Assistentrommet ferdig ryddet, nr. 4.

~ Maiken ~ 4 kommentarer

(English version below)

Helt siden januar i år har jeg ryddet i leiligheten. Jeg hadde fått nattvakt inn i ordningen min, og derfor trengte jeg et assistentrom. Det som i tillegg var en utfordring var at mine ansatte, og andre som skulle assistere meg, stadig fortalte at jeg manglet av ting. Jeg var overbevist om at noe av det allerede var i leiligheten.

Allerede i fjor bestemte jeg meg for at 2017 skulle bli et ryddeår på alle plan. Jeg har mange planer jeg har tenkt å realisere i tiden som kommer. Derfor måtte jeg både rydde plass der jeg bor, og i mine permer, papirer, regnskap og dokumenter. Prinsippet mitt var, og er fremdeles, at jeg skulle bruke det som var brukbart, kaste det som var ødelagt og gi bort det jeg ikke kunne bruke.

Ettersom jeg har sett på utallige programmer om oppussing og rydding har jeg forstått at det er viktig med noen gjennomføringsregler:

  1. ta et og et rom om gangen
  2. bruke assistentene til det de er gode på
  3. bruk det du har, for deretter å finne ut hva du trenger
  4. ta styringen og vis at du er konsekvent
  5. hold på det du har bestemt deg for, hold ”tråden” i prosjektet

Utgangspunktet for ”prosjektet” var opprydning og ikke ominnredning. Det ble allikevel satt inn en ny grå sofa i stua, som også har soveplass for to når det kommer overnattings besøk. Den nye sofaen gjorde at stua virket større og luftigere.

Alt dette måtte til for at assistentene mine skulle få et eget rom, som de blant annet kan bruke som soveplass om natten. Alt av permer, papirer og annen dokumentasjon angående meg og mitt vil bli plassert der. Assistenter og andre syntes det var sterkt at jeg klarte å holde på prinsippet om gjennomføringen. Men alle vil etter hvert se hva jeg har lagt grunnlag for, og etter hvert finne ut at denne dama får til det hun vil.

Den største påkjenningen har vært å styre alt fra hodet, og ikke kunne ha gjort noe selv. Men jeg har lært at ettersom jeg har klart dette, klarer jeg også andre mål jeg har satt meg. Følg gjerne med om du vil. Senere vil det komme et eget innlegg om økonomi og gjennomføring av hele prosessen.

Planen var egentlig å ferdigstille rommet i dag, men det trengs litt maling, flytting av hyller og kanskje også innkjøp av nye hyllesesjoner. Derfor ble vi ikke helt ferdig i dag, men bildet under viser hvor langt vi kom. Nå har jeg vært så mye hjemme og organisert leilighet, at jeg trenger å komme meg ut og se på verden. Så man kan vel si at det blir mitt nye prosjekt fremover 🙂

 

2001-2007 Under studietiden
Da jeg i 2001 flyttet inn i denne leiligheten var jeg student, og før jeg kom hit hadde jeg veldig kort tid på å flytte. Dette rommet bærer stort preg av begynnelsen av 2000-tallet, og at ting ble satt opp i full fart for å rekke studiene.

assistentrom5
I en periode ble dette rommet brukt som lagringsrom, ettersom nye hjelpmidler skulle prøves ut. Så noe måtte inn, og noe måtte ut.

assistentrom2
Da jeg fikk den nye ordningen med nattvakt, ble det nødvendig å omorganisere rommet til et assistentrom. Så da ble den kortsiktige løsningen å sette inn en luftmadrass.

IMG_5640
Slik ble rommet seendes ut etter hva vi rakk å gjøre i dag.

 

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

A tidy assistant’s room, part 4

I’ve been reorganizing my apartment since January this year. Since I was granted assistants at night for my PA, a room for them was needed. The challenge was also my employees and others who were going to assist me, always telling me that there was some stuff that I needed to get. I, myself, was convinced that quite a few of those things already were in the apartment.

As early as last year, I decided that 2017 was going to be a year for reorganizing on all fronts. I have lots of plans to realize in the coming years. Therefore, I needed to make some space where I live and to go through my binders, papers, accounts and documents. The idea was, and is still, to reuse what could be used anew, to throw away what was damaged, and to give away what I could not make use of.

