På denne tiden flytter vi gjerne litt på oss. En kveld i helga var jeg ute og ruslet meg en tur. Fra stuevinduet mitt skinte sola.” Endelig”, tenkte jeg, ”endelig kommer sommersola.” Klok av erfaring, og viten om at jeg bor i midten av Norge, og senere i sommer skal både lenger nord og vestover, la jeg ikke bort alt vintertøyet når jeg la sommerklær i klesskapet. Så jeg var iført ullcape, skjerf og pulsvanter; det passet ypperlig.
Det blåser en kald vind der ute. Sola skinte vakkert, og jeg så for meg en flott septemberkveld der jeg trillet av gårde med min Permobil C500, og tenkte at jaggu er det en fin septemberdag i juni. Men til alle dere som måtte fortvile: sommeren kommer nok.
Helgen har blant annet godt med til å kjøpe litt reiserekvisitta, og jeg er klar for lange bilturer i vårt langstrakte land. Takk til dere som har kommet med bok- og musikktips for sommeren . Jeg tar gjerne i mot flere.
For noen uker siden ble det lagt ut mange eksempler på Facebook om hva frihet er for meg. For meg er frihet å virkelig kunne leve, ikke bare eksistere. Rett og slett bruke livet til hva jeg vil; Kjøre bilen min dit jeg vil, og besøke venner, slekt og familie. Reise dit jeg vil og bruke naturen så godt jeg kan. Delta aktivt i samfunnet og bruke mine evner. Og mest av alt: å kunne bestemme selv over mitt liv. Snart er ferien her og jeg venter på sol og varme. Måtte den snart komme, så jeg får brukt litt lett sommertøy og nyte veranda- og byliv litt. Det er rett og slett frihet for meg å få være meg selv, og tusle rundt i livet som hvilken som helst annen gående voksen kvinne, som vil få mye ut av det livet hun måtte ha.
Stavsjøen, Malvik kommune/Stav lake in Malvik.Foto: Privat
Melfjellet. Foto: Privat
Utsikten fra terrassen min/The view from my balcony. Foto: Marta Øgaard
#Freedom for me
People often move around a bit this time of year. One evening last week end, I went out for a stroll. Outside my living room window, the sun was shining. «Finally”, I thought, “the summer sun is finally here”. Having learned from experience, knowing that I live in the middle of Norway, and planning to travel further north and westwards later this summer, I didn’t pack away all the winter clothes while filling the wardrobe with my summer ones. I wore a wool cape, a scarf and gauntlets, which was perfectly suited.
A cold wind is blowing outside right now. The sun shone beautifully earlier, and I had imagined a nice September evening while rolling away in my Permobil C500, thinking that this is a fantastic September day in June. But to those of you who might be losing hope: Summer will come.
I spent part of the week end buying some travel accessories, and I am now ready for long drives in our extended country. Thank you all who gave me book- and music tips for the summer. Keep’em coming!
Many examples of what freedom means for me were posted on Facebook a few weeks ago. For me, freedom means really being able to live, not just to exist. In short; spending my life doing things I want to do; to drive my car where I want, and to visit friends, relatives and family. To travel where I want and make use of nature as well as I can. To participate actively in society and make use of my skills. And most of all: to be able to make my own decisions regarding mine and my own life.
The vacation will be here soon, and I am waiting for the sun and the heat. May they arrive soon, so that I can wear some light summer clothes, and enjoy the balcony and the city life a little. It’s simply about the freedom to be myself, to stroll along in life just like any other walking adult woman, who wishes to get as much out of her life as she can.
Sommerens første måned er her. Selv om temperaturen ute ikke gir inntrykk av det, er den definitivt her. Det er tross alt lysere ute, og de fleste av oss kan se fram til en periode med litt sommerlige aktiviteter.
