(English version below)

Kjære bloggleser, facebookvenn og du som ellers kommer over denne teksten.

Godt nytt år!

Foto: Lise Mari Løvstrand.

Hvordan har dere det i året vi nettopp har startet på? Håper dere har det bra. Jeg har ikke glemt dere, tiden bare går. Dessuten bør det være vettuge temaer å formidle.  Jeg liker å tenke meg om, og bruker derfor litt tid på å finne temaer å skrive om som er personlige men ikke for private.  Sånn er det bare.

Nå har de fleste av oss muligheten til å stake ut en ny kurs fremover.  Vi kan legge planer og finne ut hva som må til for å oppnå det vi må eller ønsker.  Noen mål kan være store, andre mindre.

I fjor brukte jeg i samarbeid med mine assistenter mye tid på å rydde i leiligheten.  Det hele startet med rydding av et rom i leiligheten, noe som fikk konsekvenser for de andre.  Dette ble gjort både for å få bedre plass og for å få en bedre oversikt over hva som burde kjøpes eller endres.

Etter å ha leid i mange år, kjøpte jeg meg en leilighet i 2001 i nærheten av stedet jeg på den tiden skulle studere.  Eiendeler og klær ble pakket i hui og hast kort tid før studiene startet.  Jeg kom meg på plass slik at det gikk greit å studere og leve, men mye var litt kaotisk og lite oversiktlig. Dette synes jeg var problematisk ettersom andre personer må finne frem og assistere meg med det meste.  Det endte derfor opp med at jeg ryddet i klær, kjøkkenutstyr, boder og regnskap.  Jeg har sluttet å telle hvor mange poser jeg har levert til Fretex, for det er mange.  Jeg sliter mye klær på grunn av sikkel og søl.  Men jeg sender det dit fordi jeg vet at de klipper det opp og bruker det som kan brukes av tekstiler.

Foto: Hanna Johansen.

Dessuten blir jeg veldig svett og klam av synetiske stoffer. Jeg blir klam av den type stoffer i varmen og fryser lett når det er kaldt.  Derfor har jeg bestemt meg for å gå mer og mer over til rene bomulls- og ullprodukter, da disse gjerne er mer elastiske og mer behagelig å ha på kroppen. Det er ikke alltid så lett å finne klær uten syntetiske stoffer i butikken. Selv om jeg er en dame i midten av 50 årene er jeg interessert i klær, sminke og velvære.  Med alderen endres kroppen på godt og vondt.  Nettopp derfor er jeg i ferd med å endre klesstil, og jeg prøver å finne sminke, kremer og produkter som passer både for kropp og alder.

Selv om jeg ikke liker å innrømme det, spiller funksjonsnedsettelsen min en stor rolle når jeg skal velge klær og stil.  Jeg skal benytte meg av tipsene jeg har fått av Laila Bakke, og i tillegg lete litt mer for å finne flere gode tips.  I min ryddeprosess har jeg funnet min innvilgelse av grunnmønster, for noen plagg kan jeg rett og slett ikke kjøpe ferdigprodusert i butikk fordi de må tilpasses nedsettelsen og daglig bruk av elektrisk rullestol.  I tillegg bør klærne være elastiske. På denne linken kan dere finne informasjon om grunnmønster.

Jeg sikler også litt og bruker derfor mye skjerf for å spare litt klesvask, som det uansett blir mye av.  Jeg både fryser og svetter helt ut av det blå, noe som kommer både av funksjonsnedsettelsen og etter hvert også alderen.  Her er en radiosnutt som omhandler overgangsalderen: Verdibørsen- overgangsalderen.

Det vanskeligste synes jeg er å finne en god klassisk stil. En stil som er klassisk uten å virke kjerringaktig eller gammeldags. Jeg vil heller ikke synke ned i en utslitt joggedress fordi det er det enkleste.  Ikke at jeg har noe mot joggedress.  Jeg koser meg veldig i chille klær som det heter i dag.  Det skal likevel være et valg om man vil slappe av en dag og for eksempel sitter hjemme foran PC, blogger eller ser på Netflix, HBO eller en annen streamingstjeneste. Med andre ord kunne velge å ha på joggedressen uten at det blir styrt av min funksjonsnedsettelse.  Jeg tar gjerne imot tips om klær, sminke og stil både når det gjelder alder og funksjonsnedsettelse.