After watching so many decorating and cleaning TV shows, I understood that there should be some ground rules:

  1. One room at the time
  2. Use the assistants’ individual skills
  3. Use what you already have, then find out what you need
  4. Be a leader and show that you are consistent
  5. Keep to what you’ve decided, keep your focus

The “project’s” starting point was tidying, not redecorating. Still, a new grey sofa was put in the living room, with sleeping space for two for when guests stay over. This new sofa made the living room seem larger and airy.

All this was necessary so that my assistants could have their own room, which they, among other things, could use to sleep at night. All binders, papers and documents about me and mine would also be stored there. Both my assistants and others thought I was strong seeing things through to the end. Little by little, people will get to see what I’ve put the bases in place for, and that this gal is capable of making what she wishes for come true.

The biggest challenge was to lead all this only from my head, without being able to do something myself. But I have learned that since I managed to do this, I can also reach my other goals. You are welcome to follow if you want. I will post something about the economy and the realization of the whole process at a later occasion.

The original plan was to have the room done by today, but some paint is needed, as well as moving some shelves, and maybe buying some new wall units. This could not be done right now, but the photo in the Norwegian version above shows how far we got. I’ve been staying at home to reorganize the apartment for so long by now that I need to get out and see the world. One could say that this is my new project for the future.

I was a student when I moved into this apartment in 2001, and had only a short amount of time to move before getting here. This room has been heavily influenced by the early 2000s, and by things hastily being thrown in place to make the start of my studies.

At one point this room was used as a storage room, as new technical aids were being tried out. So some things had to get in, while other things had to get out.

It became crucial to transform this room into an assistant’s room when I got the new arrangement with a night shift. The short-time solution to this was to set up an air mattress.

Above is how the room ended up looking after what we had time for today.

Lovise63, or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

 

Kjære Martha!

~ Maiken ~ 2 kommentarer

(Enlglish version follows below the Norwegian version.)

Minnesamling for Martha Lindvik, Trondsletten 23. mars 2017

Så gikk du ut av tiden 31. januar 2017.  Du rakk å bli 97 år. Jeg var en av dem du betraktet som ”dine barn” i den tiden jeg bodde på Trondsletten. Derfor valgte jeg å delta på minnestunden din der.

Du hadde selv regien, og bestemte at du ville gravlegges på ditt hjemsted i Stryn. Dit var det mange av oss som ikke kunne dra. Derfor hadde vi en minnestund for deg her i byen.  Det var mange fine ord om deg, Martha.  Jeg fikk høre om et menneske jeg egentlig ikke kjente.  Mye har du gjort og fått til.

Før du flyttet til Hjorten omsorgsenter bodde du ikke langt unna meg. Jeg husker så godt en kveld jeg kjørte forbi din bopel. Der satt du ute sammen med noen naboer. Du satt i en rullestol og det så ut som du holdt et møte i kjent stil.  Jeg tenkte å stikke innom akkurat da, men av respekt for deg og ditt privatliv gjorde jeg ikke det. Jeg var liksom ferdig med Trondsletten.  Men på din minnestund fikk du mye god omtale.  Jeg var for en gang skyld helt stille.  Jeg viste ikke hva jeg skulle si, men det var mange andre som sa noe.  I en periode var jeg med på spleis av blomster til deg hver jul, men du var jo så flink med blomster, mye flinkere enn meg.  Så i mange år sendte jeg julebrev til deg.  Du sto på listen til dem som skulle ha ”årskavalkaden” min. Her kommer en del av det siste julebrevet du fikk fra meg:

«Helt på tampen, når dette brevet var kladdet ferdig, kom Eli Fagerberg innom med en bok fra Strinda historielag. I den boken er det et kapittel rundt Trondsletten. Jeg har av forskjellige årsaker et nokså ambivalent forhold til stedet, men etter å ha lest kapittelet i boken, forstår jeg at de som startet stedet hadde gode intensjoner med det de gjorde. Det de satte i gang. Det var litt sårt å bli sendt hjemmefra, men jeg skjønner etter å ha lest kapittelet at det var gjort i beste mening og at de mente det godt, selv om det mange ganger føltes sårt og ikke kunne bo i hjemkommunen sin. Men jeg må opplyse om at i boken er det to feilopplysninger i mitt tilfelle. Jeg kom dit i 1971, og dro derfra i 1981, jeg var der i 10 år, fra jeg var 8 til jeg var 18. Det står også at jeg kommer fra Mosjøen, men tilfellet er at jeg kommer fra Mo i Rana.

