30-årsjubileum på Lundheim Folkehøyskole

(English version below)

Publisert: 13.september 2012

I år deltok jeg på 30-års jubileum på Lundheim folkehøgskole 10-12. august.
Jeg tok ingen bilder, og legger derfor med en link til skolens hjemmeside: http://www.lundheim.fhs.no

Det er mange år siden jeg har vært der, og skolen har  forandret seg mye siden jeg var elev der på 80-tallet. Ettersom jeg gikk der i to år, skal jeg forsøke å komme meg dit på jubileum neste år også.

Her kommer noen praktiske detaljer rundt reisen:
Husk å bestill assistanse inn på flyet 24 timer før avreise. Da går det «lekende lett» å fly i Norge.
Si fra hvilke tekniske hjelpemidler du må ha med på fly. Ha med en beskrivelse av det.
På jubileumet gikk assistenten gratis.

Flybilletter meg + assistent tur-retur Trondheim-Stavanger : 2800 kr
Opphold og transport til og fra Lundheim:  800 kr
Parkering Værnes: 400 kr
Tilsammen: 4000 kr

 

30th anniversary at Lundheim Folk High School

Published: 13th of September 2012

This year, I attended the 30 year anniversary at Lundheim Folk High School from the 10th to the 12th of August.

I took no pictures, so I am posting a link to the school’s home page: http://www.lundheim.fhs.no

I haven’t been there for many years, and the school has changed a lot since I was a student there during the 80s. Since I went there for two years, I will try to attend next year’s anniversary as well.

Here are some practical details about the trip:

Remember to book assistance for getting into the plane 24 hours before travelling. Then it’s “as easy as pie” to take the plane in Norway.

Inform them about which technical aids you need to bring on the plane, and bring a description of them.

The assistant attended the anniversary for free.

 

Round trip plane tickets Trondheim Stavanger for me + assistant: 2800kr

Board, lodging and travel to and from Lundheim: 800kr

Parking Værnes: 400kr

In all: 4000kr

 

(Translated by Solveig)

Reelle utgifter til opphold på Vistamar

(English version below)

Dette er de reelle utgiftene dersom du skal ha med deg en assistent til Vistamar.

Ta utgangspunkt i at dette er ca.priser og at det varierer etter hvilket assistansebehov du måtte ha, og prisene varier etter hva kommunen bestemmer.

Flybilletter 2 stk:  9. 500 kr
Eget rom til assistent: 14. 000 kr
Opphold for meg: 6.500 kr
Transport til og fra flyplass:
Værnes for meg + assistent: 500 kr
Vistamar for meg + assistent: 600 kr
Baggasjekostnader: 250 kr
Flymat: 150 kr
Helse(apotek): 100 kr
Klesvask på Vistamar: 100 kr

Totalt: ca 32 000 kr

I tillegg kommer utgifter til sosiale aktiviteter. Her brukte jeg ca 900 kr på diverse cafèbesøk og sightseeing.

Jeg er medlem i andelslaget ULOBA som via en administrajsonskonto refunderer alle utgifter på assistanse i løpet av et opphold.

For nærmere informasjon for tilrettelegging rundt reiser med rullestol, gå inn på www.rullestolreiser.net

Nyttige lenker:

www.uloba.no
www.rullestolreiser.net
toksyd.blogspot.com

Innlegget under er skrevet av Kristian Lian og er trykket i Regionnytt 1/2012

informasjon_vistamar_regionnytt_april2012

 

Expenses in relation to the stay at Vistamar

These are the costs if you are bringing an assistant with you to Vistamar.

Remember that these prices are approximative, and will depend on your need for assistance and your municipality’s decisions.

Plane tickets for two: 9. 500 kr

Room for the assistant: 14. 000 kr

Board and lodging for me: 6.500 kr

Transportation to and from the airports:

Værnes for me + assistant: 500 kr

Vistamar for me + assistant: 600 kr

Luggage costs: 250 kr

Food on the plane: 150 kr

Health (pharmacy): 100 kr

Laundry at Vistamar: 100 kr

 

Total: Approx. 32 000 kr

 

On top of this are the expenses in relation to social activities. There, I used approximatively 900kr on cafés and sightseeing.

I am a member of the cooperative society ULOBA, which refunds all expenses due to assistance through an administrative account.

For more information about adapting travels with a wheelchair, visit http://www.rullestolreiser.net

 

Useful links:

https://www.uloba.no/en/

www.rullestolreiser.net

toksyd.blogspot.com

The contribution in the Norwegian text above is written by Kristian Lian and was printed in Regionnytt 1/2012

 

(Translated by Solveig)

Dere utdannet oss til krigere: NAV-reformen atter en gang

Publisert: 02.april 2011

Jeg ble som liten pike sendt til totalinstitusjoner fordi det var den ”riktige” og eneste muligheten på 60-tallet. Mange av oss ble satt i klasser med spesialundervisning som var tilpasset vårt nivå, hva nå det var? I ettertid kan det se ut som om undervisningen og opplæringen var tilpasset mer til hvordan de så for seg at fremtiden ville bli. Undervisningen ble tilpasset slik personalet og fagfolkene rundt oss så for seg at vi kom til å forstå verden og omgivelsene rundt oss.

Mot alle odds klarte jeg å tilegne meg en bit av det høyere utdanning legger opp til; en utvidet horisont og evnen til ”å klatre i sosiale klasser”. Et bedre utgangpunkt for å klare seg sosialt, og kunne bruke abstrakte løsninger. En del funksjonshemmede har fått tildelt oppgaver/jobber/tiltak i NAVs arbeidsregi. Mange klarer ikke å mestre praktiske oppgaver, fordi de fysiske forutsetningene våre ofte slår ut på en slik måte at det å utføre praktiske, motoriske oppgaver og forefallene arbeid, ikke er mulig å få til (forefallende oppgaver: oppgaver som blir bortprioritert på grunn av stor arbeidsmengde, men som det er godt å få unna hvis noen blir satt til å gjøre det, når det kan finansieres av en annen etat og arbeidsgiveren slipper å betale for det).