Rydding i sminke og aksessoarer:  I ryddeprosessen ble jeg så ivrig etter å bruke opp rester av kremer og kosmetikk før jeg investerte i nytt at det gikk ut over hud og hår. Riktignok sparte jeg penger på det, men i etterkant måtte jeg kjøpe dyre produkter for å rette opp bivirkninger på både hud og hår.  Så selv om jeg ikke er noen sminkeekspert, men forsøker å være både miljøvennlig og økonomisk, vil jeg anbefale alle mine lesere om å sjekke utløpsdato før du bruker et produkt.

Kjøkkenutstyr: Jeg har også ryddet i kopper og kar.  Jeg har begynt å samle på frokost- og lunsjservise med gode kanter og håndtak på, som alle kan bruke uten at det virker «hjelpemiddelaktig», som en venn av meg sa. Her er bestikket, koppene og asjettene.

Når jeg først var i gang brukte jeg også assistanse til å rydde i alle permer og dokumenter, se over inntekter og utgifter fra 2016 og 2017. På grunnlag av dette satte jeg opp et regneark og et budsjett for 2018.  I tillegg er jeg også snart ferdig med å rydde i dokumenter, vitnemål og annen dokumentasjon det er viktig å holde orden på.  Både fordi det kan være greit å finne når jeg trenger det, og for at de som assisterer meg skal slippe å bli involvert i mer privat informasjon enn nødvendig. På den måten har jeg som arbeidsleder oversikt over mitt eget personlige arkiv.

Det er kanskje ikke alle som skjønner hvorfor denne ryddingen og omorganiseringen har vært så viktig for meg. Men fra og med 2018 kommer jeg til å høste godene av arbeidet gjort i fjor. Ved å rydde i smått og stort har jeg funnet ut hva som kan og bør legges lokk på, og hva som er verd å satse videre på.

Det som har gjort min opprydding i kropp, sjel og hus mulig er min BPA-ordning. Det gir meg muligheten til å rydde, fikse og ordne akkurat som jeg vil innen rammene av min ordning. I fjor fant jeg ut at jeg i 2018 har hatt BPA gjennom 20 år. Dette fant jeg ut gjennom å lese en artikkel jeg hadde skrevet i CP-bladet, som jeg fant som et resultat av ryddingen:

Link til Side 1 og til Side 2 .  Beklager skrivefeilene i artikkelen, dessverre har ikke redaktør redigert dette.

Jeg hadde ordningen først gjennom kommunen, deretter gjennom Uloba fra og med 2001.

Den gangen som nå dreide kampen seg om frihet og likeverd for mennesker med funksjonsnedsettelse. Det handler om friheten for å leve, ikke bare eksistere. Som dere ser i vedlagte tekst fra CP-bladet i 1998 har denne kampen dreid seg mye om borgerstyrt personlig assistanse, noe vi fortsatt må kjempe for. Som jeg har prøvd å vektlegge i denne teksten har min BPA-ordning gjort det mulig for meg å ta den oppryddingsprosessen på godt og vondt.

Lovise63, eller Maiken om du vil.

Happy New Year everyone!

Dear blog reader, Facebook friend, and others who might come over this text.

A happy New Year!

How have you been this past year? I hope you are well. I have not forgotten you, time just flies by. There should also be sensible themes to discuss. I like to reflect on things, and therefore spend some time finding topics that are personal but not too private. It’s just the way it is.

Most of us will now have the opportunity to choose new paths. We can plan and find out what is needed to reach what we need or wish for. Some goals can be bigger, others smaller.

Last year with my assistants, I used a lot of time to reorganize my apartment. Everything started by tidying one of the rooms, which had consequences for the others. This was done to gain more space and to get a better view of what needed to be bought or changed.