Jeg vil anbefale alle å lese kapittelet av Else-Gulla Ulset og Eli Fagerberg, ”Fortellingen om Trondsletten” i boken ”Strinda – den gang da”.   

Strinda, bok

Hvil i fred nå Martha. Håper du trives og har det bra oppe i den himmelen som du så lenge hadde lengtet til.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Martha1
Her ser vi frå venstre: Kirsti Gellein (nabo frå Heggdalsringen), Gudrun Swensson, sjukepleiar og nestleiar saman med Martha, Liv Dannevig, ergoterapeut, og Bjørg Alice Fyhn, sjukepleiar og god venninne av Martha frå langt tilbake i tid.

Martha2
Reidun og Kåre i samtale med John Eyvind Wiig og kona Ingvild Gullvåg Wiig. Wiigfamilien har vore Martha sine nære vennar over to generasjonar. Mor til John, Ågot, var ei god venninne av Martha.

Martha3
Eli Fagerberg, spes.pedagog og medforfattar av Fortellingen om Trondsletten, Maiken Kvåle, tidlegare elev ved Trondsletten og hennar personlege assistent.

Martha4
Elisabeth, Reidun, Else Gulla Ulset, lærar/søster til Trond og forfattar av Fortellinga om Trondsletten., Gerd Helene Sellæg, fysioterapeut og Anne Mari Lanchmann, barnevernspedagog.

Martha5
John Eyvind og Ingvild Wiig, Joar A. Bjørgen, mann til Randi Gimse, Ellen Sofie Opdahl Mo, sjukepleiar og Siri Kirkvold, fysioterapeut. (besøkte Veslebygda i lag med Dagrun for eit par år sidan)

Martha6
Frå høgre: Kåre, Arne og Randi Gimse, psykolog på Trondsletten og  ved enden av bordet Ingrid Schaanning, logoped

Martha7
Bjørg Alice Fyhn (no 92 år), sjukepleiar, har vore kollega og venninne til Martha heilt frå tida ved Bærum sjukehus i 1950. Dei budde i lag, og hadde mange flotte opplevingar som Bjørg fortalde om. Sissel Viken, fysioterapeut ved Trondsletten i dag, halvt jølstring/halvt nordlending. (vendt frå fotografen)

Martha8
Siri Kirkvold hadde ein finger med i spelet med det meste. Ho organiserte, serverte, las dikt og fortalde om livet i lag med Martha saman med Bjørg.

Martha9
Kåre overrekte bildet til Reidun som eit symbol på den takksemda familien har til hennar arbeid for Martha gjennom mange år.

Bilder m/undertekster i mitt blogginnlegg er alle sammen tatt i forbindelse med minnesamværet på Trondsletten den 23. mars 2017, som ble utarbeidet av Arne P Sunde og Kåre Lindvik. Bilder er tatt av Else og Kåre Lindvik. Tillatelse til bruk av bilder er godkjent.

_______________________________________

Dear Martha!

 

Memorial service for Martha Lindvik, at Trondsletten the 23rd of March 2017.
Sadly you passed the 31st of January 2017. You managed to turn 97 years old. I was one of which you considered as one of ”your” children during the time I lived at Trondsletten. This is why I chose to attend your memorial service.

You were in charge, and decided that you wanted to be buried in your home town in Stryn. A lot of us were not able to go there. This is why we arranged a memorial service for you here in Trondheim. A lot of kind words were used to describe you, Martha. I got to hear about a person I did not really know. You have done many different things and achieved a lot.

Before you moved to Hjorten care center you did not live very far away from me. I remember vividly one evening I drove by your home. You were sitting outside with some neighbors. You were in a wheelchair and it looked like you had arranged a meeting in familiar spirit. I had planned to drop by, but out of respect of your private life I choose not to just then. I was kind of “done” with Trondsletten. At your memorial service you received beaming reviews. For once I went completely silent. I did not know what to say, but a lot of others did. For a period of time I joined a “gift pool” where we bought you flowers every Christmas. You were great with flowers, so much better than me. Countless years I’ve sent you my Christmas letter, which is a summary my year that has passed. You were on my list. Here is a passage from the last Christmas letter you received from me:

“When the final draft of this letter was done and dusted Eli Fagerberg stopped by with a book from Stindas history association. In this book there’s a chapter about Trondsletten. My feelings towards Trondsletten have been quite ambivalent for several reasons, but after reading this chapter I realized that those who initiated the place had good intentions with what they did, and what they started. Being sent away from home was quite disheartening, but after reading this specific chapter I realized the decisions were made with the best of intentions, even though it was depressive at times being away from home. In my case though, they got two things wrong in the book. I arrived in 1971 and left in 1981. I was there for a total of 10 years, from I was 8 to 18. It’s also listed that I’m originally from Mosjøen, but in fact I’m from Mo i Rana. I want to recommend everyone to read the chapter written by Else-Gulla Ulset and Eli Fagerberg, ”Fortellingen om Trondsletten”  in the book ”Strinda – den gang da”. ”.

Rest in peace, Martha. I hope you are well up there in the heavens, which you have longed for.

Lovise63, or Maiken –  if you prefer.

(See Norwegian version for pictures from the memorial service.)

Translated by assistant Helen.

Førti år av mitt liv samlet i seks grønne permer.

~ Maiken ~ 2 kommentarer

(English version below)

IMG_20170402_192808

Kjære bloggleser og facebook venn.

Til det kjedsommelige må jeg enda en gang skrive litt. om ryddingen min. I helgen har jeg sortert og ryddet i permer og esker med gamle brev og kort fra 70-tallet og frem til 2015. Det ble en litt vemodig tidsreise, men litt morsom og minnerik også. Noen har vært flinke til å datere brev, bilder og kort, mens andre ikke hadde tenkt på det. Jeg må berømme de som skrev både årstall og dato på sine brev og kort til meg.  Jeg anbefaler alle som skal skrive et kort eller et brev om å datere med sted og dato. Dette gjør det mye lettere for den som har arkivert din hilsen, og spart på det som et minne.

Det er allikevel rart hva man husker. Bare ved å lese noen få setninger fra de brevene som ikke var datert, klarte jeg sånn omtrent og huske tidsepoker. Det lå brev, kort og hilsner i bokser, permer og esker. Jeg fant hilsner og tanker fra familie, slekt, venner og bekjente, som jeg føler det er riktig å ta vare på.  Jeg fant til og med brev og kort fra lærere og personale som har jobbet med og for meg opp i gjennom årene. Det var meget rørende. Nå er mine brev og minner trygt forseglet i permer og lukket inn i hjertet mitt. Noen har gått ut av tiden, men de vil allikevel bli husket. Ingen nevnt, men heller ingen glemt.

Ønsker dere alle en god uke før påsken kommer.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Fourty years of my life gathered in six green binders.

Dear blog reader and Facebook friend.

Ad nauseam I need to write a bit more about my tidying. Last week-end I reorganized some binders and boxes with old letters and cards from the 70s until 2015. This was a small, melancholic travel through time, but also fun and rich with memories. Some people had dated letters, photos and cards, while others did not think of it. I really must praise those who did. I recommend everyone writing cards or letters to put on the date and place. This makes it much easier for the one who saved your greeting and kept it as a memory.

Strange what one remembers. I managed to remember periods of time approximately only by reading a few lines from the non-dated letters. I found notes and thoughts from my family, relatives, friends and acquaintances, which I feel are important to keep. I also found letters and cards from teachers and employees who worked for and with me through the years. This was very touching. Now my letters and memories are safe in binders and in my heart. Some people are not with us anymore, but they still will be remembered. Nobody named, nobody forgotten.

Wishing you all a good week before Easter is upon us.

Lovise63 or Maiken if you want.

 

(Translated by Solveig)

Stua ferdig ryddet.

~ Maiken ~ 3 kommentarer

Kjære bloggleser og facebook-venn.

Jeg er fremdeles i rydde- og innredningsmodus, og nå er stuen min ferdig ryddet.  Det er ganske inspirerende og moro å se hvor forandret et rom kan bli bare av å rydde, vaske og ommøblere litt.

 

Før omredningen/Before the rearrangement.

Man finner mye dersom man tar en ryddesjau.  Da er det lettere å finne ut hva man kan bruke om igjen, hva som bør kastes og hva som må investeres i.

Her ser dere kaoset under omredningen/Here you can see the chaos during the rearrangement.