Som bildene viser har jeg forsøkt å pynte stua mi litt sommerlett. Jeg har Spotify med sommermusikk på- som for min del inneholder mye 60,-70 og 80-tallsmusikk, og ellers lett glad musikk som passer til sommeren. Hver og en av dere som leser dette innlegget kan gjerne få komme med ett eller flere forslag til hva jeg bør legge til på spillelisten min. I tillegg er jeg også en lesehest, så kom gjerne med litteraturforslag også. Bøkene kan gjerne være både på bokmål, nynorsk og engelsk. Blir også glad hvis du vet om boken finnes på lydbok. Jeg benytter meg bare av lydbøker. Uansett lydbok eller ikke- jeg er glad for titler. Jeg er også en ihuga filmentusiast, så kom gjerne med gode filmtitler, som i hovedsak kan nytes når høsten kommer. Det hadde vært gøy å vite hva musikken, boka eller filmen har betydd for deg.
Kjøkkengardiner
Kjøkkengardiner
Litt blomster må til i en sommerstue
I helgen har jeg hatt min første sommergjest; min søster Monica. Vi har hatt en hyggelig helg sammen, og markert våre to fødselsdager. Som seg hør og bør måtte vi damer ut på shopping både fredag og lørdag, og spise lunsj på Søstrene Karlsen med noe godt i glasset. Sånt må vel være lov når man fyller 52…?
Vi benyttet også helgen til å ta en kinotur og se filmen ”Spy”, med Melissa McCarthy i hovedrollen. Min sans for svart galgenhumor kom godt til syne under filmen, selv om det tok litt tid før jeg skjønte at det var humor, og faktisk ”lov” å gapskratte. Lørdag kveld hadde jeg en liten sammenkomst. Vi var få, men en eksklusiv gjeng som hadde en hyggelig samtale rundt bordet, mens vi spiste gryterett og sjokoladekake med ballong på 🙂
På busstur til byen. Foto: Monica Kvåle
Lunsj på Søstrene Karlsen. Foto: Monica Kvåle
Bursdagsbesøk med Monica, Thomas, Silje, Marta assistent og meg. Foto: Marta Øgaard (selvutløser)
Kaker og kaffe må til- og ballong også, selvfølgelig! Foto: Marta Øgaard
Hurra for meg som fyller mitt år 🙂 Foto: Marta Øgaard
Original reserveløsning på kakelys! Foto: Marta Øgaard
Gavebordet imponerte!! Foto: Marta Øgaard
En verdig bursdag avsluttes med en nydelig solnedgang! Vakker utsikt fra terrassen min. Foto: Marta Øgaard
I den siste tiden har jeg også trent en del. Noe jeg aldri trodde skulle bli aktuelt for min del var medlemskap på 3T, men mitt medlemskap der er faktisk blitt en realitet. Som før fortalt svømmer jeg jevnt over 1 gang i uken på Pirbadet. Det er litt styr å få det gjort, men det gir meg en god og avslappende følelse i kroppen når øvelsen er over.Jeg har også fysioterapi på Aktiv Fysio på Valentinlyst to ganger i uken.
Strekk og bøy
Løfting av vekter
Strekk og bøy
På Pirbadet
I løpet av sommeren går turen både nord- og vestover for min del. Jeg ser frem til å kjøre bil i vårt langstrakte, vakre land. Jeg kommer til å nyte kjøreturene og utsikten, og gleder meg til å treffe familie, slekt og venner. Håper du også får en god og positiv sommer, kjære leser. Jeg ønsker deg en god tid fremover.
Nyt sommeren.
Maiken.
A summer greeting from me to you
Dear reader.
The first summer month is here, although the temperature outside does not make it seem so. It is lighter outside, and most of us can look forward to a few days of summer activities.
As you can see from the pictures in the Norwegian text, I have attempted to decorate my living room for the summer. Spotify is playing summer music – which for me means tunes from the 60s, 70s and 80s, and some light, happy music fit for the season. I would love some input from my blog visitors on what to add to my play list. I also enjoy reading, so literature tips are welcome as well. The books can be in Norwegian, “New Norwegian” and English. If it can be found as an audio book, I’ll be really happy, since I myself only use those. But audio book or not, titles would be great. On top of that I love watching movies, so I’ll be grateful for good movie titles, mainly to be enjoyed when autumn arrives. It would be great to know what the music, book or movie has meant to you.
This weekend, I had my first summer guest over; my sister Monica. We spent a wonderful week end together, celebrating both our birthdays. As it should be, us ladies just had to go shopping both on Friday and on Saturday. We ate lunch and enjoyed a nice drink at Søstrene Karlsen. That has to be allowed when one turns 52 years old, no?