Jeg mener ikke å si at det er forkastelig å gi den type oppdrag eller at oppgavene er mindreverdige. Det jeg mener er at straks omgivelsene må tilrettelegges og hjelpemidler må tilpasses og dette ikke passer inn i en oppsatt mal, blir det kaos og ingen vet hvor oppgavene skal plasseres. Det er rart at mange funksjonshemmede ikke passer inn i arbeidsmarkedet, men klarer å sette i gang egne virksomheter og organisasjoner. Det klarer vi som gruppe. I det ordinære arbeidslivet imidlertid, blir flere av oss for komplekse å håndtere. Det eneste jeg ber om er en pc og et datakort, som gjør at jeg kan mestre hverdag og arbeid litt bedre. Jeg mener heller ikke å si at det å gå på uføretrygd er et nederlag, men hvis man ønsker å gjøre noe annet, bør det finnes en åpning for det.

Etter hvert har jeg skjønt at alt dette handler om makt; makt til å vurdere mennesker. Det hjelper ikke å ha et greit hode, så lenge kroppen ikke fungerer, og det krever tilrettelegging og logistikk for å få til noe. Ikke alle er skrudd sammen på samme måte, og ikke alle passer inn i en ordinær arbeidsform fra ni til halv fire. Mange mennesker har for eksempel ulike kreative yrker, som gjør at a4-arbeidsformen ikke passer inn, men de tjener allikevel penger, og det blir klassifisert som et yrke.

Men tilbake til saken: Alle har vel hørt om HVPU-reformen av 1991? Denne innebar at psykisk utviklingshemmede skulle ut i storsamfunnet og sentralinstitusjonene skulle bort. Sannheten er at 1981 var funksjonshemmedes år, og i kjølevannet av dette kom det noen nye retningslinjer: Vi skulle delta i et åpnere samfunn, jobbe og ta utdanning. Skoler og andre tilrettelagte institusjoner ble lagt ned, og blir nå brukt som kompetansesenter for å kartlegge mennesker som har medfødte skader, eller får ervervede skader i løpet av livet.(ervervet skade: Skader som oppstår i løpet av livet og som ikke er medfødt.) Nav-reformen kan spores tilbake til 2001. Hovedmålet med reformen var å få flere ut i arbeid, med forenklede og tilpassede tjenester, som på en bedre måte skulle møte brukerens behov.

Mot alle odds kom jeg i kontakt med noen som trodde på meg. Ideen om arbeid med bistand ble etablert i Norge i 1996. Da fikk jeg en konsulent som skulle være til stede og legge til rette for meg. Så ble jeg med i ett nytt prosjekt. Inkludert i dette opplegget var også basic pc-opplæring. Da jeg omsider fikk en praksisplass, kom ”sjefen min” med tilbakemelding om at jeg hadde for mange skrivefeil.
Så kom tusenårsskiftet. Da fikk jeg et rehabiliteringsopphold, som konkluderte med at jeg kunne og burde studere. Som sagt, så gjort. Det ble satt inn mange ressurser på at dette skulle gjennomføres. Hjemmetjenesten ble involvert, og assistentene mine sto på sent og tidlig for at jeg skulle greie å gjennomføre studiene mine. Nav og sosialtjenesten bidro med økonomiske midler til studieassistent, slik at dette ble mulig. Etter endt studie fikk jeg plass i et nytt prosjekt som skulle føre deltagerne ut i ordinært arbeid. For en tid tilbake ble jeg bedt om å komme på møte med saksbehandler på mitt lokale Nav- kontor. Temaet blir: du er udugelig som arbeidskraft. Vi har lite penger. Lev på uføretrygd.

For å trekke en parallell:
Hva hadde Northug og Bjørgen sagt hvis de sto på startstreken og ikke fikk gå til gull. Tren så mye dere vil, men det er for kostbart å la dere gå i mål. Nå har vi fått det vi trenger av reklameinntekter, så nå har dere fått nok. Det blir for mye tilrettelegging og logistikk. Det er ikke sikkert dere får gull, derfor kan vi ikke satse.

Og hvorfor vil ikke Nav-arbeid satse på å få funksjonshemmede i mål og få den ”gullmedaljen” de ønsker seg, for å vise at ”hele folket er i arbeid.» Kjære politikere: Skam dere for at dere ikke satser mer på å gi folk et verdig liv, og reduserer ytelsene for å få dette til når ”reklameverdien” er over. NAV bruker oss i prosjekter som gir dem heder, mens når noe faller utenfor systemet, blir det for krevende og ikke et lettvint glansbilde. Men de som derimot har en funksjonshemming som krever ressurser, strekker ikke systemet til for. Tilrettelegging er viktig for å kunne gjøre et godt stykke arbeid.
En ting er sikkert: Dere utdannet meg til ”abstrakt kriger.” Det var vel det mine barndoms velmenende,  utdannede pedagoger og andre fagfolk innså, og derfor gjorde alt de kunne for å stoppe?Takk for den, men kampen er enda ikke over! Villdyret har våknet, velkommen til kamp. Takk til alle BPA-assistenter, studieassistenter(elevassistenter) og fagfolk, som på tross av alt har trodd på meg. Det er på mange måter deres fortjeneste at jeg sitter foran pc ’n min på en lørdag og har mulighet til å utrykke min frustrasjon ned på papiret.

Maiken Kvåle.