Jeg ga bort et gulvteppe og to velbrukte sofaer, så fikk jeg vaskehjelp som gjentjeneste.  Det ble en vinn-vinn situasjon for oss begge. Den nye eieren av mine gamle sofaer fikk møbler for 0 kroner. Vedkommende bisto min assistent og meg med å rydde, flytte og montere ny sofa som jeg fikk av mine foreldre.

Ominnredning 073

Vi har ryddet i hyller og flyttet på bøker. CD-er og DVD-er ble lagt i kurver som jeg fikk av min søster. Alt ble ferdig registrert og skrevet inn på liste. Tidsskrift ble sortert og lagt i system. Heklede brikker og sydde løpere ble strøket og nyvaskede gardiner ble hengt opp, og stuevinduet ble vasket.

Etter omredningen/After the rearrangement.

Litt mer vårlig og lys pynt ble tatt frem.  Et gulvteppe fra kjelleren i blått og grått som passet til sofaen ble lagt på gulvet. Til tross for at jeg bare har brukt inventar jeg hadde fra før bortsett fra sovesofaen, føles stua som ny.  Den har fått et nytt og lysere preg. Det er lettere å finne det man trenger. Det gjør hverdagen lettere for meg og mine assistenter.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Here is the english version 🙂

For pictures, look to the norwegian version above.

 

Done sorting out the living room.

Dear blog reader and facebook friend.

I am still in cleaning- and furnishing mode, and I am done sorting out the living room. It is quite inspirational and fun to see how much a room can change by just tidying, cleaning and rearranging a bit. One finds a lot if one does some tidying. It makes it easier to find out what can be used again, what should be thrown out and what should be invested in.

 

I gave away a rug and two well-used sofas, and got help with the cleaning in return. It was a win-win situation for the both of us.  The new owner of my two old sofas got furniture for 0kr. The person concerned helped my assaistant and me with cleaning, moving, and assembling the new sofa that I got from my parents. We tidied the shelves and moved books. CDs and DVDs were put in baskets that I got from my sister. Everything was registered and written into a list. Magazines were put into boxes. Crocheted doilies and sewn runners were ironed, freshly washed cutrains hung up, and the living room window was washed.

 

Lighter and more vernal decorations were brought out. A blue and grey rug from the basement which fit the sofa was put on the floor. The living room feels like new, even though I only used furnishings I already had – except for the sleeper couch. The room got a new and lighter character. It is easier to find what one needs. It makes everyday life easier for me and my assistants.

 

Lovise63, or Maiken if you want.

 

Translated by Solveig.

 

 

Seniorarbeid i CP-foreningen, Trøndelag

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

Kjære bloggfølger og facebook venn.

Det andre medlemsmøtet til seniorgruppa ble holdt onsdag 15. februar på Trondsletten. Denne gangen skulle vi ha et møte med faglig innhold. Temaet smertelindring og senskader hadde lenge vært et etterspurt tema. I samarbeid med Tordis Moe og Lise Løkkeberg fikk vi stablet på beina et møte rundt temaet. Dette er et tema som berører og engasjerer mange av foreningens medlemmer. Vi valgte derfor å kontakte habiliteringstjenesten for voksne som holdt et innlegg for oss rundt temaet.

Th second meeting in the seniorgroup was held wensday 15. feburary at Trondsletten. This time with professional subjects. Th etheme pain relifee and late damaged was a subject many pepole wanted. Me, Tordis MOe and Lise Løkkeberg worked togetter to form this meeting. This is a subject that touching alot of the members. We therefore decided to contact the habilitation for adults who held a post for us around the theme.

img_6509

Foto: Privat

Fysioterapeutene Kari og Marit gjennomgår sitt tema om
senskader og smertelindring. Foto: Tordis Moe

The physical therapist Kari and Marit are having a lecture on their subjects on late effects and pain relief. Photo: Tordis Moe

terapeutene Kari Storli Sakshaug og Marit Nysæter hadde også samtale med oss rundt bordet etter at de hadde holdt innlegget. Det ble servert både kaker og kaffe. En rekke spørsmål ble stilt og besvart. Undertegnede var ganske nervøs ettersom det var noen år siden hun hadde hatt ansvar for møteledelse.  Men nå er vi i gang med seniorarbeid på ramme alvor.  Jeg takker Tordis Moe og Lise Løkkeberg for et godt samarbeid. Uten dere hadde vi ikke fått til noe seniorarbeid. Ettersom det er en stund siden jeg har pratet foran en forsamling, bar vel min møteledelse litt preg av det. Men ingen blir vel proff etter lang tids pause, så det går forhåpentligvis bedre etter hvert.  Tordis, Lise og jeg takker alle som kom og ønsker flere velkommen til et møte i august.

