me to do leisure activities because I lived in a total institution (I’m not certain of this though, so if anyone knows for sure please correct me in the comments). During the 60s, 70s and some of the 80s we filled our car with the family dog, a tent and other camping equipment and road tripped around northern Norway. This was common way to spend a summer vacation, which was totally socially acceptable for the decades in mention. Despite all my disabilities we made it work and I was able to come along. Relatable, anyone? Later in life I’ve travelled by both planes and trains. I’ve taken the so called “Danish boat” and Kiel ferry. I’ve also travelled a lot with my own car, where I’ve used some of my assistance hours to travel and sights see both domestic and international. When I was younger, I used to go travelling with friends. This was possible in large by the fact that we were younger and therefore felt freer. We were friends and family, all travelling together. We had so much fun and really enjoyed ourselves. Now when we’re older we all have different commitments, which leaves less room for spontaneity and for example travelling. People now usually have families and a work life they have to consider. I therefore want to extend a huge thanks to all of those who has volunteered to help me with my travels. Your help has made it possible for me to achieve my excursions around the country, and some international ones as well. I’m forever grateful.

Through Uloba, a co-op society I use to employ my assistants, I have access to an administrative account. The main function of the account is to cover extra expenses, for example travel expenses for my assistants whenever we’re on a trip. Therefore, it’s smart to have a buffer on this account so I’m able to cover expenses up front, before getting reimbursed by Uloba later. Personally, I feel like it’s crucial for people with different disabilities to be able to travel around both domestic and international.

Inside Norway’s boarders a good solution is to get in contact with your local assistance equipment central within your municipality, and order assistance equipment so you won’t have to drag along all your equipment everywhere. Bringing smaller equipment, such as accessories to the person lift, from home might be a good solution though. Both hygiene and the proper fit of the accessories for the person lift is something you have to consider, and it fitting you might not be a certainty when you rent. If you call your local assistance central, they will connect you to the local central that’s located where you plan on travelling to. If you give them the details of where and when, they will arrange for the transportation and delivery of the equipment. You might not end up getting the same brand of equipment that you’re used to, but if you give a proper, detailed description, including measurements, there’s a higher chance of getting something that’s usable. It’s fine to use BPA for most of what life has to offer. After getting assistants a lot of different opportunities opened up, including more freedom but also a higher degree of responsibility. In Norway so called «HMS» rules and regulations are also valid when you go travelling when assistants, so you have to make adjustments and take precautions for your employees also when your away from the home, the usual workplace.  On y end I have a high need for privacy when personal and practical activities need to be done. It feels nice to be able to withdraw and just be alone without feeling like you take up too much space where you are. This is an area where peoples need vary greatly, so one has to make an individual decision.

If you’re travelling outside your home country you should have a few things set up:
* Updated lists of medical equipment, preferably both in English and Norwegian.
* Travel insurance.
* Documentation signed by a doctor, stating that you need to bring with you extra equipment and medication during the flight, both inside the cabin and in the cargo hold. You can pack medical equipment without having to pay penalty fees for having a too heavy bag. That’s why it’s a good idea to pack everything in one suitcase.
*Bring the necessary documentation for your technical equipment so you don’t run into problems by bringing your assistance equipment for the trip. This is something I’m made aware of through experience, but I’m struggling to find any information about this on the internet. Follow this link for some information: Her

If you have plenty of time for the planning process and you see that expected expenses are going to be higher than what you’re able to save up in advance, you can apply for bequests through “legathåndboken”. What you do is give a quick description of the trip and the purpose of the trip. You have to explain your situation and your diagnosis, and you have to be able to show that you are putting aside money yourself for the trip. If you do this in well in advance before you start planning details about the trip, you’ll be certain if you can actually afford it or not.

I would like to encourage other people with disabilities, with larger or smaller challenges: Rise to the challenge. Don’t give up. Find solutions. Go travelling.
More information about my travels will be up on the blog next week, including a list of different bequests. http://www.legathandboken.no/
Lovise 63, or Maiken, if you prefer.

English version translated by assistance.

 

 

Reiseutgifter

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Publisert: 27.04.2014

Kjære leser.

I dag lurer jeg på om du kan hjelpe meg litt.  Jeg er i ferd med å gi livet mitt «et spark bak»; få fart på «hjulene» liksom. I dag vil du se min nye «oversikt» over momenter/utgifter som bør være med når man er ute på lange eller korte reiser både i inn-og utland.  Jeg gjør oppmerksom på at oversikten er beregnet på mennesker med assistansebehov. Og som det klart kommer frem, denne gangen først og fremst beregnet på meg selv og mine behov, men kan det etter hvert brukes av andre, er det bare greit! Men denne gangen trenger jeg DIN HJELP!!