After renting for years, I bought and apartment in 2001 close to the place I was going to study at the time. Belongings and clothes were packed in all haste shortly before the semester started. I was in place so that studying and living went well, but lots of things were chaotic and messy. I found this to be problematic, as other people have to find my place and assist me in most things. It ended therefore with sorting out clothes, kitchen utensils, storage rooms and keeping the accounts. I stopped counting how many bags I have given to Fretex, for there were many. I use up lots of clothes because of drooling and dropping food. But I send them there because I know they cut up textiles and use what can be salvaged.

I also get sweaty and clammy from synthetic materials. I get clammy when it’s warm, and freeze easily when it’s cold. Because of this I have decided to switch to only cotton and wool products, those being also more elastic and comfortable against the skin. It is not always easy to find clothes without synthetic materials in stores. Even as a woman in the middle of my fifties, I am interested in clothes, makeup and well-being. The body changes for the good and the bad with age. Therefore I am in the middle of a change in style, and I am trying to find makeup, creams and suitable products both for body and age.

Although I do not like to admit it, my physical disability plays a large role when I am to choose clothes and style. I will use the advice I got from Laila Bakke, and keep searching for some more good tips. In the process of reorganizing my apartment I found the patterns I was given, for certain clothing items cannot be bought in a store – they have to fit the disability and the daily use of an electric wheelchair. In addition to that, the clothes need to be elastic. This is the link with the information about patterns.

I also drool a little, and therefore use lots of scarves to avoid doing laundry all the time, which I still have to do quite a lot of. I freeze and sweat out of nowhere, something caused by the disability and, also, little by little, by age. Here is a radio clip about climaterium.

The hardest for me is to find a good classic style. A style that is classic without being old fashioned or looking like old lady’s clothes 🙂 . I do not want to sink into an old track suit just because it is the simplest either. Not that I have anything against track suits. I love “chill” clothes, as they are called today. But it should be a choice to sit at home sometimes to sit in front of the computer, blog and watch Netflix, HBO or other streaming pages. In other words, to chose to wear the track suit without this being dictated by my disability. Tips about clothes, makeup and style suited to both age and disability are most welcome.

Throwing out old makeup and cleaning among accessories: In the tidying process I was so focused on using up old rests of creams and cosmetics before investing in new ones, that my skin and hair had to suffer for it. Sure, it saved me money, but afterwards I had to buy expensive products to repair the damage done to both my skin and hair. So even though I am no makeup expert and try to be eco-friendly and economical, I wish to advise all my readers to check the expiration date before using a product.

Kitchen utensils: I have also thrown away some old kitchen utensils. I have begun collecting breakfast- and lunch sets with good edges and handles that can be used by everyone without seeming too much like “medical equipment”, as a friend of mine put it. Here is the cutlery, the cups and the plates.

Now that I was in the swing of things, I also used my assistance to reorganize all binders and documents, review incomes and expenses from 2016 and 2017. With this in mind, I set up a spreadsheet and a budget for 2018. On top of that, I am soon done sorting documents, diplomas and other documentation which is important to keep organized. Both because it is convenient to find when I need it, and so that those assisting me won’t have to be involved in more private information than necessary. In this manner, I have, as work leader, a clear view of my own personal archives.

Maybe not everyone understands why all this cleaning and reorganizing has been so important to me. From 2018 on I will reap the fruits of the work done last year. By cleaning here and there I found what could and should be put out of my mind, and what I should go in for.

My PA has made it possible to do some tidying in soul, body and house. It gives me the opportunity to tidy up, arrange and plan just the way I want it inside the frames of my arrangement. Last year I found out that I had had a PA for 20 years. I discovered this by reading an article I had written in the CP magazine, which I found thanks to doing the cleaning (the article is to be found in the Norwegian version of this text).

I had the PA agreement first through the municipality, then through Uloba from 2001 on. At the time like today, the battle was about freedom and equality for people with physical disabilities. It is about the freedom to live, not only to exist. This battle has also been about citizen controlled personal assistance, as you can see with the text from the CP magazine from 1998, which we must continue fighting for. As I have tried to emphasize in this text, my PA arrangement has made it possible for me to go through all this cleaning process, for the good and for the bad.

Lovise63, or Maiken if you want.

(Translated by Solveig)