The therapist Kari Storli Sakshaug and Mair Nysæter had a conversation with ut around the table after their lecture. It was served both coffie and cakes. Alot of questions was aplyed and answerd. I was kinda nervouse since it had been a few years since my last meet leading. But now, we are getting started with the senior work. I want to say thanks to Tordis Moe and Lise Løkkeberg for a good cooperation. Since it had been a while ago since i last held a lecture, that interfeared with my speach. But, no one can call them self a professional after a big break, it will be better after time. Tordis, Lise and myself want to thank everybody how showed up and wishing even more pepole welcome to a new meeting in August.

Foto: Tordis Moe

Foto: Privat

img_6523

Foto: Privat

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Lovise 63 or Maiken if you want to

Translated by Line

Soverom på plass, ryddet og ordnet ferdig. :)

~ Maiken ~ 1 kommentar

(English version below)

Kjære bloggleser og facebookvenn.

I år har jeg virkelig gått inn et rydde- og omorganiseringsmodus. Hvert eneste rom i leiligheten blir ryddet. Som aktive lesere vet, startet det hele med at jeg fikk et vedtak om utvidet assistanse. Det betydde at hele min tre-romsleilighet må ominnredes og ryddes for å få plass til et assistentrom. Vi rydder i smått og stort. Ettersom hjelpemidler og rullestol tar plass, må det prioriteres høyt.  I bunn og grunn var det egentlig kun ett som måtte ryddes for å få plass til et assistentrom, men det fikk innvirkning på alle rommene her i leiligheten. Heldigvis har mange av mine assistenter vært med meg i omstillingsprosessen. Alle bidrar på hvert sitt vis, og det går sakte men sikkert fremover.

Dom Dinis fra Portugal
Jeg innviet min nye TV med å se deler av Oscarutdelingen natt til mandag
Før
Etter
Etter

Som dere ser av bildene, innviet jeg min nye tv på soverommet med å se på deler av årets Oscar-utdeling natt til mandag 27.02. Jeg lå i min nye tilrettelagte seng, mens jeg nøt et glass rødvin. Mens jeg fulgte med på prisutdelinger og kjolefasonger.  Som dere ser av før og etter bildene er det ikke store plassen når man har behov for både hjelpemidler og assistanse.  Jeg har gjort et forsøk på å ommøblere litt der inne. Valget falt på å sette sengen på tvers i rommet slik at det ble mulig å benytte alle funksjoner sengen har. (Se vedlagt video).  I tillegg er det nødvendig at den som jobber på natt skal kunne assistere meg fra begge sider av sengen.  Så nå kan soverommet hakes av som ferdig.

Sengen jeg har heter Sentida 6, og er fra levrandøren Varodd. Sentida-senger er ikke prisforhandlet hos NAV Hjelpemiddelsentral. Når man søker om en Sentida-seng er det viktig å forklare i en søknad om hvorfor ikke de andre sengene, som er prisforhandlet, fungerer til sitt behov (tatt fra mail fra min ergoterapeut).

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Nå har min far satt opp planker slik at veskene kunne henge på sin rette plass ved siden av smykker og annet stæsj, mens putene ble hengende på samme vegg som TV-en/ My father has now put up two planks, so that the puses could hang in the right place beside jewelry and other accessories,  while the pillows now hang on the same wall as the TV.

Foto over: Privat

 

English version:

Bedroom finally finished organized 🙂

Dear reader and facebook friend

This year I have really been in a cleaning and reorganizing mood. Every single room in my appartment has been organized. As my regular readers know, it all began when my BPA-arrangement changed, so that I got assistants working in the night time ass well as during the day. This meant that my two bedroom appartment had to be rearranged to make room for the assistants working nights. We are tidying and cleaning high and low. Because my techincal aids and electrical chair takes up a lot of space, I have to make priorities. I actually thought that it would be enough to reorganize only one room, but it turned out that all the rooms in my appartment was affected. Fortunately many of my assistants have been with me in this process. Everyone is contributing in their own way, and slowly, but surely we are moving forward.