Lovise 63

Reiser og reiseutgifter                          
Reise Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov Des. SUM
Sparesum 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Utgifter til assistenter utenom lønn 0                       0
Boutgifter 0                       0
Boutgifter assistenter 0                       0
Forsikringer, ekstra 0                       0
Mat 0                       0
Medisinsk utstyr 0                       0
Medisiner/vaksine 0         0             0
Legebesøk 0                       0
Uforutsette utgifter 0                       0
Valuta 0                       0
Shopping 0                       0
Konsert/Kino/Teater 0                       0
Foredrag og andre oppdrag 0                       0
Sightseeing, museum, opplevelser 0                       0
SUM 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kommentarer jeg fikk på det originale blogginnlegget:

Helle-Viv Magnerud

«Hei, Jeg kan sende deg min oversikt (den jeg sender til skatteetaten) i morgen hvis du er interessert (ligger lagret på jobb pc). Det er et xls ark som ligner på ditt .
Helle-Viv»

Maiken Kvåle:

«Tusen takk» 

Travel expenses

Published on the 27th of April 2014

Dear reader.

Today, I wonder if you might be able to help me out a little. I am about to give my life a “kick in the ass”; kind of getting the wheels in motion. You will get to see my new “overview» of elements and expenses that need to be taken into account for long and short trips, both domestically and abroad. I must emphasize that the overview is meant for people with a need for assistance. As you can see, it is first and foremost meant for me and my needs, although it’s perfectly all right should others be able to use it. But this time, I need YOUR HELP!!

Lovise63

Travels and expenses
TripJanuaryFebruaryMarchAprilMayJuneJulyAug.Sept.Oct.NovDes.SUM
Savings0000000000000
Expenses, assistants (outside of salary)00
Lodging00
Lodging, assistants00
tTravel insurance00
Food00
Medical equipment00
Medications/vaccines000
Doctor appointments00
Unexpected expenses00
Currency00
Shopping00
Concert/Cinema/Theater00
Lectures and other assignments00
Sightseeing, museum, experiences00
SUM0000000000000

Comments that I got on the original blogpost:

Helle-Viv Magnerud

«Hi, I can send you my overview (the one that I send to the Tax Administration) tomorrow, if you are interested (I have it on my PC at work). It’s an xls sheet that looks a bit like yours.
Helle-Viv»

Maiken Kvåle:

«Thank you so much» 

(Translated by Solveig)

30-årsjubileum på Lundheim Folkehøyskole

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

(English version below)

Publisert: 13.september 2012

I år deltok jeg på 30-års jubileum på Lundheim folkehøgskole 10-12. august.
Jeg tok ingen bilder, og legger derfor med en link til skolens hjemmeside: http://www.lundheim.fhs.no

Det er mange år siden jeg har vært der, og skolen har  forandret seg mye siden jeg var elev der på 80-tallet. Ettersom jeg gikk der i to år, skal jeg forsøke å komme meg dit på jubileum neste år også.

Her kommer noen praktiske detaljer rundt reisen:
Husk å bestill assistanse inn på flyet 24 timer før avreise. Da går det «lekende lett» å fly i Norge.
Si fra hvilke tekniske hjelpemidler du må ha med på fly. Ha med en beskrivelse av det.
På jubileumet gikk assistenten gratis.

Flybilletter meg + assistent tur-retur Trondheim-Stavanger : 2800 kr
Opphold og transport til og fra Lundheim:  800 kr
Parkering Værnes: 400 kr
Tilsammen: 4000 kr

 

30th anniversary at Lundheim Folk High School

Published: 13th of September 2012

This year, I attended the 30 year anniversary at Lundheim Folk High School from the 10th to the 12th of August.

I took no pictures, so I am posting a link to the school’s home page: http://www.lundheim.fhs.no

I haven’t been there for many years, and the school has changed a lot since I was a student there during the 80s. Since I went there for two years, I will try to attend next year’s anniversary as well.

Here are some practical details about the trip:

Remember to book assistance for getting into the plane 24 hours before travelling. Then it’s “as easy as pie” to take the plane in Norway.

Inform them about which technical aids you need to bring on the plane, and bring a description of them.

The assistant attended the anniversary for free.

 

Round trip plane tickets Trondheim Stavanger for me + assistant: 2800kr

Board, lodging and travel to and from Lundheim: 800kr

Parking Værnes: 400kr

In all: 4000kr

 

(Translated by Solveig)