We also went to the cinema, where we saw the movie ”Spy” with Melissa McCarthy in the main role. My sense of dark humor was well apparent during the movie, although it took me a while to understand that it was a comedy where you’re “allowed” to laugh. On Saturday, I had a small get-together. We were just a few people, but an exclusive group that enjoyed a nice discussion around the table while we ate stew and chocolate cake decorated with a balloon.
I’ve spent some time training lately. I never thought I would ever have a membership to 3T, but now it’s actually a reality. As mentioned before, I usually swim once a week at Pirbadet. It takes some effort, but my body feels good and relaxed when it’s over. I also have physical therapy twice a week at Aktiv Fysio at Valentinlyst. Above in the Norwegian text are some pictures of the birthday party and physical therapy.
My travelling this summer will be taking me to the north and to the west. I look forward to drive along in our extended, beautiful country. I will enjoy the trips and the view, and I can’t wait to see my family, relatives and friends. I hope that you too will spend a nice and pleasant summer, drear reader. I wish you all well.
En gang per uke har jeg vanligvis bassengtrening. I den forbindelse tar jeg med ståheisen min som brukes til forflytning. I lang tid har det vært litt trangt om plassen, når både permobil og heisen skal være med i bilen. Jeg har derfor prioritert å fjerne ett sete bak. Da blir det lettere å komme inn og ut av bilen uten å måtte flytte heisen hver gang.
Maiken
Her har det blitt fjernet et sete. Setet sto bakerst på passasjersiden av bilen.
Stropping av bil- her festes stroppekrokene.
Slik festes ståheisen i bilen min.
I basseng.
Stand lift in the car
Dear reader.
I usually train in the pool once a week, and bring my stand lift used for moving around. The space has been tight for quite some time with the Permobil and the lift coming along in the car. My priority was therefore to remove one of the back seats, so that it gets easier to get in and out of the car without having to move the lift every time.
Vel overstått 17.mai- og pinsehelg. Håper du har hatt en god feiring.
Etter hvert som årene går blir det vanskeligere og vanskeligere å finne på noe å gjøre på nasjonaldagen. Ettersom min første avtale for dagen måtte endres, og stappfulle sentrumsgater ikke er et alternativ for meg, valgte jeg å finne på noe annet. Sammen med en assistent kokte vi vann til te på termos, tok med matpakke og nybakt sjokoladekake. Vi kledde oss varmt, satte oss inn i min røde Volkswagen Caravelle, og turen gikk mot Midtsandtangen, et tidligere militært område i Malvik, som naturforvaltningen har tatt over og laget til et til et universelt tilrettelagt turområde. Der er det grei adgang til strandlinje, og gode muligheter til rekreasjon og frilluftsliv. Har prøvd å gi et inntrykk av dette på bildene. Området hadde også, etter hva jeg kunne se, en god skatebane for dem som måtte ønske å skate og kose seg.
Skatebane på Midtsand
Greie parkeringsplasser på Midtsand.
Greie parkeringsplasser på Midtsand.
Midtsand
På Midtsand er det tilrettelagt for grilling under tak.
På Midtsand er det tilrettelagt for grilling under tak.
Midtsand
Volleyballbane
Rasteplasser med utsikt mot Trondheimsfjorden.
Toalettene
Senere på dagen dro vi til turstien rundt Stavsjøen, hvor det også var tilrettelagt for å kunne gå seg en tur i skogen. Flott, spør du meg.
Senere på kvelden dro jeg til en venn, der vi feiret kvelden med sjokoladekake, en god samtale og film.
På tross av at jeg måtte endre planene mine, ble ikke dagen så verst likevel. 🙂
Brygge i fine, ekte naturomgivelser på Stavsjøen.
Tilrettelagt gapahuk.
Fine naturomgivelser
Stavsjøen, Malvik kommune/Stav lake in Malvik.Foto: Privat
Lovise63, eller Maiken om du vil.
The 17th of may
Dear reader!
I spent a happy 17th of may and Pentecost, and I hope you did as well.
As the years passed, it’s been more and more difficult to find something to do during the Constitution Day. As my first appointment for the day had to be changed, and packed streets in the city centre aren’t my thing, I chose to do something else entirely. My assistant and I boiled some water to put on a thermos, brought a packed lunch and fresh chocolate cake. We dressed warmly, sat down into my red Volkswagen Caravelle, and the trip went to Midtsandtangen, a former military base in Malvik now transformed into a universally designed recreation area by the environmental management.
The shoreline is well accessible, and there are good possibilities for recreation and outdoor life. I’ve tried to portray this through my photos. The place had also, as far as I could see, a good course for skateboarding for those who would like to skate and have fun.
Later that day we went to the hiking path around Stavsjøen, where it’s possible to go for a walk in the woods. Nice, if you ask me. Later during the evening I visited a friend, and we celebrated with chocolate cake, a good talk and a movie.
The day wasn’t so bad, even though I had to change my plans.
Kjære leser.
God overstått første mai. Noen av oss velger å ta denne dagen rolig, mens andre feirer dagen, og følger tradisjonen med å gå i tog. Gratulerer med overstått uansett.
Hittil i år har jeg brukt mye tid og krefter, både sammen med assistenter og alene, på å skaffe til veie bilder og informasjon og illustrasjoner til informasjon og blogg. Vi har klipt og limt, innhentet tillatelse til å bruke bilder og navn tilpasset tekst og bilder, for å få alt inn i en godt utformet blogg -tilknyttet min nettside lovise 63. Tre havferdige blogger har nå blitt til èn, og har fått navnet Maikens blogg. Alt ligger under et ”tak”.
Marta assistent og jeg var glad for at det eksisterte litt stoff å ta av. Vi tilpasset stoffet så godt vi kunne og ”spritet” det opp med litt bilder, headinger og lenker. Noen av dere vil sikkert kjenne igjen stoffet, mens andre ikke har sett det før. Uansett- nå er side og blogg oppe og går. Jeg har et greit sted å poste under. Nå gjenstår bare resten. Det håper jeg blir interessant å lese. Kom gjerne med innspill- jeg har så vidt begynt med ny blogg og hjemmeside, og blir glad for alle konstruktive tilbakemeldinger og gode idèer. Denne gangen får du et innlegg som handler om vår – og sommerinspirert interiør. Som dere ser, bruker jeg ikke gulvteppe. Dette er fordi teppet ligger i veien for rullestolhjulene mine. I tillegg har jeg hjul på bordene slik at det kan være lettere å flytte på bordet om det skulle være nødvendig.
Hilsen Maiken
My May-themed living room
Dear reader. Happy belated 1st of May. Some of us choose to take it easy that day, while others celebrate it and follow the tradition by participating in the parade. Happy belated anyway. Until now this year I’ve spent lots of time and effort, both with my assistants and alone, to get some pictures, information and illustration to inform and blog. We’ve been clipping and pasting, got permission to use photos and names going with text and pictures, to fit everything into a well made blog affiliated to my homepage Lovise63. Three half-finished blogs have now become a single one named Maiken’s blog. Everything is now under one “roof”. My assistant Marta and I were glad to find some material to work with. We adapted it as well as we could, and gave it a bit of pep with a few pictures, headings and links. Some of you might recognize it, while it will be new for others. Anyway, both the homepage and the blog are now up and running. I have a decent place to post. Only the rest remains, which I hope will be interesting to read. You are welcome to throw a few tips my way. I have just started a new blog and homepage, and will appreciate all constructive feedback and good ideas. This time you get a post about spring- and summer inspired interior. As you can see, I use no rug, because it would be in the way of my wheelchair’s wheels. My tables also have wheels to make them easier to move when needed.
I 2012 bestemte jeg meg for å prøve noe nytt. De fleste av oss har travle dager, så jeg bestemte meg for at før jul skulle jeg holde en åpen dag. Jeg lagde en koselig førjulstevning her hjemme, sendte ut innbydelser og ønsket velkommen til å komme innom hele dagen. Det ble angitt klokkeslett for start og slutt, slik at folk kunne komme og gå når de ville. Det kom folk hele dagen. Noen takket ja til mat og drikke, mens andre bare stakk innom. Her kommer noen bilder fra dagen . De viser hvordan rommene i leiligheten ble pyntet.
Gjestene kunne gå og forsyne seg selv med mat
Stående buffet
Stående buffet
Plutselig dukket det opp noen blomster på bordet:)
Plutselig dukket det opp noen blomster på bordet:)
Adventstemning
Adventstemning
Litt julepynt
Adventstemning
Adventstemning
Adventstemning før lysene ble tent
Adventstemning
Open day
I decided to try something new in 2012. Most of us are busy on a daily basis, so I decided to hold an open day before Christmas. I created a cozy pre-Christmas atmosphere here at home, sent out invitations and welcomed people to drop by anytime the whole day. Start- and end time were given, so that the visitors could come and go whenever they wished. There were people here the whole day. Some took up on the offer of some food and drink, while others just dropped by. Above are some pictures of this day, showing how the apartment’s different rooms were decorated.
fint å se så mange flotte bilder, bodil. hyggelig å se bilder av tante både før og nå. Foreldrene våre må ha tilegnet seg ny teknologi for å holde kontakten. Det synes jeg er flott.
Ha en god kveld og en påfølgende flott søndag. Hilsen din kusine Maiken.
Nice to see so many beautiful pictures, Bodil. Lovely to see pictures of aunty before and now. It’s good that our parents needed to get familiar with new technology to stay in touch.
En torsdag kveld i mai måned var en rekke arbeidsledere, pårørende og andre interesserte samlet. Som de våkne, ressurssterke personene vi er, har vi fått rede på at bystyret er i ferd med og rasere ”verktøykassen” vår BPA (Borgerstyrt personlig assistanse). Nå vil kommunen frata oss store deler av retten til å ta kontroll over våre egne liv, og gjeninnføre det å samle funksjonshemmede under ett tak og sentralisere tjenestetiltakene.
I de siste 30 årene har det vært en strømning og en holdning i norsk politikk om at mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser skal bli inkludert i samfunnet og nærmiljø, og at storsamfunnet skulle tilrettelegge og tilpasses slik at et hvert individ skulle føle seg i varetatt. Mennesker med funksjonsnedsettelser skulle, og skal, delta i politiske organer, være med i idrett og kulturliv, gå på skoler og ta høyere utdanning. Yrkeslivet ”skal” også være tilgjengelig for mennesker med funksjonsnedsettelser. Retningslinjer har blitt vedtatt, lovverk har blitt endret og verden har på mange måter gått fremover. På 70-tallet kom endringer i grunnskoleloven, på 80-tallet startet prosessen som endte opp med HVPU-reformen i 1991, mens i 1994 ble neste tiltak satt i verk. Dette var BPA- Borgerstyrt Personlig Assistanse, og staten gikk inn med stimuleringstiltak som skulle føre til at brukeren/ individet kunne få ansette sine egne assistenter og styre egen tilværelse.
Med tiden viste det seg at denne ordningen fungerte bra for mange. Med en gang staten trakk ut sine stimuleringsmidler ble det snakk om redusering og spørsmål om kommunen skulle tilbakeføre mange av tjenestene som blir utført av assistenter i dag. En kan på mange måter spørre seg om det at funksjonshemmede har deltatt i ulike prosesser for å få verden fremover har vært spill for galleriet, eller om det er et reelt ønske om at vi skal delta aktivt i samfunnet. Det virker som om at når kommuneøkonomien presses, blir menneskelige verdier satt til side, og store ord og faglige løfter viser seg å være basert på økonomien i kommunene, og ikke et reelt verdisyn.
BPA-ordningen fungerer bra. Retten til selv å bestemme hvem og hva som skal gjøres i og utenfor hjemmet er en befrielse for mange. Men så kom sjokket: Rådmannen i Trondheim har lagt frem et forslag om at kommunen igjen skal ta over mange av tjenestene som assistentene har hatt, og brukerne må igjen forholde seg til mange innstanser, slik at man på nytt mister muligheten til å styre hverdagen sin. Snakk om å ta to skritt frem og tre tilbake! I mange år har funksjonshemmedes organisasjoner deltatt i debatter og vært med i råd og utvalg. Til slutt fikk vi ”verktøykassa” som heter BPA og som førte oss ut i ”det frie” liv”. Nå ser det ut til at kommunene vil ha styringsretten tilbake, og lager retningslinjer som igjen skal plassere flere funksjonshemmede i bås. De vil splitte familier med funksjonshemmede medlemmer ved å forvente at de skal flyttes til kommunale innstanser for å få assistanse. Dette er en fordekt tilbakegang til et liv i institusjon og sentralisering av individet.
Jeg vokste opp på institusjon, og ser tydelig trekk i strukturen i hjemmebaserte tjenester. Med det nye fremlegget som er foreslått fra rådmannen til kommunestyre i Trondheim, ser det ut til at kommunen vil sentralisere tjenesteytelsen og gjøre dette mer eller mindre om til en institusjonalisert tjeneste. Dette minner på mange måter om totalinstitusjonenes felles mønster, som ville samle flere funksjonshemmede under samme ”tak”, og hvor tjenestene skulle utføres uansett hvilke behov brukerne har og hvem man er. Strukturen henger godt i veggen selv om ”sentraliseringstaket” foreløpig er borte. Kanskje institusjonene er langt fra borte, men at vi bare tror det fordi vi ikke ser de store komplekse byggene lenger?
Maiken Kvåle
Her kommer et nytt innlegg over temaet reisetips. Håper du finner det nyttig å lese litt om det. Har du reist og har et godt tips om et sted å dra til? Fint å høre og se steder du har vært eller skal til. Du trenger ikke være funksjonshemmet for å bidra med informasjon.
Etter dette innlegget vil det ta litt tid før neste kommer. Det vil ta litt tid å finne frem informasjon som kan være nyttig for deg. Lykke til med lesningen.
Disse tekstene er tatt fra diverse julebrev jeg har sendt ut de siste årene, og Facebook-innlegg:
Seattle, USA
Jeg har nå prøvd å legge ut bilder og tekst på Vårli sin side, men siden fungerer ikke. Hva kan gjøres med det og hvem gjør noe med det? Derfor legger jeg her ut bilder og tekst på min egen profil. Del i vei og aktiver gjerne Vårli siden!
I dag legger jeg ut noen bilder fra min tid på Vårli videregående skole i Moss. Jeg var elev ved skolen fra 1983 til 1987. Mye gøy hadde vi, men for meg var det også en turbulent tid. Noen bilder har jeg, men de er dårlig datert. Et par bilder er sendt til godkjenning, så de må vente til svaret kommer. Enkelte bilder er tatt i Seattle i USA. Dette var ikke på eller rundt Vårli, men turen tok Lise Henriksen og jeg i sommerferien mens vi var elever på skolen. Derfor blir det litt bilder av Lise og meg. Litt natur og «downtown»-Seattle bilder.
Litt morsomt er det at vi tok bilde av en rullestolrampe der borte. Det sier litt om hvor lite tilgjengelig det var for rullestolbrukere i Norge i 1985 i motsetning til i USA.
Maiken
Dear FB friends
I’ve tried Publishing photos and text on Vårli’s page, however the page doesn’t seem to work. What can we do about it and who will do this? So, I am therefore posting my photos and text on my own page.
I am Publishing some photos from my time at Vårli college in Moss. I was a student here from 1983 to 1987. We had a lot of fun, but it was also a turbulent time in my life. I have only some photos, but they are not all dated. A few photos have also been sent for publishing approval, so we’ll have to wait on those. If any of my relatives see this album and know they are in some of the photos from this trip, and are ok with the photos being published, please let me know. Some of these photos were taken in Seattle, US. These are not from Vårli as such, but it was during our summer break from Vårli that Lise Henriksen and I took this trip. The photos are therefore mostly of us two. Plus some nature and downtown Seattle photos. We even took a photo of a wheelchair ramp! Shows you how more more accessible public places were made for wheelchair users in the US compared to Norway in 1985.
Maiken
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Foto: Privat
Alanya, Tyrkia
For første gang på aldri så lenge, dro jeg til Syden, nærmere bestemt Alanya i Tyrkia. Der var det både varmt og godt. Som strandbildet viser finnes det også alternative måter å «vasse» på. Dette var et sted som ikke var godt tilrettelagt på den tiden. Det er mulig det er bedre nå, men sjekk godt på forhånd før du drar, det kan ha endret seg nå.
For the first time in years, I went to Alanya in Turkey. It was very nice and warm there.As the picture from the beach is showing, there are alternatves to wade in water.This is a place that were suitable at that time. It might be better now, but do some research before you go there.
Så dro jeg til Spania, hvor også Silje var en av assistentene mine. Det var med stor skepsis og spenning jeg satt meg på flyet til Alicante, for å kjøre videre med buss til La Villajoyosa og Vistamar. Skepsisen ble etter hvert gjort til skamme, og jeg trivdes der. Vistamar, som eies av Trondheim kommune, har Peder Morset folkehøgskole som kontraktspartner, og senteret drives av et spansk aksjeselskap. Gå gjerne inn på hjemmesiden til Vistamar og se etter detaljer. Senteret er godt tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Hjelpemidler var der, og rommene var godt tilrettelagt for rullestol. Det gikk fint å komme seg frem i nærmiljøet. Ikke som i Norge, men slettes ikke så verst heller, må jeg si. Dagene og kveldene gikk med til litt trening, soling, strandliv, turer til Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales, dyrepark og i gamlebyen i La Villajoyosa. Jeg benyttet også anledningen til å få lakkert tåneglene mine og få satt på en sommerfugl. Gøy det òg. Jeg møtte mange fine folk som jeg ble litt kjent med.
Som seg hør og bør måtte jeg smake på sjokoladen på VALOR. Den var god, så god at jeg måtte kjøpe med noe hjem. NAM. Ellers var La Villajoyosa med sine 32 534 innbyggere en meget rolig by (http://spaniaposten.no/villajoyosa ). Det var en hyggelig bydel med gamle hus og brostensbelagte gater, og det ristet bra når man skulle kjøre rullestol. På kveldstid var det mulig å sitte ute på restauranter å prate med folk. Jeg fikk også anledning til å besøke en og annen fastboende der. Mens vi var i Spania var det EM-kvalifisering i fotball mellom Spania og Skottland. En av de gangene Silje og jeg var i Alicante ble dette markert ganske heftig. På flere utesteder og restauranter så vi skotter og spanjoler som forberedte seg til kamp.
For å komme til og fra alle stedene tok vi stort sett Trammen- det var en blanding av trikk og tog. Det var lett tilgjengelig og ble mye brukt som fremkomstmiddel. Ja, jeg hadde to uker med mange opplevelser. Blant annet fra dyreparken Mundomar med delfiner som holdt oppvisning.
Jeg takker Silje og Tor Arne (som også var assistent i Spania) for god støtte og hjelp på turen, Maren som var en god samtalepartner, og alle andre gjester jeg fikk litt kontakt med. Jeg takker også Johanna for maten, da jeg og Tor Arne glemte at det var siesta, og spisestedene stengte og vi ikke rakk å bestille mat, nattvaktene og øvrig ansatte på Vistamar. Takk til Sissel i resepsjonen som hadde svar på «alle spørsmål» ingen andre kunne svare på.
Hvis du trenger mye assistanse bør du ha med egen assistanse, fordi personalet på Vistamar er tilknyttet stedet og stedets aktiviteter. Er du som meg, som trenger tilrettelagte bosteder, men likevel liker å se stedet der du er, vil jeg anbefale å ha med egen assistanse. Men sjekk også dette for sikkerhetsskyld i tilfelle dette har endret seg. Det er viktig å presisere at det må sjekkes om stedene passer for den enkelte reisende. Vi er alle ulike og har forskjellige behov.
Then I went to spain, where Silje was one of my assistants. With skepticism and excitement I went on the flight to Alicante, and then on a bus to La Villajoyosa and Vistamar. Skepticism disappeared. I liked it there. Vistamar, who is owned by Trondheim commune, have Peder Morset Folk high school as partner. The center is run by a spanish stock holder. The center is well arranged for people with disabilities.
Assistive devices were rhere, and the rooms made for wheelchairs. Getting around in the lical environment went fine. Not like Norway, but not bad. The days and evenings I exersiced, enjoyed the sun and beach. I also went to Alicante, Benidorm, La Villajoyosa, Guadales and the zoo. I also took the opportunity and had my toenails done, and had a butterfly attached. That was fun to. I met so many nice people I got to know a little. itt kjent med.
Ofcourse I had to taste the chocolate at the VALOR. It was so good, so I had to buy some to bring back home. YUM. La Villajoyosa was a very calm city, with 32 534 residents. It was a cosy area with old houses and cobbled streets. It made the ride in the wheelchair quite bumpy. In the nighttime it was possible to sit outside on the restaurants and talk to people. I also got the opportunity to talk to some who were resident there. While we were in Spain, the European Championship qualification in soccer between Spain and Scottland took place. One of the times Stine and I were in Alicante, that was celebrated quit well. In several bars and restaurants Scots and Spaniards were preparing for the game.
På kveldstur i La Villajoyosa/Evening stroll in La Villajoyosa. Foto: Silje Karin Storvig
Gamlebyen i La Villajoyosa/The old town of La Villajoyosa. Foto: Silje Karin Storvig
Mange hadde husdyr/Many people had pets. Foto: Silje Karin Storvig
Her ser dere eksempel på brostensgatene/Here is an example of the paved streets. Foto: Silje Karin Storvig
Bilde fra gamlebyen/Photo of the old town. Foto: Silje Karin Storvig
Bilde fra gamlebyen/Photo of the old town. Foto: Silje Karin Storvig
Jentutten på tur/Girltrip. Foto: Silje Karin Storvig
På utsiden av borgen Castillo de Santa Barbara/Outside the castle Castillo de Santa Barbara. Foto: Silje Karin Storvig
Tydelig lettet av å komme ut av borgen/Obviously glad to get out of the castle. Foto: Silje Karin Storvig
Her ser vi dem på tur til nærmeste pub/There they are on their way to the closest pub. Foto: Silje Karin Storvig
Festglade skotter på vår vei gjennom Alicante/Festive Scots on our way through Alicante. Foto: Silje Karin Storvig
Guadales. Foto: Silje Karin Storvig
Utebassenget på Vistamar/The outside pool in Vistamar. Foto: Silje Karin Storvig
Bilder fra dyreparken Mundomar/Photos from the zoo in Mundomar. Foto: Silje Karin Storvig
Foto: Silje Karin Storvig
Omgivelsene rundt Vistamar/The surroundings of Vistamar. Foto: Silje Karin Storvig
La Villajoyosa. Foto: Silje Storvig
Lanzarote
Alle som har kjent meg en stund vet at jeg liker å reise både i inn og utland. På sensommeren 2008 dro jeg av den grunn til Lanzarote med to assistenter. Vi kjørte bilen min hjemmefra ned til Oslo, for så å ta fly fra Gardermoen til Lanzarote. CP-foreningen i Oslo arrangerte tur dit, og jeg måtte selvfølgelig benytte muligheten til å dra sammen med dem. Vi bodde på Casas Heddy, det er et Røde Kors-senter som er ganske bra tilrettelagt for funksjonshemmede. De hadde et supert tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Som bildene nedenfor viser var vi på en del utflukter og hadde det mye sosialt på kveld og natt. Jeg oppdaget blant annet sambucca`n og den ga ikke bare spasmefrie kvelder, men hodet forsvant visst også. I følge omgivelsene kom det litt av hvert ut av min munn, som for eksempel «det er mye rart som er rart, og gi meg mer sambucca før glasset er tomt.»
Man kan trygt si at det var en opplevelsesrik tur med mange forskjellige typer mennesker og en rekke utfordringer. Før jeg dro var jeg litt skeptisk, for jeg hadde hørt mye forskjellig om stedet, men man kan trygt si at det var bedre enn sitt rykte.
Meg og assistent Mari Anne. Foto: Tor Arne Ludvigsen
Foto: Tor Arne Ludvigsen
Foto: Tor Arne Ludvigsen
I nasjonalparken, et tørt men flott landskap. Foto: Tor Arne Ludvigsen
På hjemmesiden min har jeg laget en oversikt over legater man kan søke støtte fra. Det kan du finne her. Hvis du som leser dette også vet om flere, kan du sende meg melding om dette her inne på bloggen.