As you can see from the pictures, I have a new TV in my bedroom, and I watched the Oscar-show on the night of Monday, February 27th. I was laying in my new bed, while I enjoyed a glass of red wine. While paying attention to who won awards and different dress shapes. As you can see from the before and after pictures of my bedroom, there is not a lot of space left when you need both technical aids and assistance. I have tried to redecorate my bedroom a bit. I decided to move the bed, so that it now is placed across the floor, and this makes it possible to make use of all its fuctions (see video below). In addition it is necessary that the assistant working the night shift is able to assist me from both sides of the bed. Now my bedroom can be checked off the to do list.

The bed I’ve got is called Sentida 6 from the manufacturer Varodd. The price for Sentida beds are not negociated at the Norwegian Labour and Welfare Administration’s (NAV) Department of Assistive Technology. When applying for a Sentida bed, it is important to explain in the application why the other beds, which price has been negociated, are not suited for your needs (from a mail from my occupational therapist).

 

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Marie and Solveig

Video av seng fra youtube:

Rydding og innredning

~ Maiken ~ 1 kommentar

Kjære bloggleser og facebook venn.

Som mange av dere sikkert har fått med dere, driver jeg og innreder mitt gamle arbeidsrom til et eget assistentrom. Det viste seg at det medførte behov for både små og store endringer i resten av leiligheten. Smått og stort må ryddes. Noe bør kastes, men flere gjenstander kan brukes om igjen. Nye investeringer må muligens til. Når alt er ryddet og i orden, håper jeg på litt bedre plass og tid til andre gjøremål og prosjekter. Kostnader og økonomi rundt om innredningen vil komme i et eget innlegg når alt er ferdig ryddet, ordnet og på plass.

img_20170131_190429
Eksempel på smårydding som tar tid, men som utgjør en stor forskjell i en større sammenheng.

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

 

Tidying and decorating

Dear reader and facebook friend.

As many of you might be aware of, I am in the process of rearrangeing my old home office to a room for my assistants, that work the night shift. It turned out that this also meant the need for big and small changes to the rest of my appartment. Everythig needs to be organized. Some things I probably will though away/give away, but I have found that many things can be reused as well. A few new investments are most likely needed. When everything is in order, I hope that I will have some more room, and more time to do other things and projects.

Costs and the economic side to the rearrangeing vil come in a separate blog post, when everything is done and in order.

 

In the photo above you can see an exaple of tidying that seems small, but really makes a difference in the long term.

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Marie

Kjøttfri mandag

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

Kjære bloggleser og facebook-venn.

I dag er det tid for svømming igjen. I de siste årene har jeg stort sett spist hjemmelaget salat og drukket earl gray te etter svømming. Jeg makter stort sett ikke frokost før svømming. Derfor forbereder jeg heller en god lunch etter trening. Etter en økt i bassenget smaker det godt med sunn mat. Det føles faktisk fortjent også. 🙂

Tid for mat // Time for food.
Private bilder.

 

For å bytte stol og klær, er det nødvendig med bruk av en ståheis
// To change chair and clothes, it’s necessary to use a mobile lift.
Private bilder.

Ønsker dere alle en god uke.

Lovise 63, eller Maiken om du vil.

 

Meatfree monday

Dear reader and facebook friend.

Today it’s time for swimming again. In the last years I have eaten homemade salad with tea. Before swimming I don’t have an appetite, therefor I rather prefer a good lunch after swimming. After training it taste good with a healthy meal. I deserve that! 🙂

I wish you all a good week.

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Hanna

Et assistentrom blir til, nr 3

~ Maiken ~ 1 kommentar

Et assistentrom blir til 3.

Nå er kjellerboden ryddet.  Vi fikk samlet juleduker, julepynt, og juletre i esker og poser.

Påskepynt, duker og lys fikk også sin plass. Adventpynt og duker likeså.  Kasser ble fylt og merket. Klær for alle årstider likeså.  Gamle studiebøker, samt mye annet lever til Fretex.

Noe måtte bort, men det ble allikevel ikke for mye plass i boden.  Fordelen nå er den at jeg vet hvor alt ligger.  Til uken skal mye makuleres og ryddes.  Permer skal ryddes og arkivers på nytt og assistent rommet skal bli ryddig og fint.  Jeg ser virkelig frem til å få et ryddig og funksjonelt hjem til slutt.  Finner sikkert mye jeg har savnet, men jeg vil sikkert også finne ut hva jeg trenger.

Følg med, følg med.  Du vil helt klart bli oppdatert på opprydning-  og ominnrednings prosessen min.

img_4158

Lovise 63 eller Maiken om du vil.

Now, we have cleared the cellar. We put Christmas cloths, decorations and the Christmas tree in boxes and bags. Also, the easter Decorations and candles also got their place. Likewise, the advent decorations. Boxes were filled and labeled, also with season clothing. I gave many old textbooks and other stuff to charity. So, i needed get rid of a bit of things, but its still not so much space in the booth. But, the advantage now is that I know where everything is.  For the week will much more will be shredded and cleaned. Binders will be cleared and archived again, and assistant room will alsot be neat and nice. I’m really looking forward to getting a neat and functional home eventually. I will probebly find things I’ve missed, but I will certainly also find out what I need. Stay tuned, stay tuned. You will clearly be updated on the cleaning- and redecoration process of mine.

Lovise 63, or Maiken if you want.

Translated by Line Lyngstad

Mat på nyåret 2 og en god kinofilm.

~ Maiken ~ Legg igjen en kommentar

Kjære bloggleser og facebook venn

I går var jeg på kino, og det ble kinogodt.

16325842_10158098288635557_1143337571_o-1

Jeg så filmen Lion, og det var en veldig fin film. Jeg kjente meg faktisk godt igjen i hans situasjon. Selv om jeg bor i Norge, måtte jeg i barndommen flytte hjemmefra. Filmen omhandlet en gutt fra India, som kom bort fra sin bror, og dermed havnet på barnehjem, og deretter ble adoptert til Australia. Filmen viser hans leting etter sin mor og bror, og at han ikke finner dem igjen. I voksen alder, etter at han er adoptert til Australia, slår han seg ikke til ro med dette, og begynner å lete etter moren sin. Filmen viser mye fra barndommen, og litt fra Australia, men hele historien går ut på å vise hans lengting tilbake til sin mor og å finne sitt opphav. Etter mitt syn var filmen gripende og tåredryppende. Jeg kunne kjenne meg igjen i det å lengte hjem til egen familie, til tross for at alle rundt meg prøvde å gi meg en god tilværelse der jeg var. Jeg anbefaler alle å se filmen. Som nevnt i forrige innlegg, skulle jeg prøve å ikke kjøpe mat før det var tomt i skapene, men da jeg kom på kinoen, måtte jeg liksom bare ha sjokolade og kaffe. Det vil si kinogodt. Så der sprakk intensjonen om å ikke kjøpe mat før det er tomt i skapet. Men det viser seg at det helt klart er billigere å streame filmer, istedenfor å enten bruke egen bil eller taxi, og hvis man da i tillegg til å betale kinobillett, kjøper masse godt, blir det kostende en del penger. Men for all del, filmen er verdt å se, så løp og se den!

Traileren til filmen:

 

Food in the new year 2 and a good movie.

Dear reader and facebook friend.

Yesterday I went to the cinema, and with that I also had some candy. I saw the movie Lion, and it was a very good movie. I felt that I could relate to the main character’s situation. Even though I live in Norway, I had to move away from home when I was a child. The movie is about a boy from India, that got lost from his brother, and ended up at an orphanage, and eventually got adopted by an Australian couple. The movie shows his search for his mother and brother, and that he, as a child, was not able to find them. As an adult, after having grown up in Australia, he still hasn’t come to terms with this, and he begins looking for his mother. We are shown a lot from his childhood, and a bit from Australia, but the whole history is about his longing back to his mother and his roots. In my opinion, this movie was gripping and tear dripping. I could relate to the feeling of longing home, to ones family, in spite of the fact that everyone around me was trying to make my surrounding as good as possible where I was. I can recommend everyone to see this movie. As I mentioned in the last blog post, I was going to try to not buy any more food until my cabinets were emptied, but when I arrived at the cinema, I just had to have a chocolate and some coffee. So, my intention on not buying food before my cabinets are empty, kind of fell trough. It turns out that it definately is cheaper to stream movies, than taking a taxi, and if you in addition to paying for the movie ticket, also but candy at the cinema, it will cost you quite a bit. But, by all means, this movie is definately worth seeing, so run to see it!

Lovise 63, or Maiken